Tankene flakser
vilt rundt
i overfylt hode.
Jeg er i tankene,
ikke her
hvor jeg eksisterer.
Tankene tar meg med,
til steder
jeg ikke vil være.
Et mørkt rom
av farer
og skumle feller.
Der er jeg,
i tankene
mens tiden går.
Forbi meg
suser minuttene,
dager og uker forsvinner.
Apatisk følger jeg
det som skjer,
det som kalles livet.
Livet suser forbi
uten at jeg klarer
å ta del i det.
Jeg bare er,
eksisterer,
fortapt i egne tanker.
«Våre liv er det tankene våre gjør det til.»
Marcus Aurelius