I dag er det å lese på nettsidene til NrK at Fattighuset refses. Givere raser! Fattighuset er nemlig så kravstore at de ikke ønsker brukte julegaver!
«Jeg er helt enig i at fattige barn skal få fine ting til jul, men at de MÅ være nye er jeg ikke enig i, og jeg synes selve tanken om at brukt pr. se er nest best er hårreisende og dessuten med på å fremelske en forbrukermentalitet en ikke har bruk for, kanskje særlig ikke når en engasjerer seg i arbeid for fattige mennesker og bedre gode fordeling. Mange barn i dag har så mye leketøy og klær at det ikke blir brukt i det hele tatt, eller er helt usynlig brukt, og å forhåndsdefinere dette som b-vare synes jeg er ganske grimt.»
Dette er en av kommentarene Fattighuset i Oslo har fått på sin facebook side!
Jeg kan forstå tanken som ligger bak. Man skal ikke støtte opp om den forbruksmentalitet som er voksende i samfunnet. Det finnes fantastisk mye brukte leker og klær som kan brukes om igjen. Jeg har selv levert leker etter poden på Fattighuset. Det gleder meg at det kan komme til nytte hos andre!
Men, jeg forstår så inderlig tanken til Fattighuset. Jeg forstår hvorfor de vil ha nye ting til julegaveutdelingen. De fattige i Norge har det ikke lett. Det er tabu å være fattig. Da har man liksom ikke klart å lykkes her i livet, og det er din egen feil. Man er sin egen lykkes smed. Som man reder ligger man. Ja, dere skjønner hva jeg mener.
Men, det er ikke alle som kan noe for det selv. Sykdom, ulykker som fører til uførhet, plutselige permitteringer eller nedbemanning på arbeidsplassen osv. Det er lite som skal til før en families økonomi tipper overende. Det er ikke alltid selvforskyldt. Alle kan ikke skjæres over en kam.
De fattige er også mennesker, som deg og meg. De har følelser, og de lider. Det er ikke lett å være fattig i et av verdens rikeste land! Noe som kjennetegner de fleste fattige familier er ønsket om å i alle fall kunne gi barna en fin jul. Å kunne gi egne barn en skikkelig julegave. Det handler ikke om at barnet nødvendigvis skal få store verdier. Eller bruk og kast mentalitet. Det handler om at barnet for en gangs skyld skal føle at familien er som alle andre. For at barnet den ene dagen i året skal slippe å tenke på og bekymre seg for at mamma og/eller pappa ikke har penger. Og ikke minst handler det om at barnet skal slippe å vende tilbake til skolehverdagen og mobbes fordi det ikke fikk julegaver i år heller.
Bilde fra Nettavisen
Er det for mye forlangt at vi gir av vår overflod denne ene gangen i året? Deler med dem som er vanskeligere stilt enn oss selv?
Christine Tetlie hos Fattighuset spør om giverne mener at tiggere ikke kan være kresne… Jeg krymper meg når jeg leser det! Er det virkelig det folk mener? At fattige ikke kan være kresne? At fattige bare skal stå med lua i hånda og takke og bukke for en hullete sokk og fire legoklosser? For er det slik, så vil jeg gjerne melde meg ut av samfunnet kalt «folk flest»! En slik holdning minner om en holdning hvor fattige anses som mindreverdige oss som lykkes og klarer oss selv. En holdning om at fattige er annenrangs mennesker som får ta til takke med det vi har til overs og ikke trenger lenger.
SKJERP DERE!
Det er faktisk ikke påtvunget å gi. Veldedighet er frivillig! Har du fine, brukte ting andre kan dra nytte av, så del det med glede. Men, ikke bli sint fordi du ikke kan pakke det inn og kalle det en julegave. Da får du gi det i januar i stedet. Det er like mange fattige da, og behovet er konstant. Fattighuset ønsker bare å kunne bidra til en bedre jul for noen av de familiene de passer på. Det er frivillig om man vil donere en julegave, men de ønsker at julegavene er nettopp en julegave.
Så ikke bli sint fordi du ikke kan pakke inn de brukte legoklossene og den uinteressante dukken og kalle det en julegave! Det du egentlig blir sint for er at du ikke kan kvitte deg med det du ikke trenger lenger på en måte som kjøper DEG god samvittighet. For spiller det egentlig noen rolle når du gir dette eller hva du kaller det? Nei! Det er ditt eget klapp på skulderen du søker når du blir sint for slikt. Det er din egen boost av selvtilfredshet du søker når du vil «redde» julen med din egen overflod. Det er ikke giverglede, men en egotripp i julens ånd!!
TONER AV TANKER 
7 svar til “Fattighuset får kjeft – giverglede eller egotripp??”
Ahh, Tonea av Tanker for en flott tekst!
Jeg jobber på Grønland og har utsikt ned til Fattighuset og gremmes over å se det jeg ser samtidig som mange messer om verdens rikeste land med innbyggere som kjøper dritt de ikke trenger. Avisene ønsker giverglede og ber folk skal åpne hjemmene sine, jeg blir stadig overrasket over kald respons fra mennesker som forventer gjengjeld for å gidde å løfte på rævva. Det er som om det ikke er om å gjøre at man skal gi men man må vise at man gir.
Du beskriver vårt samfunn og den voksende dobbeltmoralen glimrende! Det blir stadig flere fattige, og de fattige blir fattigere. De som har, får mer… For mye vil ha mer.
Det virker som det har blitt «in» å være veldedig! Og med det kommer at alle «vil» gi. Det vil si at de ønsker å uttrykke giverglede og medmenneskelighet på sosiale medier og gjerne følge opp med «se så flink jeg har vært, jeg er et godt menneske»-bilde på instagram. I utgangspunktet så ser de det som en byrde. Særlig når de ikke får gi det de ønsker, når de ønsker eller kjøpe seg letteste veien ut.
Flott innlegg!
Takk 🙂
Veldig godt sagt. Og akkuratt DET som både du og Morten påpeker, hvorfor skal folk plutselig være så snille og vise så mye medmenneskelighet bare fordi det er jul?
For meg så virker det litt som om det her dreier seg om foreldre som den ENE ganger i året setter seg ned med barna sine og forklarer at ikke alle har det like bra. Og at nå er den mnd i året hvor de skal hjelpe disse stakkars fattige. De andre. Også skal de gi bort brukte ting? Som toner av tanker sier, du kan levere de brukte lekene uten problem i hele 11 mnd. Tenk det, folkens. Hele 11 mnd til å vise medmenneskelighet!!! Det er nesten et helt år det, gitt….
Jeg mener at disse menneskene som synes at Fattighuset oppfører seg utakknemlig – det er DE som er smålige.( de fortjener at juletreet tar fyr) Man kan finne en fin gave til under 200 kr! Og jeg vedder på at de har brukt det tredobbelte bare på innpakningspapir, glitter og rosetter. Drit i rosettene, da vel!!! Om du liksom ikke har råd. Hvem sutrer over at gaven ikke var flott nok pyntet??? Har jeg enda ikke hørt.
Jeg synes de skal gå å sette seg litt skammekroken. Mulig de ikke har en, men det har jeg og siden det nå ha blitt en trend å åpne sine hus og hytter for ukjente mennesker, erklærer jeg herved skammekroken min for åpnet.
Velkommen skal de være!
Fantastisk kommentar! Og et godt tilskudd til innlegget! 🙂
Det er mange som burde ta seg en tur i den skammekroken!
Jeg likte innlegget ditt! Synes det er skammelig at noen 2givere» reagerer med sinne på Fattighusets forespørsel om nye og ubrukte julegaver. Tenkte også på dette med å avertere at man har vært så flink og levert gaver. Var inne på Fattighusets facebookside og reagerte egentlig litt på meldinger som «Da er det en stor pakke på vei i posten», eller «Da kommer jeg innom med gavene den 15. desember». Jeg merket jeg ble litt pinlig berørt på deres vegne. Det virker jo som om de er ute etter anerkjennelse for å gjøre en god og medmenneskelig gjerning. Når det er sagt, så skal jeg ikke påstå at folk gir kun av «egoistiske» årsaker, og når det kommer til stykke så spiller det neppe noen rolle for den som får en gave hva tanken bak den var – egeninteresse eller giverglede. Men personlig har jeg ikke tenkt å gå rundt og snakke om eller i utgangspunktet nevne for noen at jeg skal dra ned til Fattighuset og levere gaver. (Her inne spiller det jo ingen rolle siden dere ikke vet hvem jeg er). Og det er fordi jeg tror fort det vil oppfattes som «skryting» eller «se, så snill jeg er», og det er jo ikke derfor jeg gjør det. Jeg gleder meg ene og alene over å kanskje kunne bidra lite grann til en bedre jul for noen som er langt dårligere stilt enn meg selv.