De siste dagene har det vært debattert hvorvidt landets barnehager bør ha utvidet eller fleksibel arbeidstid. Trenger vi dette?
To av LOs største fagfurbund ønsker en slik ordning, med barnehager som er kveldsåpne. Årsaken til dette er at mange yrkesaktive foreldre har jobber utenom det som kalles normal arbeidstid. De har for så vidt et poeng.
Barnehager er stort sett åpne fra rundt kl 07:00 og stenger rundt kl 17:00. Det gjør den ideell for de som jobber i den tradisjonelle kontorjobben. Men hva med alle i turnusjobber? Sykepleiere, politiet, brannvesen, legevakt, handelsstanden. Dette er yrker som sjeldent følger normalarbeidstiden. Det gjelder for mange av de viktigste yrkene her i landet. Vi er avhengige av at helsevesen, politi, brannvesen osv. osv. fungerer døgnet rundt. Det betyr at vi må ha folk i jobb til alle døgnets tider.
Ikke alle som jobber turnus har noen til å ta vare på barna når de selv jobber til ubekvemme tider. Enkelte er enslig forsørgere. Enkelte har en partner som også jobber turnus. Besteforeldre bor kanskje langt unna, og man har ikke mulighet til å leie inn barnevakt til å passe barna når det jobbes sene kvelder.
Ove Magnus Halkjær, avdelingsleder i informasjonsavdelingen i Handel og Kontor uttrykker:
«Kveldsåpne barnehager vil være et veldig viktig tilbud for mange av våre medlemmer, som jobber sent i butikk og på kjøpesentre. Når man legger til rette for og heier fram et fleksibelt samfunn, må man ta konsekvensen av det»
Han har et poeng. Som forbrukere krever vi mer og mer av samfunnet. Det stilles stadig større krav til tilgjengeligheten av varer og tjenester. Butikkene har stadig lenger åpningstider, og er ofte åpent 7 dager i uken. Det er et resultat av etterspørsel. Vi vil ha tilbudene tilgjengelig for oss når vi har tid til å benytte oss av dem. Da sier det seg selv at noen må betjene disse stedene også.
Fellesforbundet er enige:
”Fellesforbundet mener at barnehager skal ha åpningstider som er tilpasset arbeidslivet. Det betyr ikke nødvendigvis at alle barnehager skal være døgnåpne, men foreldre som for eksempel arbeider skift må også kunne få tilbud om barnehageplass. Alle mennesker skal ha rett til nødvendige helsetjenester og omsorg i alle faser i livet”.
Det er klart at vi har mange foreldre som jobber til alle tider av døgnet. Mange av dem igjen har viktige jobber, ja til og med livsviktige jobber. De holder ro og orden i samfunnet, bekjemper kriminalitet, slukker branner, redder liv. Vi hadde ikke klart oss uten! Og for disse foreldrene så er ikke dagens barnehageløsning ideell. De er tvunget til å finne et alternativ til barnehage. Hvis de i tillegg er enslige foreldre, så kan det bli enda vanskeligere. De kan kanskje bli tvunget til å skifte jobb på grunn av barna. Det kan medføre at dyktige og engasjerte mennesker ikke er der det er mest samfunnsnyttig å ha dem i jobb.
Debatten er ikke ny. Kombinasjonen turnusarbeid og barn har vært en utfordring lenge. Dette innlegget ble publisert i Aftenposten i januar 2011:
Jeg ser samfunnets behov for kveldsåpne eller fleksible barnehager. Likevel er det noe i denne debatten som skurrer for meg… Hva med barna?
I artikkelen i Aftenposten fra 2011 leste jeg følgende:
Her blir de lagt og badet akkurat som hjemme. Og så blir de båret sovende ut i bilen når foreldrene henter dem, forklarer fungerende styrer i barnehagen, Synve Reitan.
Gardermoen Park barnehage er en kveldsåpen barnehage som lovprises av mange foreldre. Barnehagen åpner kl. 05:00 og stenger kl. 23:00. Foreldrene påpeker at uten barnehagen hadde de aldri kunne hatt den jobben de har. Jeg leser utsagnet igjen, og kjenner jeg får vondt langt inn i hjerterota. Jeg er kanskje gammeldags til tross for at jeg er ung. Jeg er kanskje ikke like positiv til dette som majoriteten. For det som slår meg er; hvor blir det av kvalitetstiden med foreldrenene?
Er det noe jeg elsker å gjøre sammen med mitt eget barn, så er det jo nettopp roen og kosen ved leggetid. Det er så deilig når lillegutt begynner å bli trøtt om kvelden og kommer krypende opp i fanget for kos og nærhet. Det er deilig det!
Er det noe jeg savner i denne debatten, så er det nemlig fokuset på barna. Det fokuseres på arbeidshverdagen til foreldrene. Om jobber med ubekvem arbeidstid. Det fokuseres på likestillingsperspektivet. Det vil visst fremme likestillingen mellom kvinner og menn om barnehagen har åpent lenger. Det fokuseres på samfunnet som er i endring og forbrukeres krav om stadig lenger åpningstid.
Det eneste fokuset jeg finner når det kommer til barn, er at det samtidig debatteres om innføring av makstid i barnehagen. For det er visst ikke meningen at foreldrene skal jobbe mer. De skal bare få jobbe med det de vil. Tilfredsstille samfunnets behov for tilgjengelighet til alle døgnets tider.
Men hva med barna? Har ikke de behov for en forutsigbar barnehagehverdag? Er det bra for dem å gå i turnus? Hva med barns omsorgsbehov og deres behov for nærhet? Jeg ser mange barn som har et helt annet omsorgs- og nærhetsbehov på kveldstid når de er trøtte enn om morgenen når de er våkne og fulle av energi.
Burde ikke hovedfokus være barnet? Er det riktig at barnas hverdag skal tilpasses foreldrenes yrkeshverdag? Det er foreldrene som har valgt å få barn! Er det ikke da riktig at det er foreldrene som tilpasser seg barna? Så midt i denne debatten spør jeg meg selv:
Hvor er fokuset på barnets beste?
3 svar til “Kveldsåpne barnehager – til barnets beste?”
Dette er jo egentlig en veldig vanskelig debatt som rimer litt med den brannfakkelen jeg skrev om tidsklemma og utfordringen med å kombinere arbeid og barn. Jeg skriver ganske mye i min egen blogg om hvordan jeg opplever at mange mennesker glemmer at livet består av valg og beslutninger og at det er overraskende mange som forventer at alt skal legges til rette for at ting skal gå på skinner.
Livet gjør faktisk ikke det og dette ”verden går framover-pjattet” er kanskje et av de beste argumentene som blir servert som en bekreftelse på menneskers egosentriske levesett.
Det er heller ingen ”menneskerett” at alle kan ha barn – selv om dette ligger på toppen blant menneskets primalbehov siden tidenes morgen – men det hele er snakk om muligheter og forutsetninger.
Det er mennesket som må tilpasse seg og ikke omvendt.
Da tror i hvert fall jeg at verden blir et litt bedre sted.
Døgnåpne barnehager skaper arbeidsplasser.
Det er bra.
Det som kanskje ikke er så bra, er kanskje at barna får en slags tilhørighetstraume som ikke er like bra.
Når er det egentlig mamma og pappa skal leke med meg?
Jeg tror jeg sier nei, i hvert fall i første omgang men kan gjerne overbevises til å ta feil – vel og merke hvis det er til barnas beste 🙂
Liker bloggen din med de gode og inspirerende og engasjernede temaene dine.
Mvh
Morten Besshø
Ja, det er en veldig vanskelig debatt!
Skrev selv om tidsklemma, og jeg er enig i det du også skrev der. Det å få barn er et valg vi voksne tar. Og vi må takle konsekvensene av det valget. Alt henger sammen. Enhver handling har en konsekvens. Man kan ikke forvente at livet med barn er det samme som livet uten barn. Man kan heller ikke forvente at ting legges til rette for en. Man er (stort sett) herre over sitt eget liv!
Jeg er så enig i det du skriver! Mennesket blir mer og mer egosentrisk, også når det kommer til barna. Folk flest har et ønske om og behov for å få barn. Som du skriver, det er et primalbehov. Men en menneskerett? Nei!
Det er mye positivt med døgnåpne barnehager. Arbeidsplasser er en ting. At foreldrene kan stå i en jobb de trives i er et annet godt argument. Lykkelige foreldre gir mer positivitet tilbake til sine barn. Men til hvilken pris?
Jeg er også skeptisk til døgnåpne barnehager, rett og slett fordi jeg vet for lite om det. Vet for lite om hvordan det påvirker barna på sikt. Vet hvor lite om hvordan barna vil oppleve dette?
Uansett, takk for gode tilbakemeldinger 😀
[…] skrev litt om tidsklemma i et innlegg om kveldsåpne barnehager (les innlegget her). Men det er en del jeg føler for å […]