Novembers ende nærmer seg med stormskritt. Angsten og panikken, som kommer når første adventslys tennes og kalenderens første av 24 luker er tom, begynner allerede å synes i folks blikk der de vandrer rundt på butikker og kjøpesentre. Dere vet hva jeg snakker om… Blikket som sier: «Jeg må ha den PERFEKTE gaven til tante Olga fra Toten som jeg ikke har sett på år og dag.» Den elleville jakten på den perfekte jul har begynt!
Jeg skal ikke mange årene tilbake i tid før jeg husker juleforberedelsene rundt om i det norske hjem på en annen måte. Det var ro over kjøkkenbenken når kakene ble bakt. Man rakk de slagene man rakk, og det gjorde ikke noe om pepperkakekonene var svidd i skjørtekanten. Julegaveshoppingen gikk rolig for seg, og man kunne nyte sentrenes kostelige julepynt, den innleide nissen med alt for stor mage og de gamle julesangene fra butikkenes høytalere. Det var tider det!
Slik er det ikke i dag! Alt er mas og kjas. Angst og panikk. For nå skal alt være perfekt…
La oss begynne med julepynten… De siste årene så har det kommet noe nytt – julepyntmote! For nå holder det ikke med litt røde duker, en julestjerne på bordet, syvarmet lysestake i vinduet og hjemmelagd pynt på juletreet. Nei, nå følger vi interiørmagasinenes dom over hva som er in! Sorte kuler på juletreet? Ja takk, hvis ekspertene sier så, så blir det så.
Bildet er herfra
Nei, jeg blåser i om julepynten i huset har en rød tråd fra yttergangen til soverommet. Særlig når den røde tråden kanskje er turkis fordi ekspertene har sagt at det er julens motefarge i år… I don’t care! Det er koselig å pynte til jul. Det gir en egen lun stemning i huset. Men, som jeg lærte av gammelmormor; man tager hva man haver! Så forventer du sorte og turkise kuler på treet og belysning i vinduet i samme sjanger som fredsstjerna på Gardermoen så kan du like gjerne snu i døra.
Bedre er det ikke med juletreet, som bare er en liten del av julepynten. Joda, selvfølgelig har jeg juletre! Men jeg husker før i tiden… Sa hun og følte seg plutselig 90 år gammel! Jeg husker sjarmen med å gå timesvis i skogen og vasse med snø til knærne. Hutre over en kald kakaoskvett i letingen etter årets tre. For før så hugde vi faktisk treet selv. Far tok øksa over skulderen og mor ungene under armen. Så labbet de i vei hele familien «glum» på tur. Når treet var funnet var det stor jubel! Ungene hvinte av glede. Far brettet opp ermene klar til å vise seg som en kraftkar og skogens mann. Mor stemte i en julesang i falsk toneleie. Lykkelige dager….
Bildet er herfra
Dagens juletrejakt…. Noe har gått forferdelig galt her en plass! Mor og far setter seg i den overprisede suv’en og kjører til nærmeste Esso eller annen egnet plass for juletrær i rekker og et hav av biler. Ungene er hjemme. Ingen skal forstyrre i jakten på det perfekte treet. Nå skal det sies at det finnes de som bare drar treet ut av pappesken på loftet, men slike plastikk-fantastikk trær fortjener ingen ytterligere kommentar… Men, i alle fall. Mor og far spaner rekke opp og rekke ned med en kaffetørst bondesalgsmann i hælene. Diskuterer høyde og bredde. Volum og grentetthet. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Trærne sprettes ut av nettingen som en ungpikes bryster ut av blondeundertøyet på første skoleball. Alle detaljer skal vurderes. Når det perfekte treet er funnet, blar far opp hundrelapp etter hundrelapp. For det koster minst 500 kroner, gjerne det dobbelte, for et tre på 150 cm på strømpelesten. Så dyttes edelgrana inn i ny netting før den plasseres på taket av suv’en og hjem til garasjen for avklimatisering. Og for å være ærlig… Etter en sånn trejakt hadde jeg jaggu trengt avklimatisering jeg også!
Det hadde jo vært lov til å håpe at det stod bedre til med mat og kaker… Sorry, men det håpet var forgjeves. Nå studeres Eyvind Hellstrøm i ti lange og ti brede for å få den perfekte ribba. Jeg har til og med hørt kvinns forlange rutene skåret i den og den vinkelen med 14 mm avstand i ferskvaredisken til den stakkars ekstrahjelpens fortvilelse. Så nøye er det visst! Og det stopper ikke der. Det holder ikke med ribbe. Det skal visst være syv slag til julemiddagen også. Nei, ved siden av den serveres pinnekjøtt, lutefisk og medisterkaker badet i ribbefett. Her skal det koses!
Julekakene skal også se som om de er tatt ut av utstillingsvinduet til Pascal. Ikke noe pepperkakebaking på ungene her i gården. Pepperkakekonemor skal være perfekt i kanten, og fattigmann skal så visst ikke fremstå som noen fattigmann. Og for å overgå nabokjerringa så holder det ikke med de tradisjonelle syv slagene. Vi lager åtte bare for å være på den sikre siden. Pepperkakehuset er ikke lenger noe hus. Kom la oss bygge slott i stedet! Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker, så trengs det 4 byggingeniører, 1 byggherre, 3 underleverandører og en 15 siders byggetillatelse fra kommunen. Her skal det koses ja!
Bildet er herfra
Selv ikke den gode, gamle julemusikken er bra nok lenger. Lar man Bing Crosby’s «White Christmas» sakte og mildt trille ut av høytalerne på stua, så er man ikke helt med. Da skal du se nabokjerringene får noe å slarve over under klokken 2 kaffen tredje juledag. Og det blir ikke noen ålreit romjul av å sette på Alf Prøysens «Romjulsdrøm» heller. Nei, væla er ikke lenger et hus med fire vegger, og saligheta er ikke et bæssmorfang. Kan ikke krølle julekjolen til bestemor slik! Det er jo tross alt flere juleselskapeligheter i vente. Og man drikker ikke øl og akevitt på gamleheimen i krøllete kjole da gitt.
Nå skal julemusikken helst være nyskrevet og innovativ. Og finnes ikke slik kreativitet å få kjøpt, så må man for all del finne en juleplate av en tenåring som er midlertidig og selvvalgt konge eller dronning av listepopen akkurat det året. Nei, tradisjoner vil vi ikke ha. Vi skal da være moderne! Finne på noe nytt… Ikke noe annet enn det perfekte er godt nok her i hus, og perfekt er det ikke før vi overgår nabolaget og halve kongerike attåt. Da blir det julekveldsvisa gangnam style i år over de ganske hjem! Og er det det som er in, så vil julen forbigå i full stillhet her i gården. Det er sikkert og visst!
Sist, men ikke minst, så har vi gavene. Og for noen gaver! Det er ikke måte på hva som pakkes inn og legges under treet. Der ligger gavekort på spa, elektriske duppedingser og annet nøye utvalgt stæsj i samme tallstørrelse per gjest som et gjennomsnittlig u-lands statsbudsjett. Denne finanskrisa er en saga blott når året går mot slutten. Det er ingen som tør å innrømme at det er stas å få. Nei, her skal det gis. Og det skal helst gis i så store hopetall at det blir julebord hos kredittkortselskapene neste år også. Når gjennomsnittsnordmannen bruker hele desemberlønna på gaver, så sier det seg selv at minus og minus ikke gir pluss.
Og gavene skal ikke bare koste. Nei, personlige skal de være også. Mottaker skal forstå at dette har vi tenkt lenge på. Det er jo tross alt tanken som teller. I alle fall når alle nullene i prisen er summert opp. Hver eneste gave skal være akkurat det de ønsket seg. Ja, selv gaven til tante Olga fra Toten som man ikke har sett siden sist man samlet familien til begravelse, bryllup eller annen sjelesorg. Når det kommer til gavene så er ikke lenger det tilstrekkelig å finne den perfekte gaven. Man må jo tross alt overgå den gaven man ga i fjor som var helt perfekt. Nei, i år skal man finne gaven som sender mottaker til den syvende himmel. Jaggu, kanskje man skulle sjekket hva billettene dit koster, for det hadde vel vært den perfekte gaven?
Bildet er herfra
Til og med innpakningen skal være perfekt. Helst håndlaget! Så da må man kjøpe inn maling, glitter og stas fra en eller annen overpriset hobbybutikk. Man er jo perfekt, så da er man så kreativ at man lager kort og innpakningspapir selv. Jeg er litt sent ute i år, men neste år må jeg nok til og med hugge treet papiret lages av selv for å overgå naboen. Kanskje jeg skulle begynt med neste års gaver allerede nå, så er jeg sikker på at jeg finner den perfekte gaven i tide????
TONER AV TANKER 