Om hode, hjerte og kropp…

Høsten er her. Den viser seg. Ved alle de varme fargene på trærne. Ved den lune solen som står lavt på himmelen. Morgenene er fulle av dugg. Kveldene blir kjøligere. Høsten har lagt sin hånd over oss.

Jeg kjenner at kroppen er sliten. Kjenner at den er tung. Ikke vet jeg hva som har skylden. Om den forbereder seg på den kalde, mørke tiden som ligger foran oss. Om den ikke lenger klarer å hente det den trenger av energi fra de små, få solstrålene som fortsatt finnes. Eller om den bare trenger ro.

Benene kjennes tunge. Vil ikke helt henge med. Flytter seg motvillig. En fot foran den andre. Kroppen verker. Hodet og kropp kjemper om hvem som skal bestemme. Kroppen vil ikke være med. Har bare lyst til å falle sammen. Skrike «jeg vil ikke», som en trassig treåring. Hodet vet at kroppen må. Hodet vet at jeg ikke kan stoppe opp. Ikke nå. Ikke enda. Jeg må fortsette. Oppover. Fremover. Så kroppen kjemper seg fremover. Skritt for skritt.

Hodet rømmer. Til behagelige, varme dagdrømmer. Drømmer om sol og sand. Drømmer om dager uten bekymringer. Dager uten mas og plikter. Dager tilbragt i en varm, trygg armkrok. Drømmer om å bare finne roen. Det jeg så inderlig ønsker meg. Det jeg så inderlig trenger.

Jeg har bare lyst til å la meg omfavne av musikken. Glade rytmer som tar meg med på en energisk dans av smil og latter. Men, kroppen henger ikke helt med der nå. Kroppen trenger rolige, behagelige toner. Toner som kan bryte den enkle stillhet, bare ved sin blotte skjønnhet. Toner som fyller rommet, med en forførende ro.

Jeg er sliten.

På denne tiden hvert år kjenner jeg på det. At kroppen har gått på høygir hele sommeren. Våren og sommeren fyller hodet og hjertet med energi og glede. Jeg sprudler. Stråler. Kroppen lystrer. Bare følger hodet og hjertet dit de vil. I det tempoet de ønsker. Ingen spørsmål. Ingen krav. Kroppen har bare stilt seg selv til disposisjon, dit hodet og hjertet har ønsket å fly.

Men, nå er kroppen sliten. Den sier i fra. At nå må hodet og hjertet lystre. Kroppen trenger å hente seg inn. Roe ned. Samle krefter. Våren og sommeren hører hodet og hjertet til. Nå er sommeren over. Det er kroppen sin tur til å bestemme. Og den vil ha ro. Den trenger ro.

Hodet og hjertet vil så gjerne lystre. Gi kroppen den roen den trenger. Vise sin takknemlighet, for det trofaste følge gjennom vår og sommer. La kroppen få hvile. Hente seg inn. Slik at den igjen er klar for nye ferder når det igjen er hodet og hjertet sin tur.

Hodet og hjertet vil så gjerne lystre. Men, hodet kan ikke. Kan ikke lystre hvor mye det enn vil. Pliktene kaller. Kroppen får hvile en annen gang. Kanskje…

exhausted_by_korinrochelle

Advertisements

Tonenes lidenskap

Hun er fanget
Fanget i musikkens vrede
I dens galskap
I dens ville rymter

Musikken tar henne
I tanker, i sinn
Fyller henne
Med alt hva den er

Dens lidenskap
Skyller gjennom henne
Og hun lar seg
Så villig rive med

Hun kjenner hver tone
Hvert slag, hver rytme
Gjennom hele kroppen
som vugger i takt

Tonenes varme
Brer seg over henne
Som ild
Som lidenskapelig begjær

Musikkens elskov
Så vakker
Så begjærlig
Hun er fortapt

url

Livet smiler!

Ute pøser regnet ned i bøtter og spann.

Men, her inne er det bare sol! Livet smiler virkelig om dagen. Og oftere og oftere finner jeg nye ting som får meg til å smile mer.

Herlig er det!

Når livet endelig begynner å ta riktig retning. Når utfordringene jeg slet med bare løser seg en etter en. Når problemer og bekymringer sakte slipper taket. Når skuldrene kan senkes, og jeg endelig bare kan flyte med på strømmen av gode ting som skjer.

Rett og slett herlig! For livet smiler til meg. Og jeg er endelig der at jeg klarer å smile tilbake med mitt bredeste glis!

Jeg trenger musikken nå…

Har så mye jeg skulle skrevet. Så mye som vil ut. Men, for en gangs skyld finner jeg ikke ordene.

Så jeg lar hode og tanker forsvinne inn i musikken. Jeg trenger det nå. Trenger musikken. Musikk som denne. Vakkert!

«11:11»

Baby, baby, baby, baby, baby
It’s been a long, long road
It’s been a long, long dream
Baby, baby, baby, baby, baby
God knows I gave them hell
God knows I tried

But at least I can say
At least I can say I loved
But at least I can say
But at least I can say I lived
When I lay down and die,
At least I can say I lived

Baby, baby, baby, baby, baby
There’s not a thing I would change
My heart stayed in the flames
Baby, baby, baby, baby, baby
It’s been a beautiful tragedy

But at least I can say
At least I can say I loved
But at least I can say
But at least I can say I lived
When I lay down and die,
At least I can say I lived

 

Å, lykke!

Livet er herlig om dagen! Helt dustete lykkelig faktisk!

Jeg sitter i bilen og synger for full hals til alle de dårlige sangene på radioen. Blåser fullstendig i at de som kjører forbi tror jeg er helt idiot. Jeg har det bare moro!

Jeg går i butikken og smiler for meg selv. Kan plutselig begynne å le av noe jeg tenker på midt blant folk. Og de rundt vet ikke om de skal smile tilbake eller bli skremt av denne gale, glade damen.

Jeg reiser på trening med stor iver. Har alt for mye energi som må ut, og lite å ta den ut på. Stiller meg på tredemølla med godt mot og et gigantisk glis, sånn at de andre faktisk begynner å lure på om jeg liker å trene.

Jeg kjeder vettet av meg om jeg sitter stille et par timer. Jeg vil ut! Jeg vil omgås folk! Jeg vil spre glede! Jeg vil spre smil og latter!

Og det er så godt!

Å ha det bra uten å være i den falske lykkerusen. Bare fordi jeg nyter at depresjonen er borte. Bare fordi det er vår. Bare fordi solen skinner.

Det er så godt!

God natt, lille skatt!

Det virket bedre i dag. For en liten stund. Men, du har det tungt nå, lille skatt. Mamma ser det.

Så kryp inntil mamma, lille skatt. Her er du trygg. Mamma er her for deg. Alltid!

Mamma kan tørke dine tårer. Mamma kan holde deg så lenge du trenger. Mamma kan jage vekk din redsel. Mamma kan stryke og være nær i en evighet. For mamma elsker deg høyere enn alt.

Så, god natt, lille skatt! Mamma skal passe på deg. Sende varme og godhet din vei. Så kanskje denne natten blir god. Sov godt, lille skatt! Drøm søtt, lille skatt!

«Baby Mine»

Baby mine, don’t you cry.
Baby mine, dry your eyes.
Rest your head close to my heart,
never to part,
baby of mine.

Little one when you play,
don’t you mind what they say.
Let those eyes sparkle and shine,
never a tear,
baby of mine.

If they knew sweet little you
they’d end up loving you two.
All of those people who scold you
what they’d give just for the right to hold you.

From your head down to your toes,
you’re not much, goodness knows.
But you’re so precious to me,
sweet as can be,
baby of mine.

If they knew sweet little you,
they’d end up loving you too.
All those same people who scold you,
what they’d give just for the right to hold you.

From your head down to your toes
you’re not much, goodness knows.
But you’re so precious to me,
sweet as can be,
baby of mine.
Baby of mine

In pieces

«In Pieces»

Telling me to go
But hands beg me to stay

Your lips say that you love
Your eyes say that you hate

There’s truth in your lies
Doubt in your faith
What you build you lay to waste

This truth in your lies
Doubt in your faith
All I’ve got’s what you didn’t take

So I, I won’t be the one
Be the one to leave this
In pieces

And you
You will be alone
Alone with all your secrets
And regrets

Don’t lie

You promise me the sky
Then toss me like a stone

You wrap me in your arms
And chill me to the bone

There’s truth in your lies
Doubt in your faith
All I’ve got’s what you didn’t take

So I, I won’t be the one
Be the one to leave this
In pieces

And you
You will be alone
Alone with all your secrets
And regrets

Don’t lie

So I, I won’t be the one
Be the one to leave this
In pieces

And you
You will be alone
Alone with all your secrets
And regrets

Don’t lie