Jeg klikket meg innom en av bloggpostene VG i dag hadde anbefalt. En god måte å bli kjent med andre bloggere på. Der kom jeg over innlegget til innlegget til snart 20-år gamle Sandra Helen som er sykepleierstudent. Et politisk innlegg om hennes holdning til abort.
Hun går klart ut med at hun er imot abort. Jeg synes holdningene hennes er en smule sneversynt. Hun er heldigvis så nyansert at hun skjønner at enkelte kvinner som er utsatt for voldtekt eller incest vil ha problemer med å fullføre svangerskapet. Det er mange abortmotstandere som ikke har den forståelsen engang. Så jeg er glad for at hun skjønner såpass.
Likevel blir holdningene hennes litt lite gjennomtenkte. Og det er lett å skjønne at dette er skrevet av en som verken har gjennomført en abort eller har barn selv. Jeg har selv et barn. Jeg vet hvordan det er å gå gravid i 9 måneder. Jeg vet hvordan det er å føde et barn. Jeg vet hvordan det er å være mor. Men, jeg har også tatt en abort. Det er mange år siden nå. Og det var rett og slett fordi jeg hadde et så vanvittig kaos i hodet til at jeg kunne ta på meg ansvaret det er å bli mor.
Det er så mye mer til debatten enn det bloggeren tar opp i sitt innlegg. Hun henviser til at de som vil slite med å forsørge barnet sitt kan få hjelp. Og de som ikke ønsker å beholde det kan benytte seg av adopsjon. Joda, det er alternativer. Det kan ikke motsies.
Det jeg savner er nyansene i debatten!
La oss starte med det grunnleggende: Det er faktisk ikke alle som tar abort som har slurvet med prevensjonen. Det er derimot et faktum at intet prevensjonsmiddel er 100% sikkert uansett hvor perfekt det benyttes. Så hvis man skal være 100% sikker på å ikke bli uønsket gravid, så må man faktisk leve i sølibat. Beklager kjære Sandra Helen! Sexlivet mitt får du ikke!
Videre så er det et grunnleggende menneskerettighetsprinsipp at man skal få bestemme over sin egen kropp! Da kan ikke en politiker med gode intensjoner bestemme at min kropp skal benyttes til surogati i 9 måneder for personer som er uønsket barnløse fordi jeg ikke lever i sølibat. For igjen, det er ikke sikkert jeg kan klandres for den uønskede graviditeten. Selv om jeg hadde kombinert x antall prevensjonsmidler under samme runde i høyet, så er man ikke 100% sikker. Beklager kjære Sandra Helen! Du får ikke lov til å bestemme over kroppen min!
Dette er for meg to grunnleggende prinsipper!
Så er det de som er utsatt for voldtekt eller incest. Disse må i alle fall få valget selv. Og de skal få valget helt uten fordømmelse eller moralsk pekefinger. Å tvinge de til å gjennomføre et svangerskap i en slik situasjon kan være ekstremt destruktivt for deres psyke. Det kan rett og slett skade dem for livet!! Og tenk på barnet. Er det snakk om incest, så kan barnet ha store fysiske skader ved fødsel. Rett og slett på grunn av innavl. Og om barnet er så heldig at det ikke har fysiske skader, så har man alle ettervirkningene. Det skal mye til for at mor klarer å elske det barnet ubetinget. Barnet er selvfølgelig uskyldig, men det er også en påminnelse om et grusomt minne. Og hva sier man til barnet den dagen det spør etter far? Skal man fortelle at far var en kriminell, egoistisk drittsekk som voldtok moren hans? At bestefar ikke er noen bestefar men en jævel som også er faren? Eller skal man tvinge disse kvinnene til et liv i løgn for å beskytte barnet? Kjære Sandra Helen, har du tenkt over dette?
Så har du alternativet med å hjelpe de vordende mødre. Det er ikke alltid snakk om økonomiske problemer, selv om det kan være grunn til abort. Man skal tross alt ha muligheten til å forsørge barnet de neste 18 årene. Minst! Økonomi finnes det alltid en løsning for. Tro meg, det vet jeg alt om!! Det finnes også andre årsaker til at man ikke ønsker eller kan forsørge et barn. Man kan ha sitt å slite med psykisk. Man kan ha fysiske utfordringer som gjør svangerskapet komplisert, eller i verste fall livsfarlig for mor. Eller de fysiske utfordringene gjør at man ikke klarer utfordringene det fører med seg å ha et barn i hus. Barn krever som sagt mer enn mat på bordet, klær på kroppen og en seng å sove i. Det krever mye av deg fysisk og psykisk. Det er også de som ikke har de omsorgsevnene det kreves å være mor. Alt kan ikke løses ved litt rådgivning på det offentliges regning! Kjære Sandra Helen, skal du tvinge disse til å bli mødre? Skal du tvinge disse barna til å vokse opp under slike forhold?
Joda, det pekes på adopsjon. Men her har jeg to svært sterke betenkeligheter. Uansett hvor lite man ønsker seg et barn, så skjer det noe i det øyeblikket man innser at det gror et liv i magen. Det gjør faktisk det! Og tenke seg da til at denne kvinnen skal være tvunget til å bære barnet frem. I 9 måneder skal hun lære å kjenne barnet. Kjenne det vokse til i hennes mage. Kjenne det som en del av seg selv. Påtvunget, men likevel. Så må hun gi fra seg barnet fordi hun ikke har omsorgsevne. Så lenge man ikke har vært gravid og båret frem et barn, så skjønner man ikke dette. Man skjønner ikke hvilke følelsesmessige prosesser som skjer i en kvinne under en graviditet. De skjer ofte på grunn av hormoner. Hormoner som er nødvendige for at barnet skal vokse, og derfor ikke kan gjøres noe med. Kvinnen vil knyttes til barnet fysisk og følelsesmessig selv om hun vet hun ikke skal beholde det. Kjære Sandra Helen, begriper du hvilke påkjenninger dette vil påføre disse kvinnene?
En annen betenkelighet er at enkelte kvinner ikke burde bære frem barn. Det er rusmisbrukere, alkoholikere og andre kvinner med skadelig livsførsel. Skal disse også tvinges til å bære frem barnet? For barnet vil kunne påføres store fysiske skader gjennom svangerskapet. Og barnet kan bli født dypt avhengig av de rusmidler og stimulanser mor benyttet under svangerskapet. Det er ikke sikkert barnet en gang vil ha en sjanse her i livet. Og det er vanvittig naivt å tro at disse kvinnene kan innelåses og skjermes for sine vaner gjennom svangerskapet. Rusavhengige skaffer seg sin rus uansett hvor de er! Kjære Sandra Helen, skal disse «frøene» tvinges til å starte livet som skadede rusmisbrukere?
For all del… Jeg skjønner at det må gjøres en holdningsendring. Abort er ikke et prevensjonsmiddel! Og det skal ikke benyttes slik heller. Det er en påkjenning å gå gjennom en abort. Men, løsningen er ikke at en gjeng med sterke meninger skal sitte i et politisk forum å bestemme hva som er rett og galt for alle landets kvinner!!
Så sitter jeg alltid igjen med et spørsmål ingen abortmotstander har klart å svare meg på: Er det ufødte barnets potensielle liv verdt mer enn morens? Hvis man skal påtvinge alle gravide kvinner å gjennomføre svangerskapet, så er det nettopp det man sier. Fordi man ikke tar hensyn til de psykiske plager mor kanskje må slite med resten av livet hvis hun går for adopsjon. Eller man påtvinger en livsvarig forsørgelses- og omsorgsbyrde på en kvinne som ikke ønsker det. Er hennes liv så lite verdt? Er en kvinne verdt så lite i dagens samfunn at politikk skal bestemme hvordan de skal leve resten av sitt liv? I så fall vil jeg se kalkylene for hvordan dere regner ut denne verdien! For i min verden så er et liv et liv. Og intet liv er verdt mer enn et annet!
Min kropp! Mitt liv! Min avgjørelse!
Bildet er herfra
********************
På grunn av antall kommentarer, så har jeg dessverre ikke mulighet til å svare. Derimot vil jeg komme med en del generelle presiseringer…
Mange av dere peker på mitt argument om at et liv er et liv. Dette står jeg for. Derimot så kunne jeg forklart en ting litt nærmere. Det er en vesentlig forskjell mellom morens liv og fosterets liv. Et foster (dvs innenfor de lovlige rammer vi har for abort i dag) er ikke levedyktig. Det er avhengig av morens liv for å kunne eksistere. Morens liv og eksistens er derimot allerede fullverdig, fordi dets eksistens er selvstendig og uavhengig.
Jeg har heller aldri uttrykt at jeg mener at abort er ok som et prevensjonsmiddel. Det jeg derimot har uttrykt er at det ikke finnes det prevensjonsmiddel som er 100 % sikkert. Så i følge abortmotstandere så må kvinner som ikke ønsker barn eller evner å få barn deler av livet avstå fra sex. Fordi det er ansvarlige for det menneskeliv som skapes fordi medisinsk vitenskap ikke kan skape et prevensjonsmiddel som er 100 % sikkert! Selv om jeg skulle benyttet alle verdens prevensjonsmidler samtidig, så vil det uansett ikke være 100 % sikkert. Det eneste sikre prevensjonsmiddelet er sølibat.
Jeg er for at vi skal ha selvbestemt abort. Jeg synes også at alle kvinner som er usikre i forbindelse med om et svangerskap skal avbrytes skal få mulighet til å snakke med den profesjonelle ekspertise hun måtte ønske – leger, sykepleiere, psykologer, sosionomer osv. Kvinnen skal ha mulighet til å ta et frivillig og veloverveid valg. Men, det skal være HENNES valg å ta! Fars rolle er også viktig, men den debatten tar jeg gjerne i et annet innlegg.
De som er imot abort anbefales også å lese kommentaren fra Kari Jaquesson. Hun kommer med et veldig viktig poeng: Hvordan tilstandene vil bli dersom abort forbys. For abort har eksistert i lange tider, og vil alltid eksistere. Derimot vil vi få tilstander som er livsfarlige dersom aborter gjøres om til illegal virksomhet. Ønsker vi en slik utvikling?
Det som trengs er derimot en holdningsendring. Selvbestemt abort skal ikke være en enkel utvei. Det skal ikke være et prevensjonsalternativ. Det skal være en siste utvei fordi som av personlige grunner ikke kan eller vil bære frem barnet. Et medisinsk unntak. Men ikke et unntak som fordømmes. Det skal ikke være noen moralsk pekefinger over dette. For INGEN av de som fordømmer vil noensinne vite hele historien bak valget. Dere fordømmer meg fordi jeg skrev at jeg har gjennomført en abort. Jeg skrev vagt om grunnen… Men, INGEN av dere kjenner hele årsaksbildet, og kan derfor ikke fordømme.
TONER AV TANKER 
438 svar til “Jeg forbeholder meg retten til å bestemme over egen kropp!”
Morsomt hvordan alle som er imot abort allerede er født…
Regner du en bakterie på mars som liv, men ikke et foster med hjerte som et liv?
Ja, det er din kropp. Men det som vokser inni deg er ikke din kropp. Du mener vell ikke at du er din kropp, er din mors kropp ?
Dersom en organisme ikke er i stand til å leve på egenhånd så er det ikke liv. Et embryo er ikke liv, en blastocyst er ikke liv, et foster er ikke liv – de er potensielle liv, men de er helt avhengige av sin vertsorganisme for å kunne utvikle seg. Altså er de parasitter.
en nyfødt baby er heller ikkek i stand til å leve på egenhånd. Hvorfor da ikke åpne opp for drap også etter fødselen?
En nyfødt baby er istand til å opprettholde eget liv ved å ha egne fungerende indre organer. Der er ikke avhengig av en spesifikk person for å holde livet igang og kan derfor ivaretas av andre enn den gravide. Det er derfor ikke nødvendig for en person å ofre liv og helse for å opprettholde babyens liv
Bare et spørsmål. Er personer med svekket nyrefunksjon ikke et liv fordi de trenger dialyse? Er folk med diabetes ikke et liv fordi de er avhengig av insulin?
nå er det altså slik at menneskekroppen legger til rette for dette livet, ved å tilpasse seg på en rekke måter, hormonelt, blodtrykk osv. kroppen ofrer litt av seg selv og sin egeninteresse for å verne om dette livet,
da blir ordet parasitt direkte misvisende.
Kjære deg, LES innlegget en gang til.
Etter å ha lest dine spm. får jeg en følelse av at du ikke helt har skjønt hva hun egentlig mente. Kanskje du bør lese gjennom innlegget en gang til. 🙂
Er du vegeterianer?
Dersom du er helt alvorlig med disse holdningene, kan du på ingen måte uttrykke deg slik med mindre du er vegeterianer. Alt annet ville vært grusomt hyklerisk.
Er du motstander av antibac?
Bra og gjennomtenkt innlegg. Er så enig, så enig.
Å drepe uskildige barn, fordig noen har gjort deg vondt…
Er det eneste alternativet?!
Det er ikke et barn før det er i stand til å leve utenfor morens liv. I motsatte tilfelle er jeg massemorder hver gang jeg ronker.
Sædcellene dine er ikke starten til et barn. Det trengs faktisk eggceller for at det skal skje…
ganske enkelt svar på det der, som jacob sa: Dersom en organisme ikke er i stand til å leve på egenhånd så er det ikke liv. Et embryo er ikke liv, en blastocyst er ikke liv, et foster er ikke liv – de er potensielle liv, men de er helt avhengige av sin vertsorganisme for å kunne utvikle seg. Altså er de parasitter.
Bare et spørsmål.
Er spebarn ikke et liv fordi det er avhengig av andre?
Er personer med svekket nyrefunksjon ikke et liv fordi de trenger dialyse? Er folk med diabetes ikke et liv fordi de er avhengig av insulin?
Er trafikkskadde som er lamme ikke et liv fordi de er avhengig av hjelp?
Er pensjonister på sykehjem ikke et liv fordi de er avhengig av hjelp?
«Er spebarn ikke et liv fordi det er avhengig av andre?
Er personer med svekket nyrefunksjon ikke et liv fordi de trenger dialyse? Er folk med diabetes ikke et liv fordi de er avhengig av insulin?
Er trafikkskadde som er lamme ikke et liv fordi de er avhengig av hjelp?
Er pensjonister på sykehjem ikke et liv fordi de er avhengig av hjelp?»
Nå blander du snørr og barter her.
Alle de du nevner her har blitt født, de er ute av morens kropp og er ikke forbundet med hennes kropp i det hele tatt lengre! Derfor er de å betrakte som liv, som selvstendige individer. Det er ikke et foster! Et foster er ikke noe selvstendig liv!
Rent biologisk sett defineres det faktisk som liv.
Liv defineres ved det at det har et selvreplikerende arvemateriale. Dette er årsaken til at virus, for eksempel, ikke defineres som liv.
Et embryo er derimot et VELDIG primitivt liv. Langt mer primitivt enn livet vi serverer på middagsbordet uten store moralske betenkeligheter.
Abort er ikke drap! Da ville det vært drap å fjerne en svulst også, og det er det ikke. Abort er å ta bort noe som ikke er levedyktig utenfor den kroppen det har blitt etablert i. Altså er det ikke drap. Og ja, kvinnens kropp er viktigere og mer verdt enn noe foster.
Har man frivillig sex uten prevensjon, så får man ta kosekvensene om man blir gravid. Er man ikke klar for barn så vet man det før man har sex og burde ha brukt prevensjon.
Og så når prevensjonen ikke virker som den skal selv om den er brukt helt riktig, hva da? Nei, abortmotstandere bør heller stikke fingeren i jorda og innse at abort har forekommet til alle tider. Uansett om det har vært forbudt eller ei, så har kvinner alltid funnet metoder for å avslutte svangerskapet, noen ganger med døden til følge, eller med stor risiko for egen helse. Er det virkelig så mye bedre? Nei, da er det bedre at aborttilbudet finnes og at det er selvbestemt.
Hm.. Flertallet av de som har tatt abort har faktisk brukt prevensjon, brukt hodet, vært klar over at de ikke er klar for barn på forhånd – og DERFOR brukt prevensjon. Men så har det seg sånn at prevensjonen ikke er 100% sikker. Om du har fått 3 barn og føler det holder, og i tillegg har lite penger og er veldig mye sliten, og du har sex med mannen din MED prevensjon, og så blir du gravid. Hva gjør du da?
Skuffet over hvor lite kommentarer du har fått her, Tone!
Utrolig bra skrevet innlegg, med substans, dybde og ikke minst med et nøytralt synspunkt i utganspunktet.
Stå på 🙂
Hei!
Du trekker frem Sandras unge alder og drar i tvil om hun har nok livserfaring til å stå inne for de meningene hun har eller om hun faktisk har rett til å uttale seg. Det som er saken her er at dette er et verdispørsmål og ikke en konklusjon en nødvendigvis bygger under med erfaring og livsalder.
Det spørsmålet du hopper elegant bukk over er følgende:
1. Når blir dette «barnet» i magen et menneske og innehar rettsvern?
2. Ut fra spørsmålet over, hva burde en øvre grense for abort være?
Ser du, dette handler ikke om at «vi» skal bestemme over din kropp eller seksualitet. Det handler rett og slett om å opprettholde ett menneskeVERN. Det handler om at ditt hjerte begynte å slå da du var 5-6 uker gammel, at da du var innenfor abortgrensen i dag hadde du hår og negler.
Til og med norsk arvelov annerkjenner fosteret som en godkjent arving, altså et menneske med rettigheter.
Arveloven`s § 5
§ 5. Arveret tilkommer den, som lever ved arveladerens død, eller som er avlet forinden og senere bliver levende født.
Å være mot abort handler om å verne om livet og verne om dem som ikke kan si ifra og ta vare på dem som er komt i en vanskelig situasjon(les mor). Det handler ikke om en fordømmende finger, en ukjærlig hånd som avviser. Tvert imot.
Håper du kan gi meg noen svar på spørsmålene ovenfor.
Ha en fin kveld/natt!
«Å være mot abort handler om å verne om livet og verne om dem som ikke kan si ifra og ta vare på dem som er komt i en vanskelig situasjon(les mor). Det handler ikke om en fordømmende finger, en ukjærlig hånd som avviser. Tvert imot.»
Jo, det handler om en fordømmende finger og ukjærlige hender som gir blaffen i kvinnen! Gå heller ut og ta deg av de barna som allerede er født og som har det vanskelig. Når dere abortmotstandere har sørget for at ingen fødte barn lengre lider, kan dere med hånden på hjertet si at dere ikke viser fordømmende finger og ukjærlige hender. Ikke før.
Vi definerer heldigvis ikke verdien av et liv ut i fra hvorvidt hjertet slår eller det har begynt å produsere elementer av kreatin.
Med det standpunkt er vi nødt til å tømme matbutikkene for alle produkter som ikke er vegetariske.
Det er enkelt å definere når noe kan regnes som et menneske. Man vurderer den nevrale utviklingen, samt fosterets evne til å overleve utenfor livmor. Det er fint å sakse av noen uker fra denne grensen, dog. Man blir da liggende på rundt tyve uker.
Kanskje lese den paragrafen en gang til – kun når dette fosteret etterpå blir født at det har rettigheter. Loven tar dermed høyde for muliheten for abort/spontanabort/dødfødsel…..
Takk, det er viktig med tydelig stemmer rundt dette, for rettigheter er ikke hogget i stein. Kvinners rett til abort svekkes i svært mange land der det til nå har vært lovlig og tilgjengelig. USA er et slikt land, Russland er på gang. Der er Kirke mektigere enn på lenge, og nå angriper de homofile, neste ut er livmoren – den skal nok under ”guds hammer” ganske snart. I nære land som Polen, Irland og Malta er abort forbudt. De rike kan dra utenlands og ordne dette, de fattige tyr til farlige illegale aborter.
Antallet aborter har vært stabilt her hjemme. Det er ikke slik at når abort er lovlig og tilgjengelig så fyker tallene i været. faktisk er det flest aborter der det IKKE er lovlig/tilgjengelig. Prisen er blodig med tusenvis av kvinner som dør i verden hvert år. FN’s tusenårsmål om mødredødelighet kan ikke nåes uten at abort gjøres tilgjengelig og lovlig.
Sykepleierstudenten som skrev det omtalte innlegget er en KrF politiker. KrF ønsker egentlig å fjerne retten til selvbestemt abort (de kaller det «Vern av liv») men de tør naturlig nok ikke flagge det så høyt. Hun er også veldig lur (kanskje ikke bevisst). Hun skriver at hun er mot abort, men lar være å si at hun ønsker å forby det.
Vi må passe på – vår egen fruktbarhet er det VI som bestemmer over – ingen andre!
Jeg har blogget om dette en rekke ganger – senest: http://karijaquesson.blogg.no/1322040482_selvrderett.html
Ja, for reglane i Russland har vore noko å strekke seg etter…
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/27/424623.html
At dette vert stramma inn skulle berre mangle, all den tid ungar kan overleve før denne alderen nevnt i artikkelen.
Abort handlar om eit spørsmål, det er om/når fosteret skal reknast som eit menneske eller ikkje.
Er det eit menneske så held ikkje dine argument. Er det ikkje eit menneske, så er det klart abort skal vere lov.
Så sykepleierstudenten er en KrF politiker? Og hun er så «lur» at hun ikke sier at hun vil forby abort? For du har registrert at KrF vil det? Hva mener du med å skrive det? Betyr det at hun har en ond agenda? At hun ikke er til å stole på? Betyr ikke det at hun er politiker at andre har så stor tiltro til henne at de gjerne ser at hun taler deres sak? Å prøve å trekke hennes innlegg i tvil med slik hersketeknikk synes jeg er usmakelig.
Hei Kari!
Når mener du grensen går der fosteret blir et menneske med dertil rettsvern?
Det er enkelt å definere når noe kan regnes som et menneske. Man vurderer den nevrale utviklingen, samt fosterets evne til å overleve utenfor livmor. Det er fint å sakse av noen uker fra denne grensen, dog. Man blir da liggende på rundt tyve uker.
Og hva er galt med at noen er KrF politiker? Vil det si at hennes meninger bare er ekstreme i følge deg? Og det er ikke bare kristne som er mot en løs holdning til abort. MANGE deler hennes tanker om at noen må snakke for det lille mennesket inne i magen. For det er en spire til liv som er bare et fantastisk mirakel fra første stund. Selv om du stod fram og fortalte om at du tok abort fordi det ikke passet deg å bli gravid er ikke det sikkert at du gjorde det rette. Kanskje det rette for deg hvis du sitter med skylappene på. Men hva med livet i magen? Hva hadde det mennesket gjort i dag? Det hadde vært like levende som meg og deg så sant ikke det hadde blitt en spontanabort.
Og basere politikken sin på en 2000 år gammel fordomsfull og voldelig eventyrbok er absolutt en smule uvørent og den slags holdninger og løgner eventyrboka har må absolutt bekjempes den boka kan ikke bestemme over ens egen kropp selv om de relgiøse hadde foretrukket det sånn.
Hadde de forfatterne av nevnte eventyrbok fått det som de ville hadde det vært forbudt og pisse uten og holde greia med en grilltang og onannering hadde blitt straffet med døden er jo trossalt 300 millioner potensielle liv som går rett i kleenexen.
Hva med deg ? har du mensen ? da er det vel stor fare for at du skyller ut et liv (eller er det flere ?) en gang i måneden hva hadde alle disse menneskene gjort idag ?
for det første er ikke sammenhengen mellom antall aborter og loven entydig. Det er flere sosioøkonomiske faktorer som gjør seg gjeldende når man skal sammenligne antall med lov, så ikke bland kortene. En annen ting er at man går ikke nødnvendigvis tilbake til steinalderen selv om loven endres. Det er et argument som blir direkte håpløst. Skal vi slippe fritt alt som pr. idag oppleves som farlig og kan ha dødelig utgang av årsasker som påbud/forbud? eksempelvis narkotika? poenget er å se fosteret som et liv med rettigheter, ikke KUN som en del av mor. Du bestemmer over egen fruktbarhet (nok en gang blander du kortene) men når du først har valgt å bruke fruktbarheten til aktivitet som gir liv, så må du også kunne ta konsekvensen av dette. Og når du selv ikke tar ansvaret for det livet din fruktbarhet har laget, må vi sikre livet på andre måter. Ingen må fortelle meg at 15.000 aborter årlig i Norge har en trist historie bak seg, eller årsaksforhold i nødvendighet. Det handler om mors egiosme, frihet til å leve som hun vil uavhengig av egne handlinger og total ansvarsfraskrivelse.
Petter, har du tenkt over konsekvensen av å gi et ennå-ikke-levedyktig foster retten til liv?
En fullgått graviditet og fødsel er langt mer hasardiøst før liv og helse enn en tidelig abort (Ikke forveksle med senaborter, da er det tungtveiende grunner om abort innvilges)
Hvem skal bestemme hva som er akseptabel risiko for en gravid som ikke ønsker barnet men likevel skal tvinges? Selv i Vest_Europa dør kvinner fordi graviditeten ikke medførte stor nok fare for livet før det faktisk var for sent å redde mors liv.
Det å velge abort er også å ta ansvar
når du har tatt to aborter og skryter av dette til VG, og i tillegg mobber overvektige folk med at de er feite i følge avisene, er det nok mange som tenker at du er litt fåkka i hue
Applaus!
Jeg leste selv det blogginnlegget og ble regelrett sjokkert og sint over det hun skrev. Det er helt klart at hun ser debatten i svart-hvitt.
Jeg er en kvinne i ett heterofilt forhold. Jeg er da utsatt for sjansen for å bli gravid, for jeg lever ikke i sølibat.
Jeg tar pillene mine bortimot religiøst og bruker kondom med, fordi jeg er livredd for å bli gravid,
Jeg er hva man på engelsk kaller childfree, det betyr at jeg ikke ønsker meg barn i det hele tatt. Det ville derfor vært knusende både for min psyke og kroppslige følelse om jeg da skulle bli tvingt til å fullføre en graviditet.
Det er godt å vite at man har en vei ut om man skulle bli gravid når man absolutt ikke ønsker det. Selv vurderer jeg sterilisering når jeg blir «gammel nok».
En ting jeg trakk frem i mitt svar til Sandra var om hun var klar over hvilke konsekvenser det vil få hvis vi får et abortforbud.
Vi har vel alle hørt om bakgårdsaborter med kleshengere?
Det vil ikke nødvendigvis bli i en bakgård med en kleshenger nå om dagen, men det vil likevell bli utført ‘ulovlige’ aborter, av uautorisert personell i uhygieniske og farlige omgivelser. Det er ikke til å unngå! Dette er ikke noe jeg ønsker meg iallefall.
Abort er og forblir et nødvendig onde.
Hvis du absolutt ikke vil ha et barn så er det ikke noe i veien for å sterilisere seg. Da slipper du bivirkninger av piller og alt surr en putter i kroppen sin. Jeg hadde gjort det hvis jeg var deg i hvert fall. Når jeg er ferdig med å få barn, skal mannen min få «kutte strengen» i hvert fall. Orker ikke pes med piller og annet.
Hvorfor er det mannen som skal «kutte strengen» og ikke du som kan sterilisere deg? For meg virker det veldig motsigende at du ikke vil ha flere barn, men vegrer deg for at du må gjøre et inngrep.
Du undervurderer hvor stort et steriliseringsinngrep for en kvinne er.
I tillegg er ikke dette typisk noe man tillater for veldig unge kvinner, av åpenbare årsaker.
Heldigvis påvirker ikke dine forskrudde holdninger andres rett til å gjøre hva de måtte ønske med SIN kropp.
Snu på det. Se for deg at jeg ikke synes du er verdig å bære barn (og jeg kunne med største enkelthet argumentert for det dersom jeg ville), og fordi jeg «synes» det, så s kulle jeg tvangssterilisert deg eller tvangsabortert fostrene dine.
Høres ikke det forskrudd ut?
Nesten like forskrudd som å tvinge noen til å føde eller sterilisere seg, ikke sant?
«Er det ufødte barnets potensielle liv verdt mer enn morens», spør du? Nei, men det er heller ikke MINDRE verdt, et liv er et liv UANSETT, like fullverdig som det ditt er. Jeg er HELT imot abort! Hvis folk tok mer ansvar for handlingene sine så slipper man også å havne i en slik vanskelig situasjon som det en uønsket graviditet er. I tillegg syns jeg hele innlegget ditt er skrevet i en vemmelig og nedverdigende tone, om det er fordi du så gjerne ønsker å forsvare at du har tatt et liv eller om du bare ikke tåler at folk har en annen mening enn deg vet jeg ikke.. Jeg er iallefall helt enig med Sandra Helen, jeg er mor selv og vet hva jeg snakker om, jeg ville aldri vært så egoistisk og kaldhjertet at jeg drepte barnet mitt bare fordi det ikke passet inn i livet mitt akkurat der og da. Det er noe som heter å ta konsekvensene av det en gjør, er man klar for å ha sex så får man søren også være voksen nok til å ta de eventuelle konsekvensene av det også…!
hva med de som ikke har tatt valget selv? hva med voldtekter og incest..jeg ville aldri ønske på min verste fiende at dem måtte bære frem en unge som er et resultat av en voldtekt fra sin egen far for eksempel. noen ganger skjønner jeg bare ikke at de som er imot ikke kan se dette! det er bedre at en abort blir utført enn at et menneske for et drålig liv pga moren valgte å la dem hvertfall få leve.. har hørt en forferdelig historie om en jente på 2 år som ble voldtatt og misbrukt til de grader av både moren og faren sin at hun til slutt døde av skadene. da syns jeg det er bedre at den bitte lille klumpen blir abortet framfor å få et forferdelig liv.
Egoistisk og kaldhjertet fordi man velger å fjerne en celleklump? Du synes kanskje synd på kreftceller også, du?
Og det er ikke nedlatende at du skriver på den måten der? Det er et langt mer aggressivt innlegg du skriver. Du skriver at en celleklump uten fuksjonelle organer, hjernekapasitet og fullstendige lemmer er mer verdt enn en allerede fungerende person. Du sier du vet hva du snakker om fordi du har fått et barn, Du har tydeligvis ikke fått barn på en tid det ikke passer. Da det ikke passer er da ingenting er på plass etableringsmessig. Du er kanskje mitt i studiene, du har kanskje netopp fått deg en flott jobb som kan gi deg gode fremtidige muligheter som da også kanskje sikrer en flott barndom til dine fremtidige barn, kanskje du er arbeidsledig, ufør, sliter psykisk, kanskje du er altfor ung og har hatt et uhell (vet du hva, det kan skje! og man trenger ikke å straffes livet ut for det, ikke minst straffe ET BARN for det). Det er mange grunner til at det ikke passer i livet, og stol på meg, det er BEINHARDT da det ikke passer! Jeg har hatt en abort, og en levendefødt. Aborten tok jeg da jeg var 18 år, med kjæresten min jeg da bare hadde vært sammen med i 2 måneder. Jeg hadde netopp blitt godkjent på Musikkdesign på Norges kreative fagskole, og skulle begynne til høsten. Vi brukte kondom, men vi hadde et uhell. Nesten alle i min familie har blodsykdommen Lidens, så jeg tør ikke ta p-pillen. Jeg valgte da å ta abort.Jeg viste at det barnet ikke kom til å få det noe godt, jeg var redd og jeg hadde masse på tallerken som trengte å tygges først. Det var utrolig tøft, og anstrengende å ta abort, og ikke for et sekund tro at det er en enkel løsning. Jeg slet en del etterpå, men jeg angrer ikke. Men da jeg fylte 19, fant jeg ut at jeg skulle begynne på pillen. Jeg gjorde det, men jeg hadde ikke gått lenge nok på det, og ble gravid igjen. Kjæresten min var i militæret, noe som var en veldig følsom situasjon, jeg var fortsatt sårbar etter den forrige aborten og hadde det veldig tungt. Jeg var fortsatt på musikkskolen, og ingenting passet nå heller. Jeg bestilte en abort men klarte det ikke denne gangen. Og for å være helt ærlig, har det vært på både godt og vondt. Jeg kan ikke en gang begynne å si hvor tung vei det har vært! Jeg og barefaren slo opp da gutten var 8 måneder gammel, jeg bodde alene for første gang ute i studentpermisjon uten nåla i veggen. Det tok lang tid før jeg fikk penger fra nav og satt igjen med et hus jeg og barnefar hadde kjøpt, men stod i min eie. Og det har fortsatt å være en kamp etter det. Leve på trygd og ekstrahjelpjobber, gjøre alt i huset på egen hånd, ha barn mitt i trassalder mens du prøver å konsentrere deg på viktige eksamener, ryggproblemer etter fødsel, psykisk utmattelse, spisetrøbbel, jeg har ikke hatt en kjæreste siden vi slo opp og gutten fylte nå 3 år. En fantastisk søt gutt som varmer et hjerte, men fytti helvete å tøfft det er. Jeg hater ikke å være mor, men det er fryktelig, fryktelig tøft, og ja jeg skulle ønske jeg kunne skjøvet det litt frem i tid. Ikke våg å si at det ikke trenger å passe i livet, for det gjør det. Jeg ser på mine feil som uskyldige, og absolutt ikke en dagbok for en løstøs som er sløv.
Å at ansvar for sine handlinger, som f.eks. å ha sex, handler ikke nødvendigvis om å «ta konsekvensen» og beholde barnet. Å bli gravid, og å kunne ta et reflektert valg der man innser at man ikke er egnet som forelder grunnet psykiske/fysiske problemer er således også å vise ansvar. Om man bringer frem et barn man ikke er i stand til å ta hånd om er uansvarlig, du vil kunne skade barnet. Barnet kan ende opp med store psykiske problemer, og disse barnene kan igjen bli personer som begår fryktelige handlinger (Dette skjer riktignok bare en liten andel, men jeg trekker dette frem som eksempel).
«Er man klar for å ha sex, så er man voksen nok til å ta konsekvensene» Det er det verste tullpratet jeg har hørt. La oss si at du har en datter på 13 som frivillig har sex og blir gravid. Er hun dermed voksen nok til å ta seg av og forsørge sitt barn ?
Kjære Lisa Karin.
Er du motstander av kjøtt og antibac også? Vi tar livet av liv HELE tiden, ofte langt mer avansert liv enn et foster på <12 uker. Jeg har ingen tro på at alle abortmotstandere er vegeterianere, således er de aller fleste abortmotstandere hyklere.
Jeg vil si et par ting til deg Lisa Karin (selv om det sikkert ikke får deg til å skifte mening). Jeg var 17 da jeg ble gravid. Jeg ble kjempeglad. Jeg var altfor ung og uerfaren men valgte å beholde barnet. Idag er han litt over 2 år og alt har gått fantastisk. Jeg har brukt p-piller og kondom helt siden vi startet igjen etter fødselen. For 1 år siden kjære deg, ble jeg gravid igjen. Jeg hadde tatt alle pillene mine og gjort det jeg skulle. Jeg hadde ikke klart å vært to-barns mor idag som 20 åring. Jeg går på skole, har ikke like høy økonomi som alle andre, og jeg har det lille livet mitt for meg selv en sjelden gang. Jeg valgte å ta ta abort. Jeg gråt hver eneste natt og det var det verste jeg har måttet velge. Det gjør ikke meg til et dårlig menneske fordi jeg gjorde det. Jeg tror jeg hadde vært et dårligere menneske om jeg hadde beholdt barnet. Med tanke på at jeg ikke hadde klart å gitt barnet like mye som det fortjente. Så skjerp deg, pass på hva du sier og bruk hue neste gang før du pøser ut med sånt. Du tenker kanskje at folk finner ut at de er gravide, begynner å le og drar til sykehuset og fjerner ungen? Virker nesten sånn.. Det var tøft. Men en dag når jeg er klar for neste barn skal jeg gi det barnet alt den trenger og det vil gjøre meg til en god person.
Bare en liten tanke i kveldens mørk og mulme. Jeg har lest gjennom alle argumenter både på denne bloggen og krf-politikerens. Selv er jeg for selvbestemt abort. Argumentlisten har allerede blitt lagt fram utallige ganger, så jeg ser ikke poenget med å gjenta i det uendelige.
Til abortmotstandere ja utiklingen på et lite foster har kommet langt i uke 12. Men jeg vil si at så lenge legevitenskapen ikke kan holde liv i et foster utenfor mors liv (uke 24 er vel det magiske tallet, har vel klart det helt ned i uke 20-22), så er det ikke å ta et liv, av den grunn at det er ikke levedyktig ute i den store farlige verden.
Kanskje en dag, hvem vet, har legevitenskapen kommet så langt at man kan overføre fosteret fra mors liv til maskiner som kan fortsette rugingen. Da slipper man jo problemstillingen rundt spørsmålet om man tar et liv eller ei.
Inntil da, man tar ikke livet av noe som ikke kan leve på egenhånd.
Det er en ting som alltid slår meg med abort-debatter – og det er de mange hysteriske innleggene fra menn…
Hvorfor i all verden legger dere menn dere oppi noe som ikke rammer dere og som dere ikke har noe med? Den dagen dere kan bli gravide kan dere bestemme over deres egen kropp og hva dere vil gjøre med den, men så lenge dere ikke kan det får dere bare pent respektere at kvinner bestemmer over sin egen kropp. Helt uavhengig av hva dere måtte mene om den saken.
Det der er det kvalmeste jeg har hørt. Menn har da vell like mye å si i saken de ? en graviditet er like mye menns ansvar som kvinnens, for all del, jeg sier ikke at mannen skal ene og alene bestemme om fosteret skal bli ett liv eller ei, men de har ABSOLUTT noe å komme med på den fronten. Men at du sier dette tilsier bare at du er like trangsynt og ødelagt som mange andre her i verden, få dæ ett nytt perspektiv på saken, for med den tankegangen der får du meg til og lure på om kanskje du skulle vært «abortert».
Dersom en mann følte at han hadde retten til å tvinge meg til å ødelegge min kropp og utsette meg for livsfare, så kan du banne på at jeg hadde resiprokert ved å trykke en vannmelon med armer og bein igjennom urinveiene hans.
Selvfølgelig har ikke menn noe de skulle ha sagt når det gjelder alle kvinners rettigheter i forhold til egen kropp. Dette er snakk om fremmede menn som føler de har noe de skulle sagt om fremmede kvinners kropp.
Si vi går ut i fra at mannen ikke er fremmed. Dersom jeg ble gravid, og min mann ville beholde det, så kunne vi diskutert det, men dersom jeg på ingen måte ville bære frem barnet så ville han måttet respektert det. Det ville han også gjort. Han er da ikke psykopat heller.
Nei menn har ikke noe de skal ha sagt, det vil si, de kan godt få yttre sin mening, men ikke mer. Det er klart at i et fungerende parforhold så diskuterer man beste løsning for begge, men det er til syvende og sist kvinnen som bestemmer. Sånn må det være eller så kan, i teorien, menn tvinge kvinner til en abort de ikke ønsker.
Menns generelle, bastante anti-abortmeninger er verdiløse
Helt enig med deg, veldig bra innlegg !! er så glad for at jeg bor i Norge når det kommer til denne saken..men kjenner jeg blir redd bare ved tanken hvis selvbestemt abort faller bort. Det er som å ta et steg tilbake til steinalderen………..Det er holdningene om abort som må gjøres noe med, ikke reglene om det! Hvis Sandra vil ha noe politisk å jobbe med så kan hun jobbe for mer prevansjons undervisning i skolen og skape riktige holdninger rundt det
Jeg kunne godt ha reist til Afganistan som soldat i den Norske hær og drept et dusin talibansoldater før frokost hver dag, men jeg ville aldri ha skadet et barn i mors liv. Det å drepe et barn i mors liv er etter min mening det absolutt verste man kan gjøre.
Jeg er ingen søndagsskolegutt, jeg har gjort endel ting i mitt liv som man ikke bør gjøre, og som folk flest vil synes er riktig ille. Det er alikevel for bagateller å regne sammenlignet med å drepe et barn i mors liv.
Hva vet vel du?
Hun skriver mye bra om hva det følelsesmessige med å være gravid gjør,
hvis ei jente på 14 blir gravid i dag, så er ofte 14 åringer idag ikke i stand til å ta seg av, og heller ønsker ikke å oppdra dette barnet! hvilket liv vil et uønsket barn få? skal denne 14 åringen måtte gå igjennom alle de følelsesmessige utfordringene som kommer med å være gravid? Mener du det er forsvarlig?
Hvorfor mener du at kvinner ikke skal få bestemme over sin egen kropp, og sitt eget liv?
Hvordan kan du mene at «talibansoldater» er mindre verdt enn et foster? Har ikke de også vært et barn i mors liv? Er ikke de fullverdige mennesker? Menneskerettighetene slår fast at ALLE har rett til liv. Skal ikke gå inn på mine meninger om abort, men at noen kan si at et ufødt barn er mer verdt enn et født, voksent menneske er sykt, og grunnen til mye elendighet. Respekt for liv må gjelde ALLE liv, ikke bare ufødte.
På hvilken måte er en 10 uker gammel celleklump et barn? I hodet ditt?
Og på hvilken måte er det din sak? Du er ikke en kvinne og kommer aldri til å måtte stå i det valget uansett!
Enn hvis «barnet i mors liv» blir en talibansoldat i sitt voksne liv? Da ville jo du ha drept hun/han likevel…..
Blir bare oppgitt når jeg leser folk slenger rundt store ord som drap og mord når det kommer til abort. Tror dere virkelig at dere kommer noen vei med det? Tar dere ikke seriøst en gang når dere slenger slike ord rundt for å tvinge et poeng gjennom, og drar dere bibelen eller andre religøse poenger inn må jeg bare le hånlig før jeg ignorer hele innlegget. Jeg støtter selvbestemt abort 100% (er 22 år gammel og bærer av et Y kromosom). Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hva jeg mener om abort, men holder meg kort.
Og for å svare på det noen har stilt spørsmålstegn ved så sier jeg at for min del, så er ikke et foster et menneske, ikke til å begynne med. Det er en liten klump celler som ikke er langt på nær levedyktig, og det tar lang tid før det blir det. Jeg er fornøyd med abortloven slik den er nå med selvbestemt abort frem til 12. uke, og etter 12. uke gis det tillatelse av en nemnd hvis ett av flere kriterier er oppfylt, som f.eks voldtekt, incest eller fare for morens helse eller liv.
Men for min del kunne man flyttet grensen for selvbestemt abort til uke 20, for som sagt mener ikke jeg at et foster er et menneske. For meg er det ett menneske å regne når det er i stand til å leve utenfor moren. Og enkelte studier har vist at mellom 0 og 10% av fostere overlever når de er ute av moren i uke 22 (med intensiv medisinsk støtte), mens i uke 20 er sjansen 0%.
Men som nevnt tidligere, jeg er godt fornøyd med hvordan abortloven fungerer i dag, 12 uker er god tid for et par eller en kvinne å bestemme seg om de vil ha barnet eller ikke.
Hei!
Når jeg spør om genser for abort, kommer alltid argumentet om «når det er levedyktig». Men når er et barn levedyktig? Det er like avhengig av en mor etter fødsel og mange år til, før det er levedyktig. Så for min del holder ikke argumentet vann…
Min mor vil sikkert hevde jeg fremdeles ikke er levedyktig…
Joda, men du puster og kan leve utenfor mors liv i det du er født, og jeg beklager som mann så har du ingen stemme rett, du har faktisk i mine øyne ikke lov til å ta stilling til spørsmålet engang, du har INGEN forutsetning for å forstå hva spørsmålet handler om, DET er ikke svart hvitt, det er snakk om et ANNET liv og, nemlig moren sitt. Hvorfor skal du, som mann kunne mene noe som helst om hvordan kvinner skal leve livet sitt??
– Til Lyspera –
Største makkverket jeg noensinne har hørt! Du vet at det ikke kan bli barn uten mannens sperm? Vet du det? Mannen er faktisk 50% av det barnet som vokser i magen. Det er selvsagt kvinnen selv som til syvende og sist har det siste ordet og tar avgjørelsen….MEN FOR POKKER….
» jeg beklager som mann så har du ingen stemme rett, du har faktisk i mine øyne ikke lov til å ta stilling til spørsmålet engang, du har INGEN forutsetning for å forstå hva spørsmålet handler om, DET er ikke svart hvitt, det er snakk om et ANNET liv og, nemlig moren sitt. Hvorfor skal du, som mann kunne mene noe som helst om hvordan kvinner skal leve livet sitt??»
For å strekke det til det ytterste: Dette er feminisme på sitt ALLER værste!!! Det er damer som deg som får meg til å unngå dere som svartedauen!
I ett normalt forhold er både MANN og DAME 50/50 ansvarlige for frivillig sex og mulig graviditet. Kvinnen skal ta det endelige valget, men mannen skal da for helvete ha noe å si han også?!?!?! SKJERP DEG!
Det forbløffer meg alltid at folk ikke evner å se forskjell på det parasittiske liv og et med selvstendig respirasjon og sirkulasjon.
«Videre så er det et grunnleggende menneskerettighetsprinsipp at man skal få bestemme over sin egen kropp!» skriver bloggeren. Gjelder ikke dette det lille barnet som vokser inni moren?
Medisinsk så er det klart at et foster ikke er en del av kroppen til moren. Men det vokser i et hulrom inni moren. Om man er villig til å se på dette så objektivt som mulig, i fysiologisk og medisinsk forstand, så er det helt umulig å være for abort. Slutt å skylde på kirke, KrF osv. Hva har det med saken å gjøre? -En unnskyldning for å ikke tørre å se sannheten i øynene selv.
Er det et problem for deg å fjerne noe som reellt ikke er noe?
Det er ikke noe før i uke 12 det er regnet som et liv, jeg syns det og er feil, for så lenge fosteret ikke kan leve på egenhånd, så er det ikke et fullverdig liv.
Og frem til det så er det ikke å TA ET LIV for livet eksisterer ikke! det kan ikke leve uten en livmor, da kan mor gjøre som hun vil mener jeg!
Artig. Jeg er lege under spesialisering i obstetrikk og gynekologi, og sett i lys av det jeg vet om fysiologi og medisin – eller «i fysiologisk og medisin forstand» som du liker å kalle det – synes jeg det er helt umulig å være i mot abort.
Jeg spesialiserer meg som nevrobiolog, og som Ida sier, sett i lys av det jeg vet om fysiologi og medisin (og ikke minst nevral utvikling i fosterstadiet) – synes også jeg det er helt umulig å være i mot abort.
Problemet med slike tanker som: vil bestemme over egen kropp er lite gjennomtenkte tanker.Det er jo ikke kvinnens kropp det her er tale om, men en helt annens kropp, en liten babys kropp. Det er den lille babyens kropp som blir drept, ikke kvinnens. Abort er i tilegg forbundet med ikke en liten risiko for både dødbringende indre blødninger hos kvinnen, en for alltid skadet livmor, som gjør at senere svngerskap vil kunne gi for tidlige fødte barn, kvinner utsettes også for risiko for andre fysiske skader. I tillegg må vi ikke glemme den skyldfølelsen som kvinnen vil måtte bringe med seg resten av livet, hver gang de ser et barn som kunne vært på samme alder som deres aborteterte barn – det er også påvist en rekke psykiske lidelser etter abort. Ikke alle blir registrerte, for kvinnen lider gjerne i det ensomme rom i stillhet med sin egen anger. Ved å la kvinnen selv stå ansvarlig og skulle ta valget alene, er fra samfunnets side en ansvarfraskrivelse.
Dårlig økonomi er ikke på langt nær god grunn nok til å drepe et annet menneske. Et lite forsvartløst menneske. Det er det det er snakk her.
«Det er jo ikke kvinnens kropp det her er tale om, men en helt annens kropp, en liten babys kropp. »
Det er på dette tidspunkt ikke en baby. Det er et embryo, og er på det nevrale stadiet til en sjøagurk. Som spesialiserende nevrobiolog har jeg ingen moralske betenkeligheter med abort, ei heller har jeg noen sinne møtt en lege eller biolog som er det.
Jeg har større moralske betenkeligheter med å spise storfe. Det er i det minste et følende og avansert liv.
» Abort er i tilegg forbundet med ikke en liten risiko for både dødbringende indre blødninger hos kvinnen, en for alltid skadet livmor, som gjør at senere svngerskap vil kunne gi for tidlige fødte barn, kvinner utsettes også for risiko for andre fysiske skader.»
Disse sannsynlighetene er forsvinnende små i forhold til sannsynlighetene for varig skade ved svangerskap. Slutt nå med skrulleriet.
«. I tillegg må vi ikke glemme den skyldfølelsen som kvinnen vil måtte bringe med seg resten av livet, hver gang de ser et barn som kunne vært på samme alder som deres aborteterte barn»
Jeg har tatt abort, og jeg ville tatt ti til dersom det var nødvendig. Jeg har absolutt ingen skyldfølelse for dette på noen som helst måte. Om noe så er jeg SJELEGLAD for at jeg ikke fikk barn med tufsen jeg var sammen med i tenårene da uhellet oppsto. Tanken gir meg angst.
» det er også påvist en rekke psykiske lidelser etter abort.»
Nei, dette er skrull og misbruk av statistikk. Det er ikke påvist noen psykiske lidelser for kvinner som tar abort. Det er derimot påvist psykiske lidelser hos kvinner som blir UØNSKEDE GRAVIDE, enten de tar abort eller ei.
Uansett er dette kvinnens ansvar. Du skal ikke nekte meg abort bare fordi du innbiller deg at jeg ville fått psykiske plager av det. Det får jeg demonstrativt ikke i det hele tatt.
» Ikke alle blir registrerte, for kvinnen lider gjerne i det ensomme rom i stillhet med sin egen anger.»
Og så har man alle de som er SJELEGLADE for at de fikk ta abort, og som ville hatt psykiske plager dersom de ble tvunget til å bære frem barnet. En evident faktor på alle verdens kanter der abort er ulovlig. Skal du frata min rett til abort fordi du tror at ingen takler det? Narr meg ikke til å le.
» Ved å la kvinnen selv stå ansvarlig og skulle ta valget alene, er fra samfunnets side en ansvarfraskrivelse.»
Så fordi du innbiller deg at jeg ikke takler ansvaret for min abort, så vil du frata meg alt ansvar og TVINGE MEG TIL Å FØDE? Hva feiler det deg? Dette er soleklare psykopatiske trekk.
«Dårlig økonomi er ikke på langt nær god grunn nok til å drepe et annet menneske. Et lite forsvartløst menneske. Det er det det er snakk her.»
Nei, det er snakk om et embryo. Man blir ikke unnfanget som et tenkende og følende menneske. Det er en grunn til at utviklingen tar ni måneder for å nå det mest primitive funksjonelle stadiet, og ytterligere et par og tyve år for å nå det fullstendig voksne stadiet.
Dersom du var klar over hvor primitivt et embryo på under tolv uker var, ville du, i likhet med de aller fleste av verdens nevrobiologer og leger, hatt mindre betenkeligheter med abort enn en kjøttbasert middag.
ville bare skrive under på denne. er ikke hverken biolog eller lege, men har tatt en abort og angrer ikke.
takk og lov for vår rett til å selv bestemme over våre egne kropper.
Kjempebra innlegg! Blir så glad når noen kan ordlegge seg så godt 🙂
Jeg har selv ikke barn og har heller aldri tatt abort, min samboer og jeg er flere år sammen og kunne snart tenke oss barn, noe som vi gleder oss veldig til! Selv er jeg sykepleier og har som jobb å gjøre det beste for menneskene rundt meg, jeg ser hvor viktig det er å egne meninger og ta egne avgjørelser!
Ei god venninne av meg tok abort som 16 åring da hun hadde det helt for jævlig før hun møtte sin nåvrende mann, Dette føler jeg var helt rett avgjørelse da hun hadde hatt store vanskeligheter for å ta vare på dette barnet på den tiden, nå er hun lykkelig gift og har 3 nydelige barn 🙂
Jeg er helt enig med dette innlegget. Det er kvinnen SELV som skal bestemme, ingen andre. Om hun tar feil valg så må hun leve med dette resten av livet, men det er uansett hennes valg! Ingen mannlig politiker på 50 år skal sitte og bestemme hva en ung kvinne skal gjøre med sin kropp og sitt liv! Hvis du er imot abort så kan du bestemme å ikke ta abort når du blir gravid, men hvis jeg blir gravid så får jeg bestemme!
Jeg er så enig. Jeg har et barn og venter nå mitt andre hvert øyeblikk. Jeg mener til en grad at er man økonomisk i stand til å ta vare på et barn får man ta konsekvensen om man blir gravid. Samtidig skal man også ha tid og energi til å ta vare på alle barna.
Jeg og min mann er heldige og blir lett gravide. Han rister boksern og vips der satt’n gitt. Det tok to eggeløsninger på to barn. Jeg kan ikke/vil ikke gå på noe p-preparater pga mye brystkreft i familien, så her går det i kondom. Så langt har vi ikke hatt noen uhell med at den har sprukket og vi har vært veldig forsiktige. Men skulle jeg bli gravid igjen blir det abort. Jeg klarer ikke et svangerskap til. Jeg blir fullstendig energiløs i mesteparten av svangerskapet, bekkenløsning, barn fra før som ikke sover, jeg sover ikke, etc etc. Jeg har ikke samvittighet ovenfor mine allerede eksisterende barn til å påta meg ansvaret for enda et barn. Og jeg vet utmerket godt gangen i utviklingen av et foster så beslutningen er jo ikke enkel, men jeg ser på den som nødvendig for min lille familie.
Så der har du en annen vinkel på ufrivillig graviditet… Når noen er så fruktbare at man blir gravid ved å se på bokseren til mannen… Når man da er så forsiktig man bare kan, men likevel blir gravid. Jeg syns faktisk at det også er god nok grunn til abort(dog som du sier skal ikke abort brukes som et alternativ til prevansjon. Så jeg planlegger at mannen skal en tur til doktorn,men det blir ikke før om noen år).
Dette er en kommentar til dere som har kommentert, og er i mot abort:
Flere av dere bærer sterkt preg av å ha skjønt hva teksten til Tone handler om, og så latt følelsene rase ut på tastaturet. Dere maser om at «[…]hvis folk tok mer ansvar for handlingene sine så slipper man også å havne i en slik vanskelig situasjon som det en uønsket graviditet er.» og «[…]er man ikke klar for barn så vet man det før man har sex og burde ha brukt prevensjon.»
Unnskyld meg, altså, men jeg mener da så tydelig å huske at hun skrev – som korrekt er – at ingen prevensjonsmidler er 100% trygge. Jo, de er tilnærmet 100%, men hvert år er det ca. 100 kvinner i Norge som blir gravide – til tross for bruk av prevensjon.
Å kalle en abort å «drepe et uskyldig barn» er kanskje en av de tingene som traumatiserer de som står i situasjonen abort/ikke abort aller mest. Du er ikke en morder når du velger å ta abort. Du er en morder dersom du tar livet av et barn som er født (og må jeg få påminne – når jeg sier «morder», snakker jeg om å gjennomføre et kaldblodig drap med våpen eller håndkraft, ikke noe à la å trekke ut kontakten fra en respirator). Selvfølgelig er ikke abort en form for prevensjon, selv om vi alle har hørt et og annet rykte (som kanskje til og med inneholder noe sannhet) om at unge jenter i et eller annet område, muligens i en helt annen verdensdel, bruker abort som nettopp prevensjon. Men er det slik i Norge i dag? Er det et voksende problem? Eller er vi kanskje bare redde for det vi hører, fordi det virker så fælt?
Så må jeg få spørre dere om noe:
Verden er ikke svart-hvitt. Som også Tone nevnte, er det ikke bare å finne ut at du er uønskelig gravid, og så bare slå på telefonen til «adopsjonssentralen» og så fikser de alt, og graviditeten bare suser forbi uten noen kvaler eller følelser eller traumer; det byr på mye mer, og gjør det hele ofte mye vanskeligere. Poenget mitt er – har dere tenkt over hva det vil si at noen blir uønskelig gravid? Kan dere kanskje forstå at det betyr mer enn «å, shit, dette passa ikke, jeg skal liksom på ferie i Karibien på termindatoen»? Vel, det er neppe dette som er grunnen.
Det jeg ville kalt et mord – et sosialt mord – er å bære fram et barn til et liv du ikke kan gi det. Er du 14 år gammel uten noen form for støtte rundt deg, hva gjør du da? Ja, NAV kan du få penger av, og fosterhjem og avlastning og hele pakka. Men hva med skolegangen din? Hva du har gjort med ditt liv, har helt klart noe å si for ditt barns liv. Så hvis du står der, 16 år gammel, med en 2-åring på armen og null utdanning i baklomma – ja, hva kan du gi barnet ditt da? Barnet vokser opp med masse foreldre, dine fosterforeldre, sine fosterforeldre, barnevernet (som antakeligvis er tilstede pga. deg, ikke babyen)?
Eller hva om du er misbruker av noe slag? Er det ikke ondskapsfullt å bære fram et barn som vokser opp blant utrygge, påvirkede mennesker? Jeg har selv en nær venninne som – riktignok ikke i Norge – vokste opp flere steder med sin 16-årige mor, blant annet på bordellet moren jobbet som prostituert. Hva slags liv er det?
Dere sier kanskje at en abort er å ta et liv, men jeg sier at det heller er å spare et helt uskyldig liv, for de grusomhetene livet kan by på. Nei, abort skal ikke brukes som prevensjonsmiddel, men abort skal være et tilgjengelig valg å gå for.
Hurra! Selv om dette emnet ikke er noe å juble over så gleder meg at du faktisk sier det så enkelt som det er – “Min kropp, mitt valg”. Det er desverre slik idag at alt for mange folk der ute tror de eier retten til å avgjøre og bestemme ting i andres liv. De kan bare holde kjeft og bry seg om seg selv! Og skal de sitere bibelen kan de begynne med “hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget øye?”. Og det at de ikke klarer å lese hva du skriver, men velger å tolke sitt eget svar viser bare hvor snevert syn de har på saken. Det er bare du som leser som velger hva slags tonefall du leser det med. Om du allerede har bestemt deg at dette er noe du ikke vil assosieres med så er det jo soleklart at stemmen i hodet ditt vil være nedvergende. Jeg synes det kommer ganske klart frem at du ikke ser på det som prevensjonsmiddel! Så jeg klapper igjen for deg, du sier det mange ikke tørr og jeg er så enig med deg.
Kvinner har ikke kjempet i over 200 år for å få lov til egene avgjørelser for at andre folk skal nekte dem det mest personlige valg her i livet!!
Sjokkert over å lese at folk setter sitt eget sexliv over et fosters rett til liv.
javel, men da er du jammen ikke mye gjennomtenkt stakkar..
Og jeg er sjokkert over du er sjokkert over en ting du slett ikke har noe med å gjøre.
Dersom et menneskes liv er truet har det alt med meg å gjøre.
«Dersom et menneskes liv er truet har det alt med meg å gjøre.»
Men et foster er ikke et menneskeliv. Derfor angår det deg ikke.
Si meg. Spiser du kjøtt?
Det holder nå Neurtric 😉 Vi vet alle nå hvor du vil med storfekjøttet ditt. We got the point! Har du ikke annet en den snusfornuftige vitenskapen din? Hvor er refleksjonene dine? over menneskeverdi? Over ett lite barns behov? Hvor er tankene dine om livets opprinnelse og sjelen i ett hvert menneske…uansett stadie eller alder? Kutt nå ut den udugelige storfekjøtt sammenligningen du kvesser mot oss i 30 innlegg.
Massevis av interessange innlegg både for og imot her nå……»Storfekjøtt» og at vi mennesker også «bare er kjøtt» greia er rett og slett ikke en av de.
til «Lyspera» –
«javel, men da er du jammen ikke mye gjennomtenkt stakkar..»
Jo faktisk…..han virker faktisk genuint mer gjennomtenkt enn deg. Innleggene dine virker jo direkte «hule» for å si det mildt. Jeg dømmer deg ikke for noe, og jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg svarer utifra det jeg vet om deg…og det er det du skriver her.
Kom gjerne med et fornuftig argument…..Men å påstå at en kar er «lite gjennomtenkt» basert på et innlegg som jo hadde et synlig poeng…..Det sier vel seg selv?
Ha en riktig god kveld 😉
Jeg har heldigvis aldri måttet ta abort, men jeg ville gjort uten å blunke om jeg plutselig ble gravid. Jeg bruker p-piller, men plutselig så skjer uhellet allikevel.
Alle som tar abort har en grunn til det, min er at jeg har alvorlige psykiske problemer, virkelig alvorlige psykiske problemer. Og jeg er tungt medisinert, tenk på hva det gjør med et foster. Så om jeg skulle valgt å bære frem et barn ville jeg måttet legge meg inn og gå uten medisiner, og tenk på hva DET hadde gjort med et foster, alle de stress hormonene som ville rast gjennom kroppen min hele svangerskapet, og alle påkjenningene selvskading, belteseng, isolat osv vil påføre meg og derfor også barnet. Så samme hvordan du snur og vender på det ville jeg skadet barnet mitt ved å bære det frem.
Pluss på at mine problemer mest sannsynlig er arvelige, så om jeg hadde adoptert bort et barn ville jeg fortsatt sannsynligvis dømt barnet mitt til å vokse opp med alvorlige problemer, og til å vokse opp som kasteball i psykiatrien.
De siste 5 årene har jeg lagt meg opp penger til å sterilisere meg, for å minske sjansen for at jeg blir nødt til å ta abort enda mer, men selv det er faktisk ikke helt sikkert. Men det er aldersgrense på sterilisering i Norge, så jeg må vente to år til.
Jeg er for liv, ikke for fødsel. Det betyr at jeg mener at om du ikke tilby barnet ditt de beste sjanser så er det urettferdig mot barnet å bære det frem. Jeg kan nok bare tilby barnet mitt det samme helvete som jeg lever og har levd i, og det fortjener ikke et uskyldig vesen. Så jeg har heldigvis ikke måttet, men om jeg må så må jeg.
Utrolig bra reflektert og skrevt :)) Tror grunnen til til at det ikke er hundrevis av kommentarer på dette er fordi du treffer spikeren så til dels mitt på hodet.Spørsmåla er blitt besvart.Ikke mere å si.. Å det skjønner folk.At det kanskje er verdt å tenke igjennom dette nok en gang.For du har ett poeng 🙂 Til dere som er mot abort.Tenk !!!
Jeg er en som har tatt abort mange år siden.Og den RETT skal jeg beskytte helt til jeg dør.Jeg vokste opp på diverse institusjoner.ingen lærte meg verken om sex eller prevensjon.Jeg ble misbrukt av diverse menn fra jeg var 13 år gammel.(Menn skal ikke i det hele tatt diskutere dette,det er ikke deres sak!)
Jeg klare å få meg på den rette veien TROSS ALT.Jeg er 34 år gammel nå og har 2 barn,mann,hus, utdanning og hele pakka.Men Gud hva jeg måtte gå gjennom i livet….Jeg angrer absolutt ingenting på den aborten jeg har tatt mange år siden.INGEN kan dømme meg for det valget jeg har gjord.Ikke alle jenter vokser opp i bra og stabile hjem.
Husk-mor er faktisk PRIMÆR og foster er sekundær.Før man tenker på fosteret MÅ man tenke faktisk på mors beste.For det er MOR som produserer barn og ikke omvendt.Takk for meg.
Andre får ikke bestemme over din kropp og ditt liv; men DU skal få bestemme over et annet lite menneskes kropp og liv? Her er det noe som skurrer, madame!
Abort er overhodet ikke den eneste løsningen på et uvillet svangerskap. Dersom du virkelig er nyansert og tar avstand fra svart-hvitt-tenkning, så tenk litt større enn deg selv og din kropp. Svangerskap dreier seg ikke bare om DEG og DINE behov og rettigheter, men også om barnet som er inni deg sine behov og rettigheter. Det spiller ingen rolle hvor ungt fosteret er; det er et foster, som betyr at det lever og er et menneskeliv i utvikling. Livsspiren er der ved befruktning!
I lys av dette og av menneskelivsets enorme verdi (uavhengig av hva som forårsaket dets tilkomst), er adopsjon et så mye bedre alternativ enn abort. Abort er enkelt og greit menneskedrap; og det spiller ingen rolle om barnet er inni eller utenfor en selv. Det er et BARN, og dreper man det, har man drept et menneske.
… At mødre skal få bestemme om barna deres får leve eller ikke alt ettersom hvorvidt det gagner dem? Nei, takk, du!
Det er ikke et annet menneskes kropp – det er en celleklump som hverken har egen sirkulasjon eller respirasjon eller mulighet for eget liv om man fjerner den fra KVINNEkroppen den lever i.
Det er IKKE et barn ved 12 uker. Les en bok og bli klok.
Hva skal til for å kunne kalle en levende klump med celler (som vi alle er) et menneske? At det skal kunne puste uten hjelp? Hva så med dem som er født med respirasjonsproblemer og konstant trenger hjelp utenfra til å puste og leve? Er de ikke skikkelige mennesker, da?
Etter min mening er ikke et menneskeliv definert ved hva det kan gjøre på egen hånd, men om livet er der. Og livet er der i en befruktet celleklump. Nei, klumpen kan riktignok ikke tenke og resonnere, men det er det heller ikke flere levende, hjerneskadede mennesker som kan heller. Hva er forskjellen? Er det greit å ta livet av funksjonshemmede bare fordi de er til bry for en selv? Er det greit å ta livet av andre fordi de hindrer en å oppfylle ens egne behov?
PS: Nei, den levende «celleklumpen» inni magen til moren blir ofte ikke kalt et barn ved 12 uker av politiske årsaker. Men jeg har lest såpass at den celleklumpen ved 12 uker er i live og er et menneske i utvikling. Ærlig talt.
Jeg har få etiske betenkeligheter med å avlive mennesker som blir født uten hjerne.
Der sa jeg det.
Og dersom et voksent, bevisst menneske valgte å brekke opp bekkenet mitt, rive opp underlivet mitt og påføre meg de smerter og skader som følger en fødsel, helt uten grunn, ville jeg hatt like få betenkeligheter med å ta livet av denne sadistiske personen. Og det selv om det er et bevisst menneske. Du kan se for deg hvor få moralske betenkeligheter jeg har med å abortere et hjernedødt embryo.
Ingenting du sier vil forandre det.
Du mangler åpenbar innsikt i et embryos utvikling dersom du tror at det verdige liv begynner på blastocyststadiet.
I tillegg presterte du å ta innleggforfatters høyst nyanserte innlegg og komme med en langt mindre nyansert respons (hun har allerede forklart hvorfor adopsjon ikke er optimalt), og samtidig innbiller du deg at din respons er mer nyansert enn hennes opprinnelige innlegg.
Du kom ikke med NOEN gode argumenter for hvorfor adopsjon er bedre, og du demonsterer en suverent dårlig forståelse for dyrs utvikling.
Neurtric, det jeg forsøker å gjøre er å stille spørsmål ved hennes og ditt eget syn på «det verdige liv». Nei, jeg har ikke noen doktorgrad i biologi; og likevel virker det for meg mer eller mindre åpenbart at en befruktet eggcelle burde anses som like verdifullt som et fullvoksent menneske. Hvorfor? Fordi det er et menneske i sitt første utviklingsstadium. Etter min mening er ikke et menneske definert ved om det kan puste eller ei, eller hvor intelligent det er, men etter hvor det kommer fra (enten det er en celleklump eller en voksen person).
På grunnlag av hvor en blastocyst kommer fra, mener jeg at slik man ville behandlet et autonomt (eller trengende), voksent menneske, er slik man burde behandle blastocysten, selv om det på daværende tidspunkt «kun» er en celleklump som etter det vi vet ikke har noen form for bevissthet som kan sammenliknes med det voksne mennesker har. Man ville for eksempel ikke anse et spedbarn som mindre verdifullt enn en fullvoksen arbeidsmann, enda de vanskelig kan sammenliknes i bevissthetsnivå. Man kan heller ikke si at et spedbarn gjør mye til gagn for samfunnet; og hva om disse barna faktisk hindrer samfunnets utvikling på sikt, og aldri vil kunne tjene samfunnet de vokser opp i? Er det greit å ta livet av dem som bare er «i veien»?
Jeg har egentlig ikke forsøkt å fremlegge mitt innlegg som mer «nyansert» enn bloggforfatteren sitt. Å være nyansert er ikke et mål i seg selv for meg. Tenk over det; det er mye vi alle kunne vært mer «nyansert» om ifølge mange, som f.eks. utslettelse av menneskegrupper (rasisme/nazisme) grunnet overpopulasjon eller andre genetiske «fordeler», eller frivillige incestuelle forhold — bare for å ta noen tilfeldige eksempler. For noen er dette noe som burde diskuteres og vurderes i et samfunn; for andre er de ikke et alternativ. Hvem bestemmer hva som er «nyansert» og hva som er for «svart/hvitt»? (Det er litt ironisk at så mange mennesker som så sterkt fremhever evolusjonsteorien med «survival of the fittest» som grunnprinsipp, også er så overbevist om visse moralske/etiske/humane prinsipper. Etter evol. teoriens prinsipp er utryddelse av de svakere i grunn det eneste rette å gjøre…)
Når det gjelder adopsjon, så er bloggforfatterens argumenter mot det (1) morens eventuelle rusmisbruk som ville gå ut over barnet, og (2) moderlige instinkter etter en graviditet. Det første argumentet er mange ganger bedre enn det andre; men å åpne opp for abort i slike tilfeller vil i alle fall ikke hjelpe moren å avvende seg rusen. Et barn kan være hennes motivasjon til å søke hjelp.
Saken er den at bloggforfatterens gjennomgående tanke ikke er fosterets beste, men hennes eget beste — og det er her feilen ligger, mener jeg. Jeg tror det er visse tilfeller i livet hvor det er til det beste å la noe(n) få dø eller enda å ta et liv. Men jeg tror ikke det er greit å gjøre det med så snart det kommer i veien for selviske motiver. Prinsippet jeg tror på er uselvisk kjærlighet der vi ønsker det beste for hverandre; og det tror jeg er et prinsipp innsatt av Gud fordi det bygger opp samfunn og stimulerer til vekst og alt som er godt og riktig og gledelig.
Men jeg tror ikke på mennskehetens «gode intensjoner». Abort er kanskje én av dem, og derfor er jeg imot lovlig abort. Det burde ikke være et alternativ like så lite som barneavlivning burde være det (enda det sikkert finnes mange gode argumenter til hvorfor det skulle være tillatt å avlive spedbarn i visse tilfeller).
Fra et humanistisk/ateistisk perspektiv er det egentlig ganske vanskelig å rettferdiggjøre human-etikk og all etikk/moral generelt, ettersom man da ofte ikke tror på noe fast, objektivt og moralsk holdepunkt (som per definisjon er Gud, ettersom konsepter som moral/etikk krever både intelligens og kunnskap). Menneskeverd kan egentlig ikke eksistere på lang sikt i et sekulært samfunn, og derfor må diskusjonen om abort handle om noe mer enn bare å fjerne en blastocyst / et foster fra morsliv for at den overhodet skal gi noen mening. Den må handle om hvor liv kommer fra, hvor vi kommer fra som mennesker. Jeg tror det er Gud.
Så i bunn og grunn vil du trykke dine religiøse vrangforestillinger ned halsen på de 70% her i landet som ikke tror på noen guddom?
Og mener du alvorlig talt at man vanskelig kan forholde seg til etikk og moral uten guddom? Virkelig?
Tror du jeg må være redd for å brenne i helvete for å ikke ville mishandle et skrikende barn? For min del går det på at jeg ikke VIL skade mennesker rundt meg, og jeg VIL ikke gjøre noen noe vondt.
Jeg benytter den fysiologiske definisjonen av et menneske når jeg diskuterer abort. Ikke en forskrudd misoppfatning som bunner i et religiøst standpunkt. Det nekter jeg å forholde meg til.
Du kan tro og gjøre akkurat hva du vil, men dine religiøse vrangforestillinger kan på ingen måte påtvinges andre. Det er psykopatisk atferd.
«Menneskeverd kan egentlig ikke eksistere på lang sikt i et sekulært samfunn, og derfor må diskusjonen om abort handle om noe mer enn bare å fjerne en blastocyst / et foster fra morsliv for at den overhodet skal gi noen mening. Den må handle om hvor liv kommer fra, hvor vi kommer fra som mennesker. Jeg tror det er Gud.»
Forøvrig tror jeg ikke du har lyst til å ha meg med i en slik diskusjon.
Mine holdninger i forhold til mennesker generelt sett er ikke noe jeg nødvendigvis praktiserer eller kringkaster.
Jeg synes ikke mennesker har noen spesiell verdi. Jeg verdsetter katter høyere enn mennesker. Jeg synes de fleste mennesker er forkastelige. Jeg synes de fleste mennesker er uintelligente. Jeg synes de fleste mennesker er onde. Dersom jeg virkelig skulle argumentert for det jeg virkelig mener angående menneskeverd, så ville jeg sagt at enkelte mennesker er mer verdt enn andre, og enkelte mennesker er så forkastelige at jeg tilegner dem negativ verdi. Jeg anser dem som en pest.
Drapsmenn, voldtektsmenn, diktatorer, kriminelle, religiøse som tvinger sine vrangforestillinger på andre.. Jeg tilegner alt slikt negativ verdi. For min del kunne det forsvunnet fra jordens overflate i dette øyeblikk.
Du mener mennesket kommer fra Gud? Og at Gud er allmektig regner jeg med? Hvordan er det da så at du ikke ser at noen ganger er det bedre for barna å returnere til Gud, istedet for å leve ett liv hvor de, enten ikke er ønsket, eller mor ikke kan gi det ett godt liv? Er det bedre at at barn lider hele oppveksten bare for å ha levd, enn å returnere til Guds side før det rekker og bli født? Tror du ærlig talt ikke at hvis Gud ville at et barn skulle bli født så hadde det blitt født uansett? Eller at hvis Gud ikke ønsket abort på jorden, så hadde det ikke vært abort på jorden? Det er viktig å huske at det som står i bibelen kan være preget av menneskelige feil, men hvis man tror på Gud som den allmektige, må man også tro på at Gud får det til slutt sånn som han vil.. Det er en mening med alt her i livet!
Alle har ett personlig valg om hvordan de vil leve livet sitt, man kan velge å gjøre gode gjerninger, eller man kan velge å gjøre onde gjerninger, man bør også ha retten til å bestemme over egen kropp, den største gaven Gud har gitt til mennesket er tross alt fri vilje.
Hvis jeg blir gravid ved ett uhell og mener at jeg ikke kan gi det barnet en god oppvekst, vil jeg heller velge å ta abort. Heller det enn at barnet skal lide fordi jeg ikke kan være god nok mor for det. Jeg ville heller aldri kunne adoptere bort ett barn, for hvor er garantien for at barnet får en bra oppvekst hos fosterforeldrene? Nei, enten kan jeg oppdra barnet mitt selv, og gi det ett godt liv som alle barn fortjener, eller så returnerer jeg det til Gud og lar han passe på det!
Tusen takk! Endelig et gjennomtenkt innlegg om abort! Om det blir slik at noen skal bestemme over min kropp, da flytter jeg! Har selv sett barn i som er blitt født av en mor som har vært rusavhengi under svangerskapet. Den stakkars gutten er i dag 9 år, og sliter med diverse vansker, depresjoner og angst. Da han selv var 6 år sa han ikke vil leve lenger og prøvde å ta sitt eget liv. Gutten ble født fordi moren var i mot abort, men den lille gutten klarte hun ikke ta hånd om Han blir i dag kastet fra fosterhjem til fosterhjem da ingen klarer å jobbe med ham. Ingen kan si denne gutten ikke vil være skadet for livet. FOR ET LIV. Hadde det vært jeg som var rusavhengi og ikke klarte å holde meg vekk fra rusen under svangerskapet, abort….
Så det du egentlig sier er at denne gutten aldri burde vært født?
Jeg synes det er på tide at de som uttaler seg i denne debatten begynner å tenke litt på alle barna som lever der ute, som «helst burde vært abortert» i følge dere. Det sitter mange slike barn der ute og de kan faktisk også lese det dere skriver. «Jeg mente det ikke sånn», tenker kanskje du. Men tenk litt på hvordan det dere sier kan bli oppfattet før dere uttaler dere om noe så alvorlig som abort.
Vi har virkelig fått et kaldt og kynisk samfunn om vi skal gå rundt og vurdere hvem som burde vært her og ikke. Ikke rart noen føler seg mindreverdige når menneskesynet er blitt så degradert.
Helt enig her HOGNE BERLAND.
Jeg er rett og slett skremt livet av etter å ha lest alle innleggene her. Noen som har ett menneskesyn som kan sidestilles med Hitler! Og disse vandrer jeg rundt med i samfunnet?!?! Jeg skjønner at folk reagerer med å forsøke å «forsvare» seg med å hudflette anti abort gruppen….Det er vel ganske få her inne som prøver å si DU FÅR IKKE LOV AV MEG Å TA ABORT. De forsøker bare å få frem at de personlig er imot abort….
Det er ikke det samme som å si at vi dømmer dere som har tatt abort. Jeg kjenner selv jenter som har tatt abort, og de er blandt mine aller kjæreste venner. Jeg simpelthen elsker dem…..De som er personlig kristne liker ikke løgn/mord/svik/stjeling/baktalelse osv osv….men det betyr jo ikke at alle de kristne «hater» alle som gjør slikt! ALLE gjør vi slikt…forskjellen er vel bare at noen oppriktig forsøker å forbedre seg og andre bare gir blaffen og tenker på seg selv.
Jeg vil også anbefale alle her å se denne dokumentaren http://www.180movie.com/
Den filmen setter moral spørsmål fra krig til abort og får deg til å tenke annerledes. Selv en komplett idiot av en nynazist mister tunge og mæle.
Ta en titt og si meg hva du syntes
Jeg må bare spørre deg, hva ville skjedd med din kjæreste om hun ble gravid og ikke ønsket barnet? Hva ville du gjort?
flytt i vei
Så mye surt oppgulp du presterer her da! Er du abortmotstander bør du pakke kofferten og flytte selv. Reis ut og ta deg av de barna som alt er født men som har det jævlig! Først når du har sørget for å hjelpe dem kan du begynne å kjempe for «det ufødte liv». Ikke før. Vi burde bare være glade for at det finnes muligheter til å ta abort!
Jeg ønsker å forsvare alle menneskers rett til liv, både de som er født og de som ikke er født. Det er vel ikke surt oppgulp! 🙂
«Jeg ønsker å forsvare alle menneskers rett til liv, både de som er født og de som ikke er født. Det er vel ikke surt oppgulp! :)»
Det er utrolig naivt, og ikke minst helt vannvittig at du tar mer hensyn til «de ufødte» enn de som alt er født. Dessuten viser du en kynisme overfor de barna som alt lever og har et forferdelig liv, siden du setter «de ufødte» høyere enn dem! Hadde du virkelig ment å være nestekjærlig, burde du ha jobbet for å bedre livssituasjonen til de barna som sulter i hjel i verden daglig, heller enn å bry deg om de som ikke er født enda.
Vil du ikke ha et barn så må du da sjønne at du må beskytte deg, du kan jo ikke ha ubeskyttet samleie for så å ta abort. Er for abort hvis det er snakk om voldtekt eller en annan sterk begrunnelse. Er ellers sterkt imot abort. Er ikke vanskelig å ta en pille hver morgen……
Og hva har du å si til oss som brukte både pille og kondom? Beskyttet ikke vi oss godt nok? Kan ikke vi få bestemme selv når uhellet først er ute?
Synes ditt syn på dette er veldig bra. Føler du begrunner alt. Abort er en vanskelig ting å bestemme seg for enten du er for eller imot. Jeg er begge deler. Som du sier, så er ikke prevensjon 100% sikkert. Jeg kjenner jeg blir så utrolig lei av alle som dømmer da spesielt unge mødre, fordi de ikke bruker prevensjon. Slik var det ikke i mitt tilfelle.. Jeg var 16 når jeg fant ut at jeg var gravid.. Ung, og ingen planer om å bli mamma!! Jeg visste at under samleiet ville jeg ikke bli mamma. Så vi brukte kondom og angrepille, ettersom jeg blir så fort paranoid. Så.. Jeg var ung, hadde beskyttet meg så godt jeg kunne, og blitt gravid. Vil noen da tvinge meg til å bli mamma, eller lempe ungen over til andre?
Nå er det slik at jeg har ungen, og hun har også verdens beste pappa. Vi får støtte til å forsørge henne. Så det ordnet seg her. Men mange andre unge ordner det seg ikke for. Sjansene øker faktisk for fødselsdepresjoner når en er ung..
Er så enig i det du sier her! Jeg går selv på en bibelskole der jeg blir hogget hode av så fort jeg prøver å si noe sånt som det her. Jeg tenker det er alt for mange som tenker svart-hvitt. Og det at kristne gjerne vil redde disse livene, jaha, hvem av de har noen gang opplevd dette? De hogger jo hodet av alle, så fort de ikke er som dem selv. Skulle trudd enkelte ble født i en boks, og kristen eller ei, det går an å se ting fra fler sider, og det å hele tiden gnåle om hva som er feil, gjør bare at folk får mer lyst til å IKKE følge det som blir sagt. Jeg elsker innlegget ditt, og kunne ikke blitt mer enig!
Det er vel veldig lett og si at man er imot abort når man ikke har noen grunn til å måtte gå igjennom det selv. Om en abortmotstander virkelig hadde en grunn og tatt abort. Hvilken unnskyldning hadde kommet da? Da ville ikke frøet vært like viktig mer. Ville du dødd for fosteret ditt? Du vet ikke hva du snakker om før du tråkker oppi det selv. Om du noen gang er så uheldig og gjør det.
Nå det gjelder dere som sier at det litte fosteret ikke er noe menneske innenfor de ukene det er lov å ta abort… så lurer jeg, når blir et menneske et menneske?
Når embryoet er 12 uker er det ca 5,5 cm langt( mye større enn et frø eller klinkekule som noen skriver ), babyen har da et annsikt med nese, munn, øyne å stemmebåndet begynner å formes. Babyen har et hjerte som slår, det har slått fra babyen var 6-7 uker. Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin.
Så for meg er det uforståeli hvordan noen har rett til å bestemme at dette livet ikke fortjener dagens lys.
Som jeg sa i en tidligere kommentar.
Jeg tenker, derfor er jeg.
Når kan man definere noen som menneske ? Jeg husker ingenting da jeg var inni mor. Tenkte jeg da ? Er jeg ett menneske da ?
Vel, jeg husker ingenting fra før jeg var 3 år, men jeg er ganske sikker på at jeg var et menneske før den tid.
Du var et tenkende og følende individ, enten du husker det eller ei.
Et embryo er derimot ikke det. I langt, langt mindre grad enn mat vi serverer i kjøttdisken.
for meg er det uforståelig at andre skal ta en avgjørelse om man skal gå gravid i 9 måneder
Du ramser opp egenskaper som finnes i langt mer avansert grad hos storfekjøttet du får kjøpt på rema uten store moralske betenkeligheter.
Tenker du over at du spiser tenkende, følende og langt mer avansert liv hver dag?
Et foster er på det nevrale stadiet til en sjøagurk. Det er ikke et tenkende, følende liv på noen som helst måte. Således mangler det alle egenskaper vi tilegner mennesket.
Jeg merker meg at abortforkjempere gjentar og gjentar at et foster er en «celleklump», en «parasitt», «et dusin celler» eller nå: en «sjøagurk». Jeg skjønner at det er behagelig å hevde at et foster verken kan tenke eller føle. Men det er ikke sant. I uke 12 er alle organer på plass, det gjenstår kun voksing. Fosteret føler smerte, tenker og kan slå kollbøtte i magen om det vil. 🙂 Det er fantastisk!
Da abortloven ble innført på 70-tallet, visste man lite om fosterutviklingen. Det er sjokkerende at abortdebatten ikke er kommet lenger i 2013 med den kunnskapen vi har i dag.
» I uke 12 er alle organer på plass, det gjenstår kun voksing.»
På hvilket faglig grunnlag hevder du noe så ufattelig tåpelig? Du taler fysiologien i mot.
Det er IKKE en eksisterende hjerne på dette tidspunkt. Det er en liten ansamling nevroner, og en påbegynnende «hjerne» på et ufattelig primitivt stadie, men langt der i fra en inntakt hjerne. Den nevrale utviklingen hos mennesker er ekstremt langsom og kompleks, og det tar lang tid før den har en hjerne som er forbi sjøkrepsstadiet.
Neutric: Kunne ikke svare på kommentaren din, så skriver her.
Det virker som om at når du snakker om uke 12, så mener du egentlig uke 3. Da er jeg i såfall enig med deg i at hjernen ikke er så godt utviklet enda.
Så treg kan virkelig ikke den nevrale utviklingen være siden legene i noen tilfeller har klart å redde barn som er født i uke 22 uten at de har fått senskader verken på hjernen eller andre organer. Minner også om at senaborter blir utført til og med uke 24 her til lands. I noen tilfeller har barna vært i live flere timer etter aborten.
Uke 12 er ikke en biologisk begrunnet grense. Den er vilkårlig satt. I andre land er det annerledes. I England tas er det fri abort til uke 24, og senaborter utføres frem til fødselen. Dette er kun basert på at loven er annerledes. Engelske barn utvikles ikke senere enn norske.
Abortgrensen i Norge definerer et menneske til å ikke ha menneskeverd før etter uke 12, bortsett fra dersom mor er i en vanskelig situasjon eller dersom fosteret har Downs, klumpfot, ryggmargsbrokk eller andre «handicap». I disse tilfeller inntrer menneskeverdet i uke 24. Dette er en ren juridisk sak og har ingenting med biologi å gjøre. Jeg ønsker å kjempe for menneskeverd fra dag 1.
Du tror at hjernen er utviklet i uke 12 fordi den er det i uke 22-23? Er du helt tett?
Er du klar over hvor mye som skjer på de ti ukene?
Nei, hjernen finnes ikke i den grad du innbiller deg i uke 12. Det er ikke et diskutabelt tema. Hvis du har noen faglig innvending så får du komme med den.
Det som virkelig er sjokkerende er at dere som «slåss for det ufødte barns rettigheter» helt glatt driter i alle de som allerede eksisterer og som lever under forferdelige forhold! Hadde dere virkelig ment noe med «nestekjærligheten» deres hadde dere heller hjulpet disse først! Men neida – de «ufødte» skal få deres «nestekjærlighet» først… Kynisme på høyt plan! Fatter ikke at dere har samvittighet til det.
Tusen takk for denne bloggen! Tror ikke det kan sies bedre!
Synes hele ditt innlegg syder av egoisme. Jeg retter ikke pekefingeren mot noen som helst som har tatt abort, samme hvilket årsaksforhold graviditeten har. Men jeg fordømmer prinsippet om rett til selvbestemt abort. Det er ikke din kropp, det er barnet ditt sin kropp. «Sexlivet ditt får hun ikke»? er sex en god undskyldning for å kunne fjerne et liv? Nei, jeg vet at det juridisk ikke er et liv, og derfor er det også så viktig å tale fosterets sak, for det har ingen rettigheter. Kvinner har deriomot mer rettigheter enn de fleste i dette landet, og de aller fleste kvinner som har sex, er også gamle nok til å vite at slikt har konsekvenser. Og disse konsekvensene må man ta, ikke skyve dem fra seg ved å fjerne «problemet» på den måten abort åpner for. For meg virker det litt som om «utav øye – utav sinn» er idèen her; man ser ikke fosteret og blir kjent med det så derfor kan det heller ikke være et selvstendig liv. Idag vet vi mer om dette enn når loven kom. Vi vet hvordan foster reagerer på smerte bl.a.
Det finnes sikkert tilfeller og situasjoner hvor de fleste vil kunne se at abort er eneste løsning. Men problemet nå er at det er hovedregelen, ikke unntaket. Og det syns jeg er på tide å gjøre noe med. Du har laget et barn med en annen person også. At han ikke skal ha noe å si fordi fosteret ligger i din magen er også ganske utrolig. Men jeg skjønner også at da må andre lover endres i tillegg.
Og jeg syns din kommentar oser av egoisme. Hvorfor legger du deg oppi noe du slett ikke har noe med? Du er ikke kvinne og kommer aldri til å måtte ta valget eller konseskvensene – så hva er greia? Tror du at du er bedre egnet til å ta beslutninger for andre mennesker enn de selv er, kanskje?
Egoismen er ute og rår ser jeg! Meg og mitt eget ve og vel er alltid viktigere enn livet til et nytt lite menneske. Dere som kaller fosteret for celleklump og sammenlikner det med kreftcelle, som sier at det ikke er noe liv før man er født og fordi fosteret ikke kan huske… Dette er selvbedrag på høyeste plan!!! Er sjokkert over å høre slike meninger! Er definisjonen på et liv når man kan tenke og huske? Eller er det når hjertet faktisk slår på en ørliten baby???
Jeg vet at prevensjon kan svikte, og det er klart at man da havner i en fortvila situasjon, men i dagens Norge så fins det faktisk hjelp å få, om det er terapi eller økonomisk hjelp det er snakk om, det fins og det hjelper. Og er man i en situasjon der det er HELT umulig å ta vare på barnet så er adopsjon en fin mulighet, selv om man utvikler følelser for den lille iløpet av graviditeten.
Men jeg tror at selv om man blir uønsket gravid og man velger å beholde barnet, så vil en ikke nødvendigvis angre senere i livet. Det gjelder så klart ikke for alle, men jeg tror veldig mange som velger fosterdrap faktisk godt kunne valgt annerledes og likevel fått et rikt (kanskje rikere) og godt liv! For barn er faktisk ikke en kreftsykdom – det er en gave, planlagt eller ei.
Dere som er mot abort bør ser til å pelle dere ut herfra og begynne å hjelpe alle de barna som virkelig trenger hjelp, før dere kjefter på de som tar abort! Det er millioner av barn verden over som sliter og har det jævlig hver dag. Bruk heller kreftene deres på å hjelpe disse enn å fordømme dem som velger abort. Vi er nemlig altfor mange mennesker på jorda allerede, så det er faktisk bare av det gode at ikke alle velger å fullføre et svangerskap.
Metron….Er du 12 år? Jeg forsøker å ikke bli for useriøs her nå, men klarer bare ikke la være å kommentere! Hvordan er det med deg da? Har du til daglig omsorg for alle som lider i kriger og som sulter ihjel? Har du tatt deg av dem? VRØVL! Med en normal norsk lønn og resurser kan de fleste av oss kun hjelpe de som er i vår umiddelbare nærhet. Vi kan hjelpe eldre med handlevogna….Gi penger til noen som mangler litt i kassakøen osv osv. Vi må gjøre det vi kan for de vi KAN hjelpe. Jeg kan ikke aleine hjelpe alle barna i verden som trenger det…..Det HÅPER jeg du skjønner?
Det samvittighetsvåset du lirer av deg her er latterlig. Folk ytrer sine meninger for og imot abort på en blogg her i Norge…..Det betyr ikke at de er hyklere slik som du fortvilet vil ha det til
«Eller er det når hjertet faktisk slår på en ørliten baby???»
Tror du mennesker er de eneste skapningene med hjerte?
Tilegner du rotter og frosker samme verdi? Hva med storfekjøttet man spiser til middag? Hvorfor protesterer du ikke for all verdens kjøttspising? Man tar jo tross alt livet av noe med et hjerte, og som er langt mer avansert nevralt sett enn et embryo.
Synes det er fantastisk hvor alle beskriver de psykiske plagene med å «måtte gjennomgå en graviditet», men å drepe barnet i magen er ikke en psykisk belastning? Hvorfor er det i det hele tatt et argument?
Hvorfor ikke da møtes på midten? I dag har alle rett på abort om de ønsker det, og det BLIR brukt som prevensjonsmiddel. Det er der problemene ligger hos de fleste som er imot abort.
Hva da med at man må få godkjennelse fra fastlege om man vil ta abort? For tilfeller med incest, voldekt osv.
Har selv termin om noen dager og har ei datter fra før. Hadde egentlig ikke tatt stilling til retten til abort selv før jeg var på ultralyd da min eldste datter var 12 uker og min samboer fikk beskjed om at uansett «uhell», prevensjonsmiddel, alder og situasjon vi er i, så blir ikke abort et alternativ for meg. Synes også at de som skal utføre en abort bør få se barnet sitt før de fjerner det. De har faktisk lagd det selv og bør derfor også se hva de kvitter seg med, kanskje de som bruker abort som prevensjonsmiddel tenker seg om en gang ekstra neste gang.
mvh
ei som setter pris på sine barn
Noen sa det bedre enn meg:
«I’ve noticed that everybody that is for abortion has already been born.»
og
«Late-term abortions, especially when the baby survives, but is then killed by starvation, neglect, or suffocation, show once again the link between abortion and infanticide. The time to stop both is now.»
og
«We will never recognize the true value of our own lives until we affirm the value in the life of others.»
Regan hadde godt formulerte utsagn om abort.
Abort er drap. Bør det være ulovlig drap? Det får være opp til andre.
Reagan hadde flinke folk som fortalte ham hva han skulle si – dessverre var flesteparten av dem hysteriske motstandere av kvinners frihet til å bestemme over egen kropp.
Folk som ikke aner hva det er kaller det drap. Kan hende burde man sette seg bedre inn i sakene før man gaper.
Hva er abort da? Fjerning av celler? Som å fjerne en kreftsvulst? Hvis det ikke er drap hva er abort?
Det er intet fullverdig menneske som tas bort ved en abort. Det er ikke noe selvstendig liv, ikke noe som kan puste eller leve uten å være fysisk koblet til og få næring gjennom en annens kropp. Dap forutsetter at det er et selvstendig individ, som puster og lever helt uavhengig av næringstilførsel gjennom en annens kropp. Derfor er ikke abort drap. Det er stort sett mest kristne og andre gudetroende som kaller abort for drap.
Metron:
Du har nå sagt hva abort ikke er, altså drap, men hva er så abort? Og videre: Hva er et » fullverdig menneske»? Hvis definisjonen din er «noe som kan puste eller leve uten å være fysisk koblet til og få næring fra en annen kropp» er da komatøse mennesker et fullverdig menneske? De lever strengt tatt ikke på en annens kropp men de trenger hjelp til å leve frem til de våkner opp.
Abort er altså ikke drap fordi det kun er kristne og andre gudstroende som kaller abort drap og du mener at det er noe som heter «fullverdig menneske» og de som ikke er «fullverdige mennesker» kan bli drept eller terminert eller abortert eller hva du velger å kalle det?
Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke helt vet hva jeg synes om abort, men jeg vet hva jeg ikke liker… Abort forkjempere. Ikke fordi de kjemper for en «kvinnes rett til å bestemme over egen kropp» men det vulgære snevre menneskesynet de ofte lar ligge til bunns i saken.
«Hvis definisjonen din er “noe som kan puste eller leve uten å være fysisk koblet til og få næring fra en annen kropp” er da komatøse mennesker et fullverdig menneske? De lever strengt tatt ikke på en annens kropp men de trenger hjelp til å leve frem til de våkner opp.»
Men komatøse er født! De har kommet ut av en annens kropp en gang i tiden. Derfor er de mer selvstendige enn et foster. De er også adskillig mer utviklet enn et foster.
«Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke helt vet hva jeg synes om abort, men jeg vet hva jeg ikke liker… Abort forkjempere. Ikke fordi de kjemper for en “kvinnes rett til å bestemme over egen kropp” men det vulgære snevre menneskesynet de ofte lar ligge til bunns i saken.»
Og jeg liker ikke abortmotstandere som setter «det ufødte livet» over kvinnen. Det er det snevreste og mest vulgære menneskesynet jeg vet om! Det å sette «det ufødte liv» over alt annet er inhumant og respektløst både overfor den gravide og ikke minst overfor alle de barna som alt er født og som lever miserable liv. Og dessverre er det mest gudetroende som står på den siden i all sin «nestekjærlighet» og «godhet».
Men kjære «METRON» da……Det er helt åpenbart at det lyser egoisme av innlegget ditt. MEG MEG MITT MITT! Hva er det verste som kan skje med en dame som blir uønsket gravid? Det er ikke blitt mange tragiske dødsfall av det iallefall. Å bli gravid er ingen sykdom. Joda det er belastende for kroppen, men kvinnen er faktisk konstruert fysisk OG psykisk for å takle graviditet og fødsel. Påstår du noe annet er du rett og slett…dum…..sorry.
Når man så har blitt gravid uten sin egen vilje, så forstår jeg at motivasjonen og hele graviditeten blir svært mye vanskeligere….men det gir jo ingen kvinne rett til å fjerne det som gror i seg…..Om noen her kaller det «celleklump» eller «embryo» eller hva pokker dere mener.
Har man den rette innstillingen vil man uten tvil være istand til å ta godt hånd om barnet sitt. Med lite penger og ressurser ….UTEN tvil!
Til slutt vil jeg gjerne slenge ut en påstand jeg har tenkt litt på:
Lysten driver verket og den er roten til allt som er galt i verden idag. Tenk over det ……Analyser allt som har vært tragisk og vondt i menneskenes tidsalder. ABSOLUTT ALLT bunner i at ETT menneske «VIL HA».
Dersom noen faktisk hadde snudd trenden og brydd seg om hva mine venner/naboer/medmennesker trengte så hadde verden vært et bedre sted….tror jeg iallefall
Jeg er for abort. Jeg er for å kunne bestemme over min egen kropp.
For over 30 år siden ble en tenåringsjente gravid. Hun ble rådet til å ta en abort. Hun valgte på trass å la være, selv om barnefaren ønsket at hun skulle ta en abort. Både hans og hennes familie var sterkt imot at hun skulle få dette barnet. I en alder av 16 år var hun ikke på noen måte klar for å bli mor. Men hun ble det alikevel. Bare på trass. Og på grunn av dette, ødela hun mange liv. Grusla andres fremtid. Barnet som skulle og burde vært en abort, vokste opp til å bli en usikker, deprimert og ressurssvak jente. Byrden av å være en byrde, både økonomisk og sosialt , og å bli konstant minnet om dette er en belastning ingen burde utsettes for. Hele grunnlaget for hvem man blir, legges i barndommen.
Jeg mistenker sterkt at de som er imot abort er trygge lykkelige mennesker som gjerne kommer fra en familie der alle er glad i hverandre og man har blitt elsket og støttet, og har vært et ønsket barn. Da er det veldig vanskelig å se for seg hvordan det er ikke å være ønsket. Dere som kommer fra trygge, lykkelige og ressurssterke hjem, skal huske på en ting: Dere er ikke bedre enn oss andre- dere er bare veldig heldige.
Jeg skulle ønske den tenåringsjenta hadde blitt tvunget til en abort. Det ville vært det beste for alle involverte.
Tenåringsjenta er min mor, og jeg er barnet som ikke burde vært.
er det ikke nokså stygt da å gi en ung tenåringsmor skyldfølelse, du har ødelagt og gruslagt våre liv fordi du ble mor, det må være noen stygge og slemme folk du kjenner
Jeg føler med deg Annette Yvonne. Det er ALDRI et barns feil at moren eller faren ikke klarer å gi barnet en god oppvekst. Dersom en mor minner sitt barn på at han/hun ikke er ønsket, burde hun blitt kastet i fengsel!
Mange barn…både fra trygge hjem og utrygge, vokser opp med mentale og psykiske problemer. Det kan skje med ALLE….Og jeg tror jeg kan garantere deg med 200% sikkerhet at det er noen mennesker, enten i din familie eller vennekrets, som ikke ville byttet deg mot allt gullet i fort knox.
Jeg håper ikke du missforstår meg nå, men hvis jeg forstod innlegget ditt, så burde moren din fått en saftig irettesettelse!
Allt som er godt ligger deg for hånden…..Det er opp til deg å dine avgjørelser.
Jeg har personlig hatt noen særdeles tøffe perioder i livet hvor allt var svart og jeg følte det ikke fantes utvei….Hadde 0 selvrespekt og selvsikkerhet i oppveksten. Så jeg vet så saftig godt hvor kjipt det kan bli. Idag er jeg voksen og nyter livets maaaange små goder. Jeg har gode folk rundt meg som har gitt meg troen på meg selv. Jeg føler jeg har reflektert mye over livets realiteter. Sydenferie og en haug med penger betyr ikke en dritt for meg! Jeg har det jeg trenger i venner og familie. Et annet bra menneske er ALLT som betyr noe…uansett bakgrunn….om man var ønsket eller ikke.
Nå kjenner ikke jeg til din vennekrets og familie, men det ER garantert flere som digger deg og vil satse allt for deg.
Du må bare riste av deg all driten noen folk prøver å legge på skuldrene dine, og finne de riktige personene som er genuine gode folk.
Om ikke annet. Jeg, en villt fremmed person, følte noe sterkt av å lese ditt innlegg. Jeg er iallefall glad ikke moren din aborterte. Da hadde ikke jeg følt dette nå 😉
Jeg har barn selv og er mot abort, så jeg skjønner ikke argumentet,
en god del arroganse og ovenfra og nedholdning + en del rør sauset sammen i et langt selvforherligende blogginnlegg. ‘heila vede du’ sier vi i Stavanger, det betyr at en person er en slik person som går rundt og tror at hun har hele vettet, og vet alt og er en besserwizzer, nesen i sky osv.
jeg likte Sandras blogg som var gjennomtenkt og reflektert, og under fullt navn, ikke en anonym blogg som bærer preg av å være en sammensausing av propaganda og indoktrinerte læresetninger
Ser av dine tidligere innlegg Et tupp i ræva! Jeg ser meg selv forsvinne! Fanget av fortidens dårlige valg! Luksusfellen i det virkelige liv!
at du gjør dårlige valg, elsker å drite deg ut offentlig, elsker utropstegn og snakker med store bokstaver.
dette tegner på at du er en slik høylytt, støyende og irriterende person,
gjerne med lavere utdanning og som tar stor plass.
Sandra derimot er høyere utdannet, sykepleiestudent, som er et 4 årig studie innen medisin. sykepleiere kan mye medisin, da må hun jo være en intelligent og oppegående person. da passer ikke din indignasjon og harselering.
Hvis du hadde lest innleggene du refererer til, så hadde du ikke hatt grunnlag til å uttale deg slik 😉 Les kildene du henviser til før du bruker dem som argumentasjon. Nå faller kommentaren din på sin egen urimelighet. Mitt utdanningsnivå osv. som du uttaler deg om står nemlig der. Sandras utdanning er lavere enn min 😉
jeg har lest de andre innleggene på bloggen din, de bekrefter mitt inntrykk av deg, emo, rølp, guttejente, drikke til du spyr jente, med stort egosentrisk selvbilde, og stort behov for å fremheve seg selv.en støyende og bråkete person, med antakelig vesentlig minde IQ en Sandra, som hadde mange flotte innlegg på sin blogg.
hun fikk også mange flotte tilbakemeldinger fra publikum på sin blogg, mens din har fått en høyst blandet mottakelse, hvor den hylles i korte ordelag av lavpannede, mens den imøtegås av mer oppegående mennesker
Blogginnehaveren her er mye mer reflektert enn hva du klarer å fremstå som. For deg er nok reflektert et fremmedord. Du fremstår nemlig bare som et motbydelig menneske som liker å mobbe. Den lavpannede her er deg.
Sandra snakker om ting hun ikke har peiling om tydeligvis, hun har åpenbart ikke vært gjennom en abort og hvis hun kunne hadd fått valgt så hadde hun bestemt over alle kvinners kropper..I dette innlegget derimot handler det om å få bestemme over EGEN kropp ikke andres. Sandra sier at hun politisk prøver å tenke fremover og at adopsjon er en mulighet for de som ikke er klar for et barn, siden det er mange som ikke kan få barn. Er det virkelig å tenke fremover å sette til liv 15.000 barn i året når vi har et så globalt problem som overbefolkning
Er det negativt å være guttejente?
Nei, sykepleierstudiet går IKKE dypt inn i det medisinske. Det er et veldig lite avansert studium, og det børster såvidt overflaten når det gjelder fysiologien.
Jeg spesialiserer meg til å bli nevrobiolog. Det tar syv år før jeg er ferdig, og på ett semester går vi mer i detalj i det fysiologiske i kroppen enn det en sykepleier gjør igjennom hele studiet sitt. Min mann er lege i spesialisering. Vi har begge høy utdannelse, og vi er begge vel bevandret innen fosterets utvikling og funksjon, og menneskets utvikling forøvrig.
Og jeg er helt enig med bloggforfatter, og svært uenig med Sandra. Sandra er også på sitt første år på sykepleierstudiet, hun her ikke ferdig utdannet sykepleier. Det er heller ikke et tegn på intelligens at man går sykepleierstudiet. De fleste sykepleiere stryker på elementær matematikk man på kjemisk og biologisk er forventet å kunne uten opplæring.
Dersom du mener at Sandra, som førsteårsstudent på sykepleierstudiet, er mer berettiget til å uttale seg om abort enn leger og nevrobiologer, så lurer jeg så inderlig på hva du baserer disse holdningene på.
Takk for meg.
Jeg vil ikke uttale meg om for eller imot abort, men jeg er overasket over hvordan de som er for abort prøver å distansere seg fra virkeligheten.
Dette er kjent fra tidligere som en taktikk for ikke å måtte se sannheten i øynene. Soldatene i Røde Khmer ble lært opp til at det var høns de drepte for å klare å gjennomføre massedrapene. (uten sammenligning forøvrig).
Du sier at dette bare er en celleklump og rettferdiggjør dermed at du kan fjerne det. Men du må vel innrømme at dette er begynnelsen til et liv som om noen måneder vil bli til et menneske? Ved abort så tar du fra dette begynnende mennesket muligheten til å leve, ikke sant? Ved å hindre dette mennesket fra å få et liv, så har du vel bokstavelig talt tatt livet fra det?.Dette er sannheten, så kall en spade for en spade og ikke gå rundt grøten.
Jeg ser også at du «Neurtric» hele tiden fremhever at du har høy utdannes og nå også at din mann har det. Jeg håper du forstår at å sitte i mange år på skolebenken for skattebetalerens regning, ikke har noe med hvor intelligent en person er? Sandra kan godt være mye mere intelligent enn både deg og meg, selv om hun ikke har slitt skolebenken så lenge som deg. Trekk derfor ikke fram hvor lenge du har slitt skolebenken som et argument på at du er mer intelligent enn henne. En slik argumentasjon tyder vel heller på det motsatte.
Haha… sykepleien er et 3-årig studie innen helse og omsorg. Du får få faktaene dine på plass før du forsøker deg på hersketeknikker, serru!
Endelig! Endelig et menneske som vet hva det vil si å være mor, ha vært igjennom abort og som har vett i skallen til å uttrykke seg om temaet. Takk for dette innlegget!
Å fjerne retten til selvbestemt abort vil være et skritt i feil retning for kvinner og likestilling. Å fjerne retten til abort er å fjerne retten til å bestemme over egen kropp.
Abort vil aldri være en lett beslutning, men i enkelte tilfeller helt nødvendig. Ja, et foster er et liv, men som du sier, inntil uke 12 (faktisk mye senere), er dette fosteret 100% avhengig av mors kropp. Mor har allerede et fullverdig liv og bør da prioriteres. Det er kanskje ikke det folk ønsker å høre, men jeg skulle likt å se dem si det i en situasjon der abort kanskje ville være deres eneste utvei.
Abort som prevensjon er forkastlig og da er det heller seksualkunnskapen til enkeltmennesker det er noe feil med, men folkens, dette er unntakene, ikke normen. For alt vi vet kan det være andre grunnleggende årsaker til at disse «unntakene» gjør dårlige beslutninger.
Å tvinge noen til å gjennomføre et svangerskap for så å skulle gi bort barnet kan jeg bare ikke forstå. Er ikke jeg som menneske verdt noen ting om jeg blir gravid? Skal jeg være en rugekasse for andre mennesker dersom prevensjonen skulle svikte eller jeg ble voldtatt? Det er et skremmende syn på kvinnekroppen. En historie er ofte mer kompleks enn det man kan se fra utsiden.
Fjerner man denne retten er jeg stygt redd for at vi ser et oppbluss av strikkepinner og andre kreative metoder for å slippe unna. Alt bare fordi i sekundet et embryo fester seg på livmorveggen din har du mistet dine rettigheter som menneske.
Det er mange som skriker om barnets rett til livet, men hva med mor? Har hun fått så mange år likevel at nå får hun se å yte litt tilbake?
Jeg må begynne å si at jeg er abortmotstander, men dette innlegget leste jeg med glede. Synes dette var et veldig godt og reflektert innlegg, selv om jeg er uenig i noe av det du sier, så synes jeg du er veldig saklig. Jeg som abortmotstander mener det er viktig at vi ikke dømmer hverandre. Vi må ikke se på hverandre som mørkemenn, selv om vi er uenig om hvor høyt fosteret skal verdsettes. Det jeg håper jeg kan få med meg mange abortmostandere på er at vi ikke skal komme med uttalelser som støter de kvinnene som står i denne situasjonen. Jeg kan i hvertfall aldri sette meg inn i hva som går gjennom tankene deres, men jeg tror de har tenkt nok på det valget de har tatt allerede, om ikke vi skal gjøre vårt ytterste til å gi de mer skyldfølelse. Vi må heller stille opp som f.eks. barnevakt, være støttende for de som velger å bære fram et barn som ikke er planlagt. Det er da vi kan gi kvinnene et reelt valg og kanskje få redusert aborttallene uten at de som ser abort som et nødvendig onde ikke føler seg dømt. Jeg vet med meg selv at jeg ikke alltid kommer til å klare dette, men hvis vi har det som et mål tror jeg vi er kommet langt.
/ applaus
Kanskje den beste og mest saklige kommentaren jeg har lest fra en som er uenig med forfatteren i spørsmålet om abort. Hurra, skulle vert flere som deg!
Bare bestem over egen kropp du, men la den lille som bor 9mnd i din være i fred
Det er heldigvis ikke opp til deg.
HELT ENIG! Så bra at det finnes så fornuftige mennesker som deg, som ser på en så viktig sak fra ulike sider! 🙂 Selvfølgelig er det ikke bra med abort, men man møter ulike omstendigher her i livet, som ofte ikke er så lett å takle. Da er det viktig at man har en valg mulighet. Det er våres liv. Hvorfor skal da noen bestemme over oss. Lykke til!
Er sjølv for fri abort, men meiner det er tull at staten skal betale for dette.
Er du voksen nok til å ha sex, så er du voksen nok til å ta konsekvensane av det og eventuelle utgifter med det.
Kankje vi kunne spart nokre abortar fordi folk vart meir forsiktig dersom dei viste at det kostar ein del å ta abort.
Ingen prevansjon er 100% sikker så du kan være uheldig, men ingen er sikre mot lommetjuvar heller og staten dekkar ikkje det du blir frastjåle heller.
Er selvfølgelig enkelte unntak som staten bør dekke som eksempel voldtekt, incest, fare for mors liv.
«Er du voksen nok til å ha sex, så er du voksen nok til å ta konsekvensane av det og eventuelle utgifter med det.»
Er 14-15åringer voksne nok til å betale for abort?
Tror du tenåringer i land der abort koster penger er mer forsiktige? Statistisk sett er de altså ikke det. Tenåringer er tenåringer. Det å ha sex er ikke en «voksen» greie. Det er et primitivt driv. Spesielt hos tenåringer.
Det koster staten en formue å støtte graviditet, fødsel og oppvekst. Abort er lommerusk i forhold. Din argumentasjon henger ikke på grep.
Som 15 åring er du voksen nok til å havne i fengsel, som 14 åring er du voksen nok til at foreldra kan dømmast til å betale erstatning for hærverk.
Så, ja du er voksen nok til å skaffe abort sjølv eller sammen med foreldra dine.
Staten og dermed alle skattebetalera burde slippe å betale for slike utgifter.
Dette er verken ein sjukdom eller ein skade, og bør derfor dekkast av folk sjølve på lik linje med fjerning av tatovering, plasik kirurgi o.l.
Trur nok ikkje jenter vil vurdere å føde og beholde ungen fordi dei ikkje kan betale aborten.
Og når vi snakkar om ansvar så er guttar ansvarlig for å betale barnebidrag om jenter velger å beholde ungen så man bør vel ha likt ansvar for guttar og jenter. Eller kankje vi skulle fjerne barnebidrag for guttar sidan jenter bestemmer heilt sjølv om dei vil bbeholde ungen eller ikje.
Flott innlegg,kunne skrevet det selv!
Dette var et kjempeflott innlegg! Er enig med alt du har å si (:
Abort er et veldig bra alternativ til at et barn skal få et dårlig liv.
Det er bedre å ikke ha vondt og ikke leve, enn å ha et forferdelig liv og vondt.
Jeg er helt enig. Folk har rett til å bestemme over sin egen kropp uten at disse Krf-politikerne skal fortelle deg hva du kan få lov til og ikke.
Først og fremst må jeg si at jeg er for selvvalgt abort, men at det må ses på som en siste utvei og ikke ei løsning. Har selv tatt abort for noen år siden. det som er ganske rystende i mange av kommentarene her er at flere mener at «man må ta konsekvensene, om man har vært så dum å hatt ubeskytta sex». Greit nok, JEG kan ta konsekvensene både psykisk og fysisk, men skal jeg bære frem et barn jeg ikke kan forsørge og dermed straffe selve barnet og fordi jeg gjorde noe lite gjennomtenkt, eller evt om faktisk bare var «uheldig», som i mitt tilfelle når medfødt syndrom tydligvis påvirker effekten av prevensjon. Så ja, det kunne vært et verdigfult liv og alt sånt, men mest sannsynlig ville det vært et ulykkelig barn oppvokst hos ufør mormor, og pappa hadde vi ikke sett noe mer til lengre siden det forholdet omsider tok slutt. ikke hadde jeg klart å gjennomført utdanninga heller eller fått meg en ok jobb og inntekt. sånn som situasjonen er nå er det nok bekymringer alene med jobb, tak over hodet (hjemmeboende) og alt annet for å gjøre livet mitt ok, om ikke skulle hatt en liten som jeg skulle ønska fikk alt så mye bedre. adopsjon; joda, det er sikkert noen som syns det er beste løsning, men om først setter noen til verden, er det min plikt å gi det de rette utgangspunkta, ikke gi fra meg byrden.
til sist (tenker det er mange som tar denne billedlig og drar det alt for langt men prøver;) Kaninen og noen andre dyr spiser heller opp avkommet for å beskytte dem mot rovdyr og farer. abort er akkurat dette. beskytte et verdigfult liv når man ikke kan gi det det som trengs, uavhengig om det var en dum ide i fylla, incest eller hva som.
heller spre budskapet om at abort er vondt og en tung byrde, men at i noen tilfeller er det en nødvendig løsning. ikke vært lei meg om jeg selv hadde blitt abortert bort i min tid, selv om jeg var både planlagt og ønska, og familie hadde ressurser på den tida. måtte ungene mine slippe den følelsa iallfall
takk for meg!
Det jeg skjønner ikke er, ifølge abortmotstanderes logikk, å ta abort er det same som å drepe noen, men noen av dem tror det er ok hvis kvinnen ble voldatt. Så abort er drap i vanlige tilfeller, men det er unnskyldelig og legitimt å drepe et uskyldig liv (fosteret) hvis man er offer for voldtekt. Jeg syns dette er ikke sammenhengende. Å drepe et uskyldig liv er alltid feil, så hvis du er mot abort, må du være mot all slags abort.
En annen ting som irriterer meg er folk som tenker at å ta abort en gang går greit, men å gjøre det flere ganger, da er du en skikkelig forferdelig person. Hvis det er drap, så det gjør ingen forskjell om man har gjort det 1 eller 5 ganger, det er feil. Og hvis det ikke er drap, hva er problemet? Det eneste problemet er at det er ikke så sunt for kroppen din. Så, en sånn kvinne er unansvarlig med kroppen sin, men i det minst er hun ansvarlig nok til å ta abort istedenfor å ha et barn hun ikke kan ta vare på.
Hvis, f.eks. en døende person trenger en nye nyre og jeg er den eneste som kan gi dem en av mine. Jeg har forstatt retten til a nekte, selv om det betyr at denne personen skal dø, fordi det er min kropp og jeg er ikke nødt til å gjøre det.
Det er ingen som har lov å gjøre noe til kroppen min mot min vilje det kan være enten en voldtekt eller en opersasjon. Hvis et foster vokser i min kropp mot min vilje, har jeg ikke lov å setter en stopper for det? Dessverre har jeg ikke muligheten til å kontrolere kroppen min sånn at jeg utløse mensen min når jeg ikke får den. Man trenger ikke å bli voldtatt heller til å bli gravid mot sin vilje også.