Ord og tanker

Lenge har ordene i meg vært stille. De har ikke kommet til meg som før. De har ikke danset rundt i mitt sinn. De har vandret på stille stier.

Tankene mine har vært der. Hele tiden. Slik de pleier. Men, tanker og ord har ikke danset i takt. Som mann og kvinne har de danset til hver sin melodi. Rytmer og toner som ikke har latt seg forene. Den ene i en langsom og følsom vals. Den andre i en energisk og voldsom tango. De har ikke evnet å finne hverandre. Selv om de begge har danset, så har de begge danset alene.

Tankene og ordene har ikke latt seg forene. De har vandret på hver sin sti. Sakte har deres veier blitt adskilt. Hvert steg har båret dem i forskjellige retninger. Fra hverandre. De har lenge vært på hver sin ferd. En reise de har gjort alene, uten sin faste følgesvenn. Ord og tanker. En lang, lang vandring. I en hvileløs lengsel etter den tid når de igjen ville gjenforenes.

Endelig ser det ut til at ordene og tankene igjen har funnet sammen. Endelig ser det ut til at deres veier igjen har krysset hverandre. Endelig ser det ut til at de igjen beveger seg i takt. At ordene igjen lar seg forføre. At ordene igjen viser sin grasiøsitet. At ordene igjen danser til tonene av mine tanker.

dans noter

Det er bare ord…

Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg henter mine innlegg fra. Hvordan jeg klarer å skrive som jeg gjør. Finne ordene som passer så bra sammen.

Jeg har aldri klart å forklare det. Aldri klart å uttrykke hvordan jeg finner og setter sammen ordene.

Her om dagen hørte jeg en sang på radioen som forklarte det for meg.

Det Är Bara Ord
(text: Lisa Nilsson, musik: Lisa Nilsson & Henrik Janson)

Jag vet inte för vem jag skriver
Det är bara ord
är det i handen det börjar
eller huvudet
Eller utanför mig själv

Jag vet inte för vem jag sjunger
Och vem bryr sig om sånt
Det är bara små toner
som flyger genom luften
Till ett öra någonstans

ref: Det är bara toner, toner som lever
Det är bara ord som redan finns
Det är bara toner, toner jag lånat
Det är bara ord, bara ord

Kanske såg jag min tanke flyga
lite ovanligt högt
Kanske hade den väntat länge
eller kanske föddes den just nu

Det beskrev det så bra. For innleggene mine. Det er bare ord. Ord som allerede finnes. Ord jeg bare har lånt. Ord som er satt sammen av en flyktig tanke.

Det er bare ord jeg setter sammen. Setter sammen slik at de kan fortelle den historien som der og da svever gjennom tankene.

Jeg låner et ord her. Et ord der. Setter de sammen. Leser dem. Snur dem litt rundt. Lar rekkefølgen danse og spinne rundt. Til de til slutt danser i samme takt. Til de til slutt med sin dans forteller det tankene har tenkt.

Det er bare ord jeg låner. Lar de prøve seg frem sammen. Helt til de til slutt spiller sammen. Til de sammen spiller tonene av mine tanker. Det kan være myke, behagelige toner. Toner som smyger seg frem. Det kan være glade toner. Toner som hopper og leker seg gjennom luften. Men det kan også være mørke, tunge toner. Toner som legger et lokk av mørke skygger over alt der de ferdes.

I bunn og grunn er det bare ord. Ord som allerede finnes. Ord som jeg har lånt. Ord jeg lar spille sammen. Ord som jeg lar flyte ut som toner av mine tanker.

 

 ********************

Jeg forsøkte å finne en video hvor Lisa Nilson synger, men det viste seg vanskelig å finne noe med god lyd. Hun her hadde derimot så behagelig stemme at det ble henne i stedet.