Og det er menn….

Energien har boblet i meg de siste ukene. Som om blodet har vært fylt av sprudlende champagne. Smilet og latteren har sittet løst. Ja, humøret har vært så godt og smittende at jeg har blitt kalt solstråle av de rundt meg. Og det er så godt! Det betyr at jeg har funnet tilbake til meg selv igjen.

Jeg nyter virkelig livet om dagen. Nyter livet og alt det har å by på. Kaffe i morgentimene med gode venner. Øl i ettermiddagssol med enda bedre venner. Konserter, sene lørdagskvelder, nye impulser og masse nye mennesker. Dagene løper fra meg i et rasende tempo, og igjen sitter jeg med masse gode minner og et bredt smil over at jeg kan ha det sånn her.

Og så er det menn! Det er menn overalt! Det er de man bare titter på. Flørter litt med på avstand. Et smil. Et blikk. Bare et øyeblikk der og da som deles, før man går smilende videre på hver sin kant.

Og det er menn man snakker med. Som drar meg inn i interessante og spennende samtaler. Som engasjerer og skaper liv i en ellers hverdagslig dialog. Bare ved måten de er på. Bare ved kjemien som oppstår mellom to personer som finner tonen for en liten time.

Og det er menn man berører. Menn man gjerne så lett stryker over ryggen. Over armen. Over hånden. Over kinnet. Intet mer. Bare enkle små kjærtegn i øyeblikkets ånd. Kjærtegn som forsvinner like fort som de kom, men som etterlater seg en varme som kjennes resten av kvelden.

Og det er menn man kysser. Menn som bare drar deg inn i sin verden av myke, varme  lepper. Som bare sluker all din fornuft. Sluker enhver fornemmelse av tid og sted. Bare tar deg med i en reise av lidenskap og glede. Et minutt, to minutter, ti minutter. Spiller ingen rolle, for der og da kjennes det som en evighet.

Og det er menn man gir seg hen til. Som man deler av seg selv med, slik bare begjæret kan vite. Flyktige følelser av samhørighet. Av varme. Av puls som  hamrer. Av pust så tung og dyp. Bare der og da.

Jeg kunne skrevet så mye om menn……

Reklame

A girl’s gotta do…

A girl’s gotta do what a girl’s gotta do, right?

Ingen sperrer. Ingen anger.

Det er bare sånn jeg er.

Deilig holdning!

Veldig deilig holdning!

Frustrasjoner….

Mangel på impulskontroll er egentlig ganske slitsomt… Mildt sagt!

Og uroen og rastløsheten river i kroppen. Ikke er det lett å få ut energien heller, når man er «låst» hjemme med barn når folk er ferdig på jobb. På dagtid er det jo ingen hjemme som man kan finne på noe sammen med. Har ikke helt roen til å bare sitte å skravle over en kaffekopp. Klarer ikke sitte stille. Og ikke klarer jeg å konsentrere meg om en samtale heller.

Hodet mitt vrir alle tanker rundt for å finne muligheter til å få ut energien. Få muligheten til å finne på noe… Har til og med vurdert muligheten for barnevakt i helgen, bare for å få det ut. Selv om jeg vet det ikke er lurt… For det er en liten sikkerhet i å bare være hjemme.

Og jeg vil så gjerne være sammen med Lille skatt også. Det er jo så deilig å ha han hjemme, og han trenger meg om dagen.

Likevel så rives jeg i to retninger….

I tillegg kommer frustrasjonene ved å være hyperseksuell. Skal ærlig innrømme at det er problematisk. Noe annet vil være en løgn!

Haff….

Jeg minnes…

Jeg minnes at du ønsket meg god morgen. Hver eneste dag. Den gode starten på dagen. Som alltid fikk meg til å smile. Uansett hvor grått det ellers var. Bare vite at du tenkte. På meg.

Jeg minnes du sa god natt. Hver eneste kveld. Dem lille, lille tanken. Som betydde så mye. Som gjorde at jeg alltid sovnet med et smil om munnen. Det lille. Som alltid tok deg med inn i mine drømmer.

Jeg minnes ditt smil og din latter. Mot meg. Til meg. Morsomheter og lek. Gode dager og smittende glede. Så bekymringsløst. Så herlig. Som fjernet alle vonde tanker på et blunk.

Jeg minnes dine vakre øyne. Så fulle av liv. Som viste meg kjærlighet og glede. Men også smerte. Så vakre. Så dype. Så ærlige. Et blikk fylt av følelser. Et blikk fylt av bunnløs godhet.

Jeg minnes din stemme. Den dype, gode røsten. Som bare ved sine toner beroligget meg. Gledet meg. Uansett hvilke ord som ble sagt.

Jeg minnes min hånd i din. Min lille, lille hånd som forsvant i din store, varme. Fingre som flettet seg om hverandre. Holdt fast og ikke ville slippe tak. Den gode følelsen av min hånd i din.

Jeg minnes dine armer rundt meg. Store og beskyttende. Som jeg bare kunne krype inn i. Bare forsvinne. Være liten. Være elsket. Som holdt meg. Så nært, så trygt. Passet på meg da jeg trengte det mest. Bare var der for meg.

Jeg minnes mine tårer. Tårer du tørket fra mitt kinn. Forsiktige, kjærlige fingre. Som viste at alt ville bli bra. Tørket bort de tårer, som ingen før hadde sett.

Jeg minnes dine lepper. Så myke og forsiktig mot mine. Et lite kyss. Et lite kjærtegn. Men også krevende lepper. Dypere og mer lidenskapelig. Varme og grådige. Mot mine. Lepper, som ved den minste berøring fikk det til å krible i hele meg.

Jeg minnes lukten av deg. Den deilige, berusende lukten av din nærhet. Den jeg aldri ble mett av, uansett hvor nær du var.

Jeg minnes din kropp mot min. Varm og god. Så nært. Så deilig. Kjærlig og intimt. Lidenskapelig og fullt av begjær. Naken hud mot naken hud. Uimotståelig og pirrende.

Jeg minnes dine hender på min kropp. Varsomme og forsiktige. Eller nysgjerrige og grådige. Søkende hender på oppdagelsesferd over mine kurver. Krevende og bestemte. Hender som kjentes som flammer. Som etterlot seg innvendige brennmerker på sin vandring.

Jeg minnes mine hender på din kropp. Søkende. Letende. Lekende. Hender som aldri fikk nok. Som alltid ønsket mer. Hver tomme av din kropp under mine følende fingre. Om igjen og om igjen. Umettelig.

Jeg minnes hvordan du tok pusten fra meg. Slik bare du kan. Den sitrende, ubeskrivelige følelsen gjennom hele kroppen. Varmen som bredte seg. Sjelvningene. Og den tilfredsstillende utmattelsen etterpå.

Jeg minnes mest av alt din nærhet. Bare det å ha deg nær. Følelsen av å vite. At du var min, og jeg var din. Din gode, varme nærhet. Uansett hvor du var.

Jeg minnes alt med glede. Og jeg minnes alt med sorg. For alt jeg har i dag, er minnene.

Du sier ikke lenger god morgen. Du sier ikke lenger god natt. Jeg får ikke lenger ditt smil og din latter. Jeg kan ikke lenger fortape meg i ditt vakre, dype blikk, eller nyte tonene av stemmen din i rommet. Din hånd søker ikke lenger etter min. Dine trygge, sterke armer holder ikke lenger rundt meg.  Du tørker ikke lenger mine salte, såre tårer. Jeg kjenner ikke dine varme, myke lepper mot mine.  Jeg kjenner ikke lenger lukten av deg. Din kropp søker ikke inntil min. Dine hender er ikke lenger på min kropp. Og mine hender finner heller ikke din uansett hvor mye jeg søker. Du tar fortsatt pusten fra meg. I tankene. I drømmene. Men, ikke slik du engang gjorde. For du er ikke lenger min, selv om mitt hjerte enda er ditt.

Jeg minnes. For alt jeg har nå er minnene…

Bildet er herfra

Lengsel…

Jeg er overlatt til meg selv igjen… Igjen alene hjemme.

Stillheten senker seg rundt meg. Jeg kan høre klokken på veggen tikke. Det knitrer lett fra stearinlysene på bordet. Det varme lysskjæret fra dem leker over veggen.

Jeg lar behagelige toner fylle rommet. Lener meg tilbake og lukker øynene… Tenker på deg.

Det er som å ha deg her igjen.

Jeg kan kjenne lukten av deg. Nesten kjenne ditt nærvær. Kan nesten høre pusten din. Stemmen din.

Ser deg for meg. Nyter synet av deg. Hele kroppen min fylles med varme. Med glede. Over deg. Over at du er min.

Jeg kan kjenne leppene dine. Kan kjenne kysset du alltid gir meg i nakken. Kan kjenne myke, varme lepper som forsiktig kysser mine i ene øyeblikket. Og krevende lepper som kysser meg grådig i det neste. Slik bare dine lepper kan.

Kan kjenne hendene dine på kroppen min. Varme, store, myke hender. Hender som setter kroppen min i fyr. Som etterlater seg en brennende varme der de har berørt meg.

Kjenner kroppen din inntil min. Den deilige, deilige kroppen din. Og store, sterke armer som holder meg fast. Holder meg trygg. Tett, tett inntil. Slik du alltid holder meg, når vi skal sove.

Jeg kan se merkene etter deg på kroppen min. Ser på dem i speilet. Med stolthet. Med ydmykthet. Men mest av alt med takknemlighet. Sporene etter deg. Synlige bevis på din nærhet. Jeg frydes over dem.

Kjenner spenningen i kroppen, som bare du kan gi meg. Kriblingene gjennom hele kroppen. Hjertet som banker. Pulsen som øker. Skjelvningene helt ut i fingertuppene. Forventningen. Lengselen.

Kan kjenne hvordan du tar pusten fra meg. Slik bare du gjør. Sitringen i kroppen når det skjer. Varmen som sprer seg gjennom kroppen. Og den lykksalige utmattelsen etterpå.

 

Men,  nå har du forlatt meg. For en liten stund. Noen små dager. Igjen sitter jeg. Alene. Med savn etter deg i kropp og sinn.

Lengter. Etter igjen å kjenne deg nær meg. Bare ha deg ved siden av meg.

For selv om dagene, ukene, månedene går. Så er jeg stadig like kriblende forelsket. Like yr. Like lengtende.

Etter deg, min kjære. Du, som er min kjæreste, min elsker, min bestevenn, min tvillingsjel.

Bildet er herfra

CV for folk på sjekker’n

Hadde akkurat ei venninne som uffa og sukka seg over singellivet.

«Det er så vanskelig å finne en mann!»
«Jeg er lei av å være singel!»
«Jeg vil bare ha en kjæreste!»

Joda, jeg skal innrømme at min første tanke var desperasjon! Sånt lukter man lang vei… Jeg er av dem som trives godt alene. Jeg har aldri hatt noen stor trang til å finne et nytt forhold når et gammelt har tatt slutt. Det skjer når det skjer. Man møter ikke den rette ved å søke datingforum ut og inn… Tror nå jeg da!

Hun klaget videre. Var så vanskelig å vite hvordan hun skulle presentere seg selv. Hun visste hvordan det var. Man googlet alltid et nytt, potensielt bytte. Sjekket ut profiler på facebook, twitter, sukker og kanel (eller hva nå alt dette heter…). Plutselig var det viktig hva som stod der. Iøyenfallende, interessant, spennende, beskrivende osv. osv. Alt for å tiltrekke seg oppmerksomheten til den rette. Hvem nå enn den rette skulle være…

Joda, jeg er glad jeg ikke er singel! Men, ikke på grunn av ovennevnte. Jeg er meg selv, kjæreste eller ikke. Og hvordan jeg presenterer meg selv er heller ikke så annerledes. Selvet forsvinner jo ikke når man forelsker seg. Eller vel, det kan jo diskuteres etter å ha sett x antall forsvinne fra jordens overflate og inn i kjærestehulen etterhvert som de blir to. Men, jeg er nå ikke helt der. Jeg er meg selv, og måten jeg presenterer meg selv på de sosiale medier jeg er på har ikke endret seg.

Hun var visst ikke helt enig med meg. Når man var i et forhold, så var det ikke så viktig lenger. Var så mye viktigere når man var på jakt.

«Det er som å skrive CV, bare mye verre!», jamret hun.

Jeg skal innrømme at jeg her datt av lasset. Tankene begynte å kverne… Hvordan ville egentlig en CV over privaten se ut?

La oss teste! Jeg får bruke meg selv som utgangspunkt så ingen blir støtt…

CURRICULUM VITAE OVER PRIVATEN

Formalia:
Formalia er jo formalia. Der er det ikke så mye å ta med, bortsett fra kanskje sivilstatus. Den er jo litt essensiell. Skriver du cv over privaten for et jaktmarked, så er det kanskje ikke helt ideelt om det står gift, tre unger, to bikkjer og en katt der. Min ville vært:

• Spoken for, en pode

Personlige egenskaper:
Normalt så ramser man jo opp nøkkelegenskaper ved seg selv her. De egenskapene som er mest relevante for akkurat den jobben. Hvordan gjør man det over privaten? Hva er relevant? Måtte vel blitt et sammensurium av en beskrivelse av en selv:

• Smart, ser bra ut, slank. Er alt annet en normal, heller litt vill og gal. Er veldig kosete (kanskje til tider klengete, hva vet jeg), sexlyst over gjennomsnittet. Har sterke meninger. Utålmodig. Støv på hjernen. Hater å ta feil, selv om jeg tydeligvis ofte gjør det. Pengelens. Teknisk idiot. Går helst i skinnbukser og høye hæler, men se opp for en stygg pysj og raggsokker i sofakroken. Ser ut som Titten Tei i bakrus om morran.

Utdanning:
Hva slags utdanning er egentlig relevant her? Med mindre man har husmorskole osv. da… Men for all del!

• Fra fødsel til d.d. Livets skole på godt og vondt
  
• Fra tiårsalder til midten av tenårene: Sporadisk og påtvunget husmorskole på kjøkkenet hos farmor

Erfaring:
Normalt så består dette av en oppramsing av tidligere jobber med tidspunkter og stilling. Om å gjøre å ikke ha hull i cv’en der altså. Men over privaten så lønner det seg vel med hull. Hvem vil vel ha en som løper fra forhold til forhold, eller en som overlapper…

De viktigste kommer først, i omvendt kronologisk rekkefølge selvfølgelig. Det nyeste først. Men, kun de jobbene med mest relevans for ny jobb. Utdypes gjerne med en setning eller to om arbeidsoppgaver. Det må vel være de faste forholdene… Her må jeg nok ta meg noen kunstneriske friheter, da årstall osv ikke er av interesse.

• Fra x til d.d. – Lykkelig forelsket
• Fra x til x – ulykkelig samboende i 6 år hvorav siste år med pode. Påtvunget husmorplikter og a4-liv.
• Fra x til x – tullete tenåringsforelskelse og samboerskap i drøyt 5 år, endte i brutt forlovelse.

På cv’en følger så en liten oppramsing av øvrige jobber man har hatt. Her ser jeg et lite dilemma med cv’en over privaten. Man vil vel ikke ha en oppramsing over tidligere erfaringer hos mannen eller kvinnen. Selv om sinnsykt mange kvinner spør om mannens antall i svarteboka. Hvorfor må du ikke spørre meg om. Har aldri skjønt interessen for slikt jeg da…. Men for all del, her er det jeg ville skrevet (som sikkert hadde ført min cv rett i søpla):

• Har svin på skogen og skjeletter i skapet. Mange også….
  
• Øvrig er sensurert, så ikke spør.

Referanser:
Normalt så velger man ut  noen som du vet vil gi deg gode skussmål. Kanskje ikke så lovende å føre opp eksen man ikke tåler trynet på eller en tidligere elsker her…  Sistnevnte kunne kanskje gitt deg en god referanse, men spørs om den som skal lese cv’en vil høre hvilke stillinger du hadde der (bokstavelig talt)! Ta heller en god venn. Eller min favoritt:

• Oppgis på nærmere forespørsel

KONKLUSJON:

CV egner seg nok ikke like mye for privaten som for jobbjakten… Jeg tror i alle fall jeg hadde blitt kassert temmelig fort!

********************

Julens flatfyll på firmaets regning

Julebordsesongen er i full gang, og avisene prydes av det… Det er mange «gode» tips der ute for alt fra det perfekte antrekket til hvordan man skal unngå å være utro mot ektefellen med en kollega i akevittrus. Sistnevnte blogget jeg for øvrig om for en liten stund siden under tittelen

Øl, akevitt og julebordssex! Velkommen til utroskapens høysesong

Det er en ting jeg ikke forstår oppe i det hele – nordmenns aksept for å blande jobb og store mengder alkohol!

Jeg er på langt nær avholds, men jeg er heller ikke den som drikker så ofte at det gjør noe. Derimot så ville jeg ALDRI drukket meg kav dritings på julebord slik som mange gjør. Joda, jeg har gjort feilen før i mine yngre dager, men man lærer så lenge man lever.

For det første så er julebord med jobben for meg en profesjonell setting med sosiale rammer. Det er jo tanken at de ansatte skal få kose seg og omgås i litt mer uformelle rammer. Det har som regel en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet. Så hvorfor skal jeg ha et ønske om at mine overordnede eller mine samarbeidspartnere på jobb skal se meg overstadig beruset?

For det andre så virker det ikke som om nordmenn takler alkohol særlig godt heller! Vi blir sentimentale, kranglete, til tider voldelige, ganske respektløse, direkte hensynsløse og kåte som kaniner hele hurven. Så hvorfor la vår arbeidsgiver eller våre kolleger utsettes for denne siden av oss selv?

Joda, man skal ha det moro med de man tilbringer 40 timer i uka med også. Og ja, man kan da nyte et glass vin i lystig lag. Men, hvor kommer flatfylla inn i bildet?

Det er en grunn til at Aftenposten kan trykke denne overskriften i dag:

Det er noe i det….

Det er få som tenker over at den ærligheten man sjenker sjef eller kollega, den ørefiken man gir kontorets idiot eller den hånden på vei oppunder skjørtet til sekretæren kan skape konsekvenser. Og da mener jeg konsekvenser som går litt lenger enn litt kleinhet mandag morgen og å være «snakkis» ved lunsjen de påfølgende dagene.

Slike handlinger kan faktisk skade arbeidsmiljøet vesentlig. Samarbeidsklimaet mellom de det gjelder kan bli ødelagt for alltid. Ofte kan julebord medføre at det blir så store konflikter at advokater eller fagforeninger må på banen for å prøve å redde restene. Eller det kan gå så ille at en av de innvolverte sies opp eller føler seg tvunget til å slutte. Er det verdt å risikere arbeidsforholdet for en gratis fyllefest?

Heldigvis er det ikke de fleste av oss som går så langt. Likevel så er det ikke så mye som skal til for at fortroligheten mellom to kolleger kan ødelegges for alltid. En fortrolighet som jeg anser som nødvendig for at arbeidet skal utføres skikkelig.

Aftenposten presenterer også en landsomfattende rundspørring som er verdt å tenke gjennom:

• Hver sjette nordmann over 18 år, i alt 634.000 personer, har angret på noe de har sagt etter å ha drukket i jobbsammenheng.
• Nærmere en av fire har opplevd ubehagelige situasjoner hvor kollegene har vært beruset.
• Like mange mener at det generelt drikkes for mye i jobbsammenheng, ifølge en tidligere undersøkelse fra kompetansesenteret AKAN og Bergensklinikkene.

Jeg spør igjen: Er det verdt det?

Det er sjelden jeg er enig i kjøreregler for julebord eller andre sammenhenger, men de Aftenposten presenterer fra AKAN kompetansesenter stiller jeg meg bak 100 %!

 

 

Særlig ledere bør tenke gjennom sitt forhold til alkohol på julebordet. En leder må huske at over-/underforholdet skal fungere etter julebordet også. Elin Ørjasæter blogget om sex på julebordet. Hun ble dog litt misforstått, men det sies noe klokt i en kommentar under:

«Hvem man innleder et seksuelt forhold til er I utgangspunktet privat anliggende. Men arbeidsmiljø og en anstendig personalpolitikk er derimot ikke det! Og det er faktisk arbeidsgivers ansvar å sørge for å ha en ansvarlig og anstendig ledelsespolitikk som gjelder I alle relasjoner hvor ansatte møtes I egenskap av sitt ansettelsesforhold.

Særlig lederen må tenke over at man skal forholde seg til vedkommende 8 timer om dagen 5 dager I uken I lang tid fremover.»

Riktig nok gjaldt dette sex, men å fortelle sin underansatt noen ærlighetens ord på julebordet vil ha samme effekt og bør derfor ha samme forhåndsregler.

Kanskje jeg bør komme til et poeng… Vel, det er i så tilfelle enkelt! Jeg foretrekker faktisk å ikke drikke i slike sammenhenger. Rett og slett fordi det er lettere å bortforklare null alkohol med for eksempel at jeg kjører. Derimot så er det ingen som forstår hvorfor jeg bare tar meg et glass vin og ikke drikker meg fra sans og samling. Da er jeg bare kjip!

Er det ikke på tide at nordmenn får et litt mer forsvarlig og anstendig forhold til alkohol???

 

50 shades of shit!

Jeg blir matt… Jeg leser stadig om venninner som trekkes inn i husmorpornoens makt. Lar seg overstrømme og begeistre over Christian Grey og hans univers. Drives inn i denne fortellingen som kun er et blott minne om 90-tallets husmorporno i pocketutgave fra Narvesen.

Bildet er herfra

Hvorfor?

Bøkene er jo elendig skrevet! Språket er ikke godt. Beskrivelsene enda dårligere. Og antallet adjektiver og superlativer øker i samme takt som min misnøye.

Hva er det som får damene til å lese disse bøkene?

Bildet er herfra

Er det drømmen om rikmannen? Drømmen om å bli tatt med på luksuriøse middager… Eller helikopterturer, flyreiser i privatjet eller bilturer med egen sjåfør. Kanskje er det tanken på å bli overøst med en glamorøs garderobe og får være rikfrue på heltid… Drømmen om å være trofékone. Ikke vet jeg! Dette er ikke min drømmeverden i alle fall!

Eller er det tanken på å redde en skadeskutt mann? En mann som er preget av en dårlig barndom. En mann som er følelsesmessig skadet. Er det morsinnstinktet i oss som har en slik sterk trang til å drømme oss bort og være redningen?

Kanskje det er forelskelsen… De er jo så oppover ørene forelsket i hverandre denne Christian Grey og Anastasia Steel. Er det det husmødrene drømmer om? Er det bare jeg som er så heldig at jeg har opplevd dette i det virkelige liv? Er det bare jeg som er så heldig at jeg er forelsket i min kjære som er forelsket i meg tilbake? For forelskelse er noe herlig som jeg unner alle.

Bildet er herfra

Men, jeg ville da tro at folk som er i et forhold har opplevd denne forelskelsen… Eller står det så dårlig til på parfronten i verden? Da er det i alle fall ikke rart at brudd- og skilsmissestatestikken øker så vanvittig!

Eller kanskje det er så enkelt som at husmødrene drømmer om sexen. Om den type sex som i media fremstilles som på kanten. Litt forbuden frukt… Det vil i alle fall forklare hvorfor Kondomeriet og andre lignende sjapper selger pisker og håndjern i hopetall.

Bildet er herfra

Men, ærlig talt! Det som beskrives der er jo ikke akkurat oppsiktsvekkende sex! Har virkelig Ola og Kari Nordmann så kjedelig sexliv at vi lar oss rive med at dette? Bøkene klarer ikke engang trigge fantasien min til å lage bilder i hodet…

Kanskje det er tanken på å være underdannig. Få slippe å ta ansvar. Slippe avgjørelser. Ha en dominant mann som bestemmer alt. Til og med sexen….

Bildet er herfra

Mest sannsynlig vet ikke engang en brøkdel av disse damene hva det vil si å være underdannig. Ei heller vet de hva det vil si å ha en dominant mann…. De hadde nok ikke holdt ut en dag med dette i virkeligheten heller. Men, det er vel ikke så nøye? Det er jo bare drøm og fantasier, er det ikke?

Bildet er herfra

Bøkene er etter min mening dårlig skrevet. Ikke er de spennende. Ikke er de pirrende. Og ikke er det en interessant kjærlighetshistorie heller…. Bøkene er rett og slett like forutsigbare som en treårings protester når klokka nærmer seg leggetid!

Etter min mening kan herved 50 shades of grey omdøpes til 50 shades of shit!

Øl, akevitt og julebordssex! Velkommen til utroskapens høysesong

Dagbladet er virkelig den ukronede mester av dårlige sex-artikler… Den artikkelen jeg har i tankene i dag er ikke ny. Den ble publisert 29. oktober.

I følge Dagbladet er julebordsesongen synonymt med sesong for utroskap. Og for en gangs skyld så er jeg ikke i tvil om at de har rett. Ikke det at jeg forstår hvorfor det er slik, men de har nok helt rett i det. Dessverre!

«- Når stemningen er god, du har et godt øye til en kollega, og det drikkes alkohol, er faren stor for at du går for langt. Mange tøyer strikken lenger enn de hadde tenkt — og angrer etterpå, sier Frode Thuen, samlivsterapeut og professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen. «

Thuen vet nok hva han prater om. For er det en ting som er sikkert så er det at nordmenn og alkohol er en dårli kombo! Se bare på Charterfeber. Vi nordmenn oppfører oss som idioter når vi drikker. Her skal det nemlig drekkas med begge hender! Og når man har litt alkohol innabords, så er det jo lov til å være litt vill og gæ’ærn. Er det ikke? Det synes nemlig å være den gjengse holdningen…

Men her stopper enigheten med Thuen….

«- Går du i juleselskap uten å ha beredskapen ute, er risikoen større for at du havner i en situasjon du ikke burde vært i. Tenk derfor gjennom om du er villig til å ta de konsekvensene som kan oppstå både hjemme og på jobb hvis du er utro på julebordet»

Jeg lurer virkelig på om jeg har misforstått noe… For slik jeg leser dette utsagnet fra Thuen, så virker det som om ALLE er kapable til å være utro på julebordet hvis man ikke har tenkt gjennom konsekvensene av utroskap først… Er det bare meg?

Ærlig talt! Jeg har aldri tenkt så veldig på akkurat dette. Og jeg har ingen planer om å legge noen beredskapsplan før jeg skal på årets julebord heller. Kjære Thuen, betyr det at jeg kommer til å være utro? Jeg er oppetter ørene forelsket i min kjære. Tenker på han konstant. Men, det er kanskje ikke nok? Må jeg ha beredskapsplan? Selv om det er uaktuelt for meg å være utro?

Det hjelper ikke hvor mange komplimenter kopi-Lars velter ut av seg mens han prøver å by opp til dans. Trusene forblir på! Ja, det forblir faktisk ikke bare på, men også knusk tørre. Heller ikke hunken sekretær-Ola får trusen til å falle der han lirer av seg ene sjekkereplikken etter den andre. Jeg har garantert hørt dem alle fra før. Sleiken med wet look og den rosa skjorta fungerer ikke som glidemiddel her i gården i alle fall. Og selv om slaske-Petter med den nyinnkjøpte røde penisforlengeren av en sportsbil skulle finne på å kjøre meg hjem, så kjenner trusene sin plass. Jeg er ikke den som blir mo i knærne av å høre hvor mange nuller det er i kjøpesummen. Sannsynligvis hadde det gitt han større tilfredsstillelse ved å gni snoppen langs bilens skinnseter enn å penetrere meg uansett. Så da ser ikke jeg noen grunn til å frata han den gleden.

Bildet er fra Adressa

Dagbladet kommer med noen velmenende råd til nordmenn før julebordsesongen setter inn!

Dette bør du tenke på:

1. Bli enige om hvilke grenser dere har for flørting ute.
2. Styr unna flørting med erotisk motiv hvis du vil beholde samlivspartneren.
3. Ha med deg partneren i hodet, når du er ute alene.
4. Hemmelighold rundt mobilen skaper uro i det faste forholdet.
5. Ikke velt din egen utrygghet over på partneren.
6. Har du liten selvtillit, og er sjalu fordi den andre skal på julebord, så ikke nekt ham eller henne å gå — rydd heller opp i egen trygghet.
7. Ikke hold partneren i bånd (bur), det øker faren for utroskap.
8. Slutt med SMS-flørting — det skaper uro i forholdet og gjør at du lett kan fristes til å være utro.
9.  «Klining» på mobilen er ikke greit! Vær åpen og gi beskjeder.
10. Ikke ta samlivet for gitt, partneren må erobres hver dag.
11. Fyll øker faren for utroskap. Hvis du vet at du lett mister kontrollen når du drikker, bør du være ekstra forsiktig. Det er alltid noen der ute som har lyst til å forsyne seg.
12. Ha sex hjemme, før du går på julebord. Da er du mett ute.
Kilde: Solveig E. Vennesland

Seriøst????

En del av disse reglene fremstår som selvfølgelig for meg, eller unødvendige. Dersom man trenger slike råd så er det noe grunnleggende galt i forholdet er min mening. For meg er det en selvfølge at tanken på min kjære alltid er der. Det er ikke noe jeg må anstrenge meg for. Det er naturlig. Må du anstrenge deg for å tenke på partneren din når dere er fra hverandre, så gjør din partner en tjeneste; revurder hele forholdet. Han/hun fortjener nok noen bedre enn deg uansett. Det skriker ikke romantikk og varme følelser om slikt krever anstrengelse fra din side. Og din partner vil fort forstå følgende etter at du går: Good riddance!

At man ikke skal holde partneren i bur er også en selvfølge. Likevel er det mange som gjør det. Tror til og med det kalles kjærestefella! Det at man aldri klarer å gjøre noe uten sin bedre halvdel. Og misliker når den bedre halvdelen vil gjøre noe alene. Kvinner og menn er like ille! Jeg har vært i et sånt forhold. ALDRI MER! Det er lite som er så kvelende som akkurat det. Jeg tror faktisk jeg ville foretrukket kvelertaket hvis jeg måtte velge (uten å utdype det ytterligere). Hvis du ikke stoler på partneren din, så er det noe galt – enten med deg (tillits issues og sykelig sjalusi) eller partneren. Tosomhet er rett og slett to som blir en helhet. Men fortsatt to. To selvstendige individer. Fortsett med å være individer!

Jeg er ikke den som holder mobilen min for meg selv. Jeg har ingen ting å skjule. Derimot så har denne saken to sider. Hadde jeg tatt partneren min i å snoke på min mobil, så tror jeg at jeg hadde blitt forbannet! Ikke det at det er noen fare for det, men sånn for å illustrere. Jeg hadde heller ikke snoket på hans mobil. Det er for meg i samme gata som å snoke på hverandres private meldinger på facebook, lese e-post osv. Sånt gjør man bare ikke. Klarer man ikke å la være så er det noe galt! Noe alvorlig galt! Og se avsnittet over. Hint: tillits issues og sykelig sjalusi! Dere har et problem. Fiks det, eller gå!

Bildet er herfra

Flere av rådene kunne vært kommentert ytterligere, men jeg kjenner jeg bare blir matt. Jeg skjønner meg ikke på utroskap! Hvorfor er egentlig folk utro? Og hvorfor med en på jobben? Er jo lite som er så kleint som å gå på jobb mandag morgen etter å ha danset horisontalt med trusa rundt anklene sammen med en kollega. Trust me, I know! Dessverre! Hvis forholdet er så elendig at man i det hele tatt vurderer det, så stå for det! Vær så ærlig at du sier det til partneren din. Han/hun fortjener nok såpass. Så fikser dere det eller går hver deres vei! Tøft ja, men såpass får du ha guts til!

Og for de som sier at det bare skjedde… Sorry, men I don’t buy it! Hvis du i det hele tatt klarer å glemme at du er i et forhold… Eller lar det rive med på en måte som gjør at du ikke bryr deg der og da… Så ha guts nok til å stå for det. Da funker ikke forholdet. Bryt opp! Man må ikke på død og liv være i et forhold… Og partneren din vil garantert tenke good riddance!

Så her er min oppfordring før julebordets alkoholkonsum overstiger vettet og kopi-Lars, slaske-Petter, skjørte-Pia, grådig-Maria eller hvem det nå enn måtte være legger hånden på innsiden av låret ditt:

Vurderer du å være utro – bli singel.

Trenger du beredskapsplan for å unngå å være utro – revurder om du bør være i monogame forhold i det hele tatt.

Er du kun forelsket innenfor husets fire vegger – bli singel. Du er faktisk ikke forelsket.

Er du forelsket – gå ut, kos deg, nyt godt selskap og god mat med gode kolleger. Han/hun bakerst i tankene unner deg gleden og holder senga varm til du kommer hjem

Bli god i senga med nettavisene!

Avisene flyter over av hjelp til selvhjelp artikler. De skal hjelpe oss til å få penere kropp, sunnere kropp, mer perfekte kroppsdeler, bli sunnere mennesker, få vakkert hår og selvfølgelig bli bedre sexpartnere.

Fra Dagbladet

Fra klikk.no

Fra Klikk.no

I dag ser det ut til at det er sexlivet vårt ymse nettaviser vil hjelpe oss med… Så la oss dykke ned i disse tipsene og se hva vi finner!

Dagbladet begynner sin artikkel med å skrive at nøkkelen til et godt sexliv er god kommunikasjon. Hallo lissom!

Det strør rundt seg av undersøkelser, forfattere og andre eksperter som mener at man må kjenne partneren sin og vite hva partneren liker for å kunne ha god sex. Bingo! Det er jo en fordel at de to det er snakk om har noenlunde like preferanser. Det sier seg selv at sexen aldri blir god om den ene strekker seg langt ved å gi oralsex og den andre synes Fifty Shade’s Christian Grey er en pusekatt. Og man må jo kjenne disse preferansene. Dersom par ikke skjønner noe så grunnleggende, så er det noe alvorlig galt, og da må det nok mer til enn en artikkel i Dagbladet for å hjelpe.

Men i følge Dagbladet så blir man så lykkelig  så!

Bilde fra Dagbladet

Selvfølgelig så må man jo også ha god selvtillit for å ha et godt sexliv. Og her aner jeg oppfølgeren «Hvordan får bedre selvtillit» om kort tid.

Og videre så må selvfølgelig kvinnen bli mer aktiv i sengehalmen. Det nytter ikke å bare ligge der. Igjen sier jeg: Hallo lissom! De kvinnfolka som tror at menn liker å dunke løs på ei livløs dukke kan takke seg selv! Man kan jo lure på hvordan disse kvinnfolka hadde reagert om mannfolket trakk ned buksa, la seg på rygg med henda bak hodet og sa: «Kjør på kjerring!»

Så kommer artikkelens høydepunkt: «Husk forspill»

«- Forspill er uhyre viktig. Men forspill kan være så mangt, fra valg av middag til valg av undertøy. En skal ikke være for kjapt ute med penetrering. Kvinner som presser seg til å gjennomføre samleie for å tilfredsstille partneren, kan få muskelplager i underlivet, som kan føre til komplikasjoner, sier Winther.»

Jeg skal ikke påstå at jeg er noen ekspert, men kjære vene! Ikke overdriv er dere snille! Som kvinne må jeg innrømme at forspill er overvurdert. Det handler ikke om hva du spiser til middag. Det handler ikke om hvilket undertøy du har på deg. Det handler ikke om hvor raskt penetreringen skjer. Det handler ikke om forspill i det hele tatt. Det handler om tenning! Det sier seg selv at man må være tent! Og hvis dama trenger 4 timer med stimuli før du i det hele tatt får lov til å ta av henne bh’en så er det mer grunnleggende problemer enn mangel på forspill! Det må være en real turn off for mannfolket å måtte godsnakke og kjærtegne henne hele uka i påvente av fræddan for å få kvinnfolket litt våtere enn en tørr mosekvast.

Bilde fra Klikk.no

Klikk.no er ikke noe bedre der de prøver å hjelpe deg til å finne rett stilling for akkurat din penis.

«Er du en sopp, en asparges eller kanskje en aubergin med hengehode?

Å gi råd om hvilke sexstillinger som er best egnet for ulike penisstørrelser er litt vrient. «

Unnskyld at jeg spør, men hvilket mannfolk er det som ønsker å få sin hellige høyhet sammenlignet med en sopp eller en aubergin med hengehode? Og visuell som jeg er ender jeg opp med bilder i hodet av kantarellformede peniser…

«Finner man en stilling som fungerer kan det også være lurt å holde seg til den, så ikke man blir stresset og i verste fall mister ereksjonen, for da er det i gang»

Jeg blir sittende å riste på hodet av dette utspillet fra en av rådgiverne klikk.no har snakket med. Utspillet kommer i avsnittet om stillinger for menn som kanskje er litt dårlig utstyrt. For de hvor minsten har tatt sitt kallenavn litt for bokstavelig… Hold deg til en stilling så du ikke mister ereksjonen?!?!?! Kan jeg få være så personlig at jeg sier at jeg ikke ville ropt jippi om jeg hadde møtt på en slik partner. Og mitt visuelle sinn ser her for seg en godt voksen mann med en liten champignon (etter inspirasjon til utseende på penis over her) som hamrer løs på meg bakfra i ti lange og ti breie fordi klikk-eksperten har frarådet han å skifte stilling.

Så går de over til rådene for de velutstyrte mannfolka. Heldiggriser tenker vel en del av mine mannlige lesere nå… Men i følge klikk.no så er  ikke de så heldige likevel. Nei, det er visstnok mye mer problematisk å ha bra sex dersom man er stor enn liten. Ja, stor penis kan faktisk gi kvinner en vond og kvalmende følelse. Sorry at jeg sier det så rett ut, men hvis et kvinnfolk blir kvalm av penis så trengs det mer hjelp enn det klikk.no og alle deres eksperter kan tilby! Eventuelt så bør dette kvinnemennesket revurdere sin legning, alternativt vurdere sølibat.

Et av rådene til de store mannfolka er:

«Et tips er å holde hånden rundt skaftet nederst slik at man ikke kommer helt inn.»

For det første så får jeg meg til å lure på hvordan i helvete han skal klare å holde hånden der mens han støter ut og inn… For jeg må da anta at det er meningen at han skal bevege seg. Hvis ikke så sier jo eksperten rett ut at store menn kan drite i sex og heller gå hjem å ta seg en runk. Det høres veldig klønete ut å skulle holde hånden der. Og dessuten; skal han holde hånden rundt skaftet nederst blir jo halve moroa borte! Bokstavelig talt! Og hvordan i all verden skal han kunne ta på kvinnfolket som Dagbladet ønsker så kvinnfolket holder seg våt når den ene hånden gjør som klikk.no ønsker og holder rundt egen herlighet for å unngå at kvinnfolket blir kvalm?

Jeg skjønner godt at folk blir forvirret hvis de prøver å følge alle disse rådene fra nettavisene. Kvinnfolka skal være en pertentlig tøs. Dydig og uskyldig med samme kompetansenivå som en nigeriansk midnattspike. Mannfolka derimot må se opp for kvalme, knusktørre og tidskrevende kjerringer. Samtidig må de prøve å tilpasse utstyret til grønnsaksdisken til Kiwi og gro ut nok armer til å tilfredstille kvinnfolka både hist og her. Ikke rart det går dårlig med sexen her til lands…

Bilde fra Side 2

Jeg gir meg ende over av at avisene skal lære oss alt mulig. Det er i alle fall tydelig at de ikke kan sex, så kan de ikke bare holde seg til det de kan – nyheter!