Reprise – Weight of the world

Når jeg deler musikk, tekster eller videoer, så er ikke det uten grunn. Da er det en sang som betyr noe for meg. En sang som har noe å fortelle. For, hvorfor prøve å si noe, når noen andre har sagt det så mye bedre før?

Denne har jeg publisert før. For et halvt år siden…. En sang som har spunnet i bakhodet ofte den siste tiden….

«Weight Of The World»

Who’s to say there’s a way this has to end?
We’re writing our own rules
Who’s to blame?
Give me names and what they said.
Oh how could they hurt you?
And when you crumble away under pressure…
You need to borrow my strength and I’ll let ya.
It’s getting heavier hold, hold it steadier.
I see…

Life is throwing you curves.
You can make it
Take it in, try again, you don’t deserve this
I just wanna save you.
You can take it on the chin.
Try again.
You’ll make it…
You don’t have to carry the weight of the world.
You don’t have to carry the weight of the world.

Separate what you hate from what you love.
Once and for all…
And if you tumble my way I can catch ya.
If you follow my lead,
And I’ll bet ya its feeling heavier.
Hold, hold it steadier.
I see…

Life is throwing you curves.
You can make it.
Take it in, try again, you don’t deserve this.
I just wanna save you.
You can take it on the chin.
Try again.
You’ll make it…
You don’t have to carry the weight of the world.
You don’t have to carry the weight of the world.

Life is throwing you curves.
You can make it.
Take it in, try again, you don’t deserve this.
I just wanna save you.
You can take it on the chin.
Try again.
You’ll make it…
You don’t have to carry the weight of the world.
Don’t have to… carry the weight…
You don’t have to carry the weight of the world.
Carry the weight of the world.

Who’s to say there’s a way this has to end?

Alone in this bed

«Alone in this bed»

Waking up without you
It doesn’t feel right
To sleep with only memories
It’s harder every night
And sometimes I think I can feel you breathing on my neck

Tonight I’m reaching out to the stars
I think that he owes me a favor
It doesn’t matter where you are
I’ll hold you again

I wish I could hear your voice
Don’t leave me alone in this bed
I wish I could touch you once more
Don’t leave me alone in this bed
Not tonight, not tomorrow

I’ve got the feeling that this will never cease
Living in these pictures
It never comes with ease
I swear if I could make this right
You’d be back by now

Tonight I’m screaming out to the stars
He knows he owes me a favor
It doesn’t matter where you are
You’ll be mine again

I wish I could hear your voice
Don’t leave me alone in this bed
I wish I could touch you once more
Don’t leave me alone in this bed

What about the plans that we had
We’d be crazy not to go
Meet me in Capeside.

I wish I could hear your voice
Don’t leave me alone in this bed
I wish I could touch you once more
Don’t leave me alone in this bed

Don’t leave me alone
Don’t leave me alone
Don’t leave me alone in this bed

Don’t leave me alone
Don’t leave me alone
Don’t leave me alone in this bed

Easier to run

«Easier To Run»

It’s easier to run
Replacing this pain with something numb
It’s so much easier to go
Than face all this pain here all alone

Something has been taken from deep inside of me
The secret I’ve kept locked away no one can ever see
Wounds so deep they never show they never go away
Like moving pictures in my head for years and years they’ve played

If I could change I would take back the pain I would
Retrace every wrong move that I made I would
If I could stand up and take the blame I would
If I could take all the shame to the grave I would
If I could change I would take back the pain I would
Retrace every wrong move that I made I would
If I could stand up and take the blame I would
I would take all my shame to the grave

It’s easier to run
Replacing this pain with something numb
It’s so much easier to go
Than face all this pain here all alone

Sometimes I remember the darkness of my past
Bringing back these memories I wish I didn’t have
Sometimes I think of letting go and never looking back
And never moving forward so there’d never be a past

If I could change I would take back the pain I would
Retrace every wrong move that I made I would
If I could stand up and take the blame I would
If I could take all the shame to the grave I would
If I could change I would take back the pain I would
Retrace every wrong move that I made I would
If I could stand up and take the blame I would
I would take all my shame to the grave

Just washing it aside
All of the helplessness inside
Pretending I don’t feel misplaced
It’s so much simpler than change

It’s easier to run
Replacing this pain with something numb
It’s so much easier to go
Than face all this pain here all alone

It’s easier to run
If I could change I would take back the pain I would
Retrace every wrong move that I made
It’s easier to go
If I could change I would take back the pain I would
Retrace every wrong move that I made I would
If I could stand up and take the blame I would
I would take all my shame to the grave

To hjerter og en sjel

To hjerter og en sjel

To dråper faller ned

Faller ned og blir til en

Som to hjerter og en sjel

 

Du trenger bare en å dele med

For to par øyne de ser mer

Blir man ikke sett er man ingenting

Du trenger bare en for å kjenne deg til

To skjebner og en drøm som ber den samme bønn

 

To hjerter og en sjel

To dråper faller ned

Faller ned og blir til en

Som to hjerter og en sjel

 

Du trenger bare en å dele med

For to par øyne de ser mer

Blir man ikke sett er man ingenting

Du trenger bare en for å kjenne deg til

To skjebner og en drøm som ber den samme bønn

 

To hjerter og en sjel…..

********************

Noen ganger sier andre det bedre… Som CC Cowboys denne gang (fant dessverre ikke den på youtube).

Jakten på den perfekte julen

Novembers ende nærmer seg med stormskritt. Angsten og panikken, som kommer når første adventslys tennes og kalenderens første av 24 luker er tom, begynner allerede å synes i folks blikk  der de vandrer rundt på butikker og kjøpesentre. Dere vet hva jeg snakker om… Blikket som sier: «Jeg må ha den PERFEKTE gaven til tante Olga fra Toten som jeg ikke har sett på år og dag.» Den elleville jakten på den perfekte jul har begynt!

Jeg skal ikke mange årene tilbake i tid før jeg husker juleforberedelsene rundt om i det norske hjem på en annen måte. Det var ro over kjøkkenbenken når kakene ble bakt. Man rakk de slagene man rakk, og det gjorde ikke noe om pepperkakekonene var svidd i skjørtekanten. Julegaveshoppingen gikk rolig for seg, og man kunne nyte sentrenes kostelige julepynt, den innleide nissen med alt for stor mage og de gamle julesangene fra butikkenes høytalere. Det var tider det!

Slik er det ikke i dag! Alt er mas og kjas. Angst og panikk. For nå skal alt være perfekt…

La oss begynne med julepynten… De siste årene så har det kommet noe nytt – julepyntmote! For nå holder det ikke med litt røde duker, en julestjerne på bordet, syvarmet lysestake i vinduet og hjemmelagd pynt på juletreet. Nei, nå følger vi interiørmagasinenes dom over hva som er in! Sorte kuler på juletreet? Ja takk, hvis ekspertene sier så, så blir det så.

Bildet er herfra

Nei, jeg blåser i om julepynten i huset har en rød tråd fra yttergangen til soverommet. Særlig når den røde tråden kanskje er turkis fordi ekspertene har sagt at det er julens motefarge i år… I don’t care! Det er koselig å pynte til jul. Det gir en egen lun stemning i huset. Men, som jeg lærte av gammelmormor; man tager hva man haver! Så forventer du sorte og turkise kuler på treet og belysning i vinduet i samme sjanger som fredsstjerna på Gardermoen så kan du like gjerne snu i døra.

Bedre er det ikke med juletreet, som bare er en liten del av julepynten. Joda, selvfølgelig har jeg juletre! Men jeg husker før i tiden… Sa hun og følte seg plutselig 90 år gammel! Jeg husker sjarmen med å gå timesvis i skogen og vasse med snø til knærne. Hutre over en kald kakaoskvett i letingen etter årets tre. For før så hugde vi faktisk treet selv. Far tok øksa over skulderen og mor ungene under armen. Så labbet de i vei hele familien «glum» på tur. Når treet var funnet var det stor jubel! Ungene hvinte av glede. Far brettet opp ermene klar til å vise seg som en kraftkar og skogens mann. Mor stemte i en julesang i falsk toneleie. Lykkelige dager….

Bildet er herfra

Dagens juletrejakt…. Noe har gått forferdelig galt her en plass! Mor og far setter seg i den overprisede suv’en og kjører til nærmeste Esso eller annen egnet plass for juletrær i rekker og et hav av biler. Ungene er hjemme. Ingen skal forstyrre i jakten på det perfekte treet. Nå skal det sies at det finnes de som bare drar treet ut av pappesken på loftet, men slike plastikk-fantastikk trær fortjener ingen ytterligere kommentar… Men, i alle fall. Mor og far spaner rekke opp og rekke ned med en kaffetørst bondesalgsmann i hælene. Diskuterer høyde og bredde. Volum og grentetthet. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Trærne sprettes ut av nettingen som en ungpikes bryster ut av blondeundertøyet på første skoleball. Alle detaljer skal vurderes. Når det perfekte treet er funnet, blar far opp hundrelapp etter hundrelapp. For det koster minst 500 kroner, gjerne det dobbelte, for et tre på 150 cm på strømpelesten. Så dyttes edelgrana inn i ny netting før den plasseres på taket av suv’en og hjem til garasjen for avklimatisering. Og for å være ærlig… Etter en sånn trejakt hadde jeg jaggu trengt avklimatisering jeg også!

Det hadde jo vært lov til å håpe at det stod bedre til med mat og kaker… Sorry, men det håpet var forgjeves. Nå studeres Eyvind Hellstrøm i ti lange og ti brede for å få den perfekte ribba. Jeg har til og med hørt kvinns forlange rutene skåret i den og den vinkelen med 14 mm avstand i ferskvaredisken til den stakkars ekstrahjelpens fortvilelse. Så nøye er det visst! Og det stopper ikke der. Det holder ikke med ribbe. Det skal visst være syv slag til julemiddagen også. Nei, ved siden av den serveres pinnekjøtt, lutefisk og medisterkaker badet i ribbefett. Her skal det koses!

Julekakene skal også se som om de er tatt ut av utstillingsvinduet til Pascal. Ikke noe pepperkakebaking på ungene her i gården. Pepperkakekonemor skal være perfekt i kanten, og fattigmann skal så visst ikke fremstå som noen fattigmann. Og for å overgå nabokjerringa så holder det ikke med de tradisjonelle syv slagene. Vi lager åtte bare for å være på den sikre siden. Pepperkakehuset er ikke lenger noe hus. Kom la oss bygge slott i stedet! Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker, så trengs det 4 byggingeniører, 1 byggherre, 3 underleverandører og en 15 siders byggetillatelse fra kommunen. Her skal det koses ja!

Bildet er herfra

Selv ikke den gode, gamle julemusikken er bra nok lenger. Lar man Bing Crosby’s «White Christmas» sakte og mildt trille ut av høytalerne på stua, så er man ikke helt med. Da skal du se nabokjerringene får noe å slarve over under klokken 2 kaffen tredje juledag. Og det blir ikke noen ålreit romjul av å sette på Alf Prøysens «Romjulsdrøm» heller. Nei, væla er ikke lenger et hus med fire vegger, og saligheta er ikke et bæssmorfang. Kan ikke krølle julekjolen til bestemor slik! Det er jo tross alt flere juleselskapeligheter i vente. Og man drikker ikke øl og akevitt på gamleheimen i krøllete kjole da gitt.

Nå skal julemusikken helst være nyskrevet og innovativ. Og finnes ikke slik kreativitet å få kjøpt, så må man for all del finne en juleplate av en tenåring som er midlertidig og selvvalgt konge eller dronning av listepopen akkurat det året. Nei, tradisjoner vil vi ikke ha. Vi skal da være moderne! Finne på noe nytt… Ikke noe annet enn det perfekte er godt nok her i hus, og perfekt er det ikke før vi overgår nabolaget og halve kongerike attåt. Da blir det julekveldsvisa gangnam style i år over de ganske hjem! Og er det det som er in, så vil julen forbigå i full stillhet her i gården. Det er sikkert og visst!

Sist, men ikke minst, så har vi gavene. Og for noen gaver! Det er ikke måte på hva som pakkes inn og legges under treet. Der ligger gavekort på spa, elektriske duppedingser og annet nøye utvalgt stæsj i samme tallstørrelse per gjest som et gjennomsnittlig u-lands statsbudsjett. Denne finanskrisa er en saga blott når året går mot slutten. Det er ingen som tør å innrømme at det er stas å få. Nei, her skal det gis. Og det skal helst gis i så store hopetall at det blir julebord hos kredittkortselskapene neste år også. Når gjennomsnittsnordmannen bruker hele desemberlønna på gaver, så sier det seg selv at minus og minus ikke gir pluss.

Og gavene skal ikke bare koste. Nei, personlige skal de være også. Mottaker skal forstå at dette har vi tenkt lenge på. Det er jo tross alt tanken som teller. I alle fall når alle nullene i prisen er summert opp. Hver eneste gave skal være akkurat det de ønsket seg. Ja, selv gaven til tante Olga fra Toten som man ikke har sett siden sist man samlet familien til begravelse, bryllup eller annen sjelesorg. Når det kommer til gavene så er ikke lenger det tilstrekkelig å finne den perfekte gaven. Man må jo tross alt overgå den gaven man ga i fjor som var helt perfekt. Nei, i år skal man finne gaven som sender mottaker til den syvende himmel. Jaggu, kanskje man skulle sjekket hva billettene dit koster, for det hadde vel vært den perfekte gaven?

Bildet er herfra

Til og med innpakningen skal være perfekt. Helst håndlaget! Så da må man kjøpe inn maling, glitter og stas fra en eller annen overpriset hobbybutikk. Man er jo perfekt, så da er man så kreativ at man lager kort og innpakningspapir selv. Jeg er litt sent ute i år, men neste år må jeg nok til og med hugge treet papiret lages av selv for å overgå naboen. Kanskje jeg skulle begynt med neste års gaver allerede nå, så er jeg sikker på at jeg finner den perfekte gaven i tide????

Break in

Hvordan enkelte får deg til å føle kan av og til være vanskelig å beskrive… Denne teksten kan være treffende. Les den! Lytt til den! Nyt den!

«Break In»

Put your lighter in the air and lead me back home
When it’s all said and done I’ll follow the echoes
I hear you night after night calling out my name
And I find myself running to meet you
I didn’t want to escape
From the bricks that I laid down

You are the only one
The only one that sees me
Trusts me and believes me
You are the only one
The only one that knows me
And in the dark you show me
Yeah it’s perfectly reckless
Damn, you leave me defenseless
So break in
Break in

You let me fall apart without letting go
Then you pick up the pieces and you make me whole
I didn’t want to escape
From the bricks that I laid down

You are the only one
The only one that sees me
Trusts me and believes me
You are the only one
The only one that knows me
And in the dark you show me
Yeah it’s perfectly reckless
Damn you leave me defenseless
So break in

And take everything I have
Until there is nothing left
Until it’s just your voice in my head
And when the lights come on
You see me as I am
You’re still inside me

You are the only one
The only one that sees me
Trusts me and believes me
You are the only one
The only one that knows me
And in the dark you show me
Yeah it’s perfectly reckless
Damn you leave me defenseless
So break in
Break in

Put your lighter in the air and lead me back home

Skyfri himmel

Musikk er noe som står høyt hos meg. Det har dere sikkert skjønt. Har derfor lyst til å dele en sang med dere sånn på tampen av lørdagskvelden.

Dette er ikke av typen musikk jeg vanligvis hører på. Likevel bør den deles. Den treffer meg i hjertet. Hver gang! Den trenger ingen ytterligere kommentarer. Den taler for seg selv.

Har du tatt deg tiden til å tenke over hva den egentlig handler om?

«Skyfri himmel»

Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
Nykter, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’a ikkje sånn livet e

Det va ikkje sånn det sko vær
Det va ikkje sånn det sko bli
Hu drømte som lita om ei møkje bere ti’
Hu drømte om det go’a hu alldri fekk
Alt sko bli bra bare ho kom seg vekk
Det blei aldri slik
Ein blir såra for om det e svik

Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
Nykter, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’a ikkje sånn livet e

Dagen gjør vondt, og lyset e ingen venn
Det e tryggast i mørke med skoddene igjen
Det e ikkje alt i alt det e lika kjekt å se
Det kan vær greit å sleppa lys på det ein drive’ me
Det va ikkje sånn det sko vær
Men mørke har et grådig begjær

Det e tungt å ta te’bake ein barndom som e tapt
For kvart mislykka forsøk blir ein bare meir forlatt

Og det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
Nykter, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’a ikkje sånn livet e

Peace is free

Morten Besshø pekte på noe viktig i dag i et innlegg. Innlegget ble skrevet med tanke på FN-dagen som var i går. Han kom med en oppfordring til oss alle. En oppfordring om å glemme trivialiteter som et lite øyeblikk og rette oppmerksomheten mot de som ikke har det like godt som oss selv.

Jeg skrev en kommentar til dette innlegget… Jeg skrev blant annet:

«Selv om jeg aldri har blogget om “dagens outfit” eller lignende ubrukelige emner, så tar jeg til meg det du skriver. Tar oppfordringen om å sjenke noen tanker, og ord, til noen som ikke har det så bra som det vi har det. Skal la tanken modne, slik at innlegget, når det kommer, er ord som er gjennomtenkte og følte.»

Jeg skal holde dette løftet. Det kommer etterhvert et innlegg knyttet til dette. Men, ikke akkurat nå.

Akkurat nå så ønsker jeg bare å dele denne sangen med dere. Dette er et fantastisk band som jeg har vært så heldig å oppleve live. En av sangene deres passer godt i denne sammenhengen.

Og igjen, som alltid når jeg legger ut musikk…. Hør på sangen, lytt til testen. Den er vakker, og meningsfull. «Peace is free» synger de. Og jeg kunne ikke vært mer enig! Tenk litt over det….

«Peace Is Free»

Everybody feels blue sometimes
You gotta keep your head up, and keep on tryin’
And if you feel the urge to raise your hand
You can start a revolution or start a band
You better sing your song and sing it loud
But you better do it here and you better do it now
’cause this is one short life that we live
You gotta listen people, this is what my song says

Don’t you bring your sadness down on me
When peace is free
There’s a sun up ahead brother, waitin’ on me
Can’t you see

I know times can get a little tough
You gotta lean on my brother, you can’t give up
Forget about your problems, forget about your pain
Raise up our glasses and forget about our hate

Don’t you bring your sadness down on me
When peace is free
There’s a sun up ahead brother, waitin’ on me
Can’t you see

I know, I know it sounds so bad
But if you want we’ll take a stand

Don’t you bring your sadness down on me
When peace is free
There’s a sun up ahead brother, waitin’ on me
Can’t you see

Can’t the whole world love one another
Throw down your weapons, fix all the hunger
Don’t you bring your sadness down on me
When peace is free

When peace is free

Leave out all the rest – til ettertanke

Vi lever i en tid hvor folk flest blir mer og mer egosentriske. Jakten på det perfekte liv er stadig i fokus. Individet skal realisere seg selv. Det rakkes ned på de som er mindre perfekte enn en selv.

Jeg er ikke perfekt. Ikke vil jeg være det heller. Jeg er bare meg! På godt og vondt. Jeg gjør mine feil, slik som alle andre.

Denne sangen får meg alltid til å tenke. Og jeg synes det er grunn til at den skal vekke ettertanke…

 

«Leave Out All The Rest»

I dreamed I was missing
You were so scared
But no one would listen
‘Cause no one else caredAfter my dreaming
I woke with this fear
What am I leaving
When I’m done here?

So if you’re asking me
I want you to know

When my time comes
Forget the wrong that I’ve done
Help me leave behind some
Reasons to be missed
And don’t resent me
And when you’re feeling empty
Keep me in your memory
Leave out all the rest
Leave out all the rest

Don’t be afraid
I’ve taken my beating
I’ve shared what I’ve made
I’m strong on the surface
Not all the way through
I’ve never been perfect
But neither have you

So if you’re asking me
I want you to know

When my time comes
Forget the wrong that I’ve done
Help me leave behind some
Reasons to be missed
Don’t resent me
And when you’re feeling empty
Keep me in your memory
Leave out all the rest
Leave out all the rest

Forgetting all the hurt inside
You’ve learned to hide so well
Pretending someone else can come
And save me from myself
I can’t be who you are

When my time comes
Forget the wrong that I’ve done
Help me leave behind some
Reasons to be missed
Don’t resent me
And when you’re feeling empty
Keep me in your memory
Leave out all the rest
Leave out all the rest

Forgetting all the hurt inside
You’ve learned to hide so well
Pretending someone else can come
And save me from myself
I can’t be who you are
I can’t be who you are