Frustrasjonens mørke

Flykte

Tanken er fristende.

Mer og mer for hver dag.

For hver time, hvert minutt.

Flykte fra fortvilelsen,

Som spiser henne innenfra.

Fra den vonde hverdagen.

Fra frustrasjonen,

Som brer seg gjennom kroppen

så sterk,

så kvalmende,

så smertefull.

 

Ei kan hun flykte.

Må møte utfordringen.

Vet bare ikke hvordan.

Ingen energi er tilbake.

Intet overskudd

til å gjøre det hun må.

Frustrasjonen blir bare verre,

Men hun takler ikke,

Takler ikke fronte den.

Den brer seg om henne.

Som nattehimmelens mørke

Sluker den henne.

Drar henne inn i sitt mørke.

Hvor veien ut

ikke lenger er synlig.

«Den natt er lang som aldri ser en morgen»

William Shakespeare

Reklamer

Din varme

Din varme

Brer seg om meg

Armer som holder meg

Mykt, men fast

Varme, myke lepper

Som kysser meg ømt

I nakken

Dine varme hender

Som stryker meg

Lett

Og kjærlig

Din varme

Som når meg

Helt inn i sjelen

«Kjærligheten ser ikke med øynene, men med sjelen»

William Shakespeare