Tankene tar meg med!

Tankene tar meg med.
Til et sted jeg ikke vil være.

Et sted der mørket hersker.
Hvor jeg holdes låst i det sorte
og ikke klarer å kjempe meg fri

Et sted hvor sjalusien fråder.
Hvor jeg såres av de enkleste ord
som egentlig ikke betyr noen ting.

Et sted hvor kaoset overvelder.
Hvor jeg tynges ned av alt
som jeg ikke får forhindret.

Et sted hvor ensomheten finner meg.
Hvor jeg ikke ser hensikten
med egen eksistens i dette intet.

Jeg vil ikke være her,
men tankene tar meg med.

«En tanke kan ikke våkne uten å vekke andre tanker.»

Marie von Ebner-Eschenbach

Dark are my thoughts

Dark are my thoughts.

Dark as the night.

As the night,

where no stars,

no moon

is there

to show a light.

A light of hope.

 

I fear them

As I fear myself.

Fear my loneliness.

What it does to me.

To my thoughts.

My clouded mind.

My dark mind.

 

My thoughts,

as dark as they are.

Scared of them.

Scared to life.

Cause life itself,

seems like a curse.

A curse,

I can not

free myself from.

 

Dark are my thoughts.

Dark as the night.

 

«When the past no longer illuminates the future, the spirit walks in darkness.»

Alexis de Tocqueville

 

Ingen er der

Klumpen i halsen

Den vonde

som alltid er der

som et sårt minne

Om det som er

men ikke burde

Om det som ikke er

men som savnes

 

Slørede øyne

Av tårer

som så gjerne

vil trille nedover

sarte kinn

Salte

i rad og rekke

 

Stemme

som brister

som ikke klarer

ytre de ord

som gjerne vil ut

som gjerne vil deles

 

Men ingen er der

til å lindre klumpen i halsen

ingen er der

til å tørke tårene på kinn

ingen er der

til å høre den bristende røst

ingen er der

når det som trengs er en klem

 

«Jeg lekte med tanken. Det var den jeg lekte mest med. Jeg hadde ingen andre å leke med.»

Lars Saabye Christensen

Snøfnugget

Snøfnugg

så vakkert

så unikt

daler så lett

ned fra en mørk og klar himmel

Som en engel

kledd i hvit uskyld

 

Vi er alle et snøfnugg

Vakre og unike

alle som en

Sakte vil vi forsvinne

blekne mot solen

smelte og renne bort

 

Snøfnugget

Bli en dråpe

Som baner vei

Og gir næring

til en ny vår

 

Men minnet

om snøfnugget som dalte

og smeltet på et kinn

vil blekne

men aldri forsvinne

 

untitledBildet er herfra

Havets mørke

Havet

Så vakkert

Så mektig

Så uforutsigbart

Så ukontrollerbart

 

Havet

Omslutter henne

På alle kanter

Kaller på henne

 

Hun kjenner

havets krefter

river i henne

Så umulig å kjempe

Så nyttesløst

 

Det lille halmstrået

Som hun så håpefullt

klamret seg til

Det brast

Som håpet

om en bedre hverdag

Smuldret opp

mellom fingrene hennes

Forsvant

 

Havet sluker henne

bruker alle sine krefter

Trekker henne ned

Ned i dypet

Inn i mørket

Hvor håpets lys

Ikke finner vei

«The sea calls – come live in my heart and pay no rent…»

(Unknown)

Dagen er vond

Dagen er vond

Magen knyter seg

Kjenner kroppen skjelver

Vet hva hun må

Det er bare så tungt

Hun vet det vil bli bedre

Bare denne dagen

Som smerter

Må gjennom den først

Ser ikke lyset

Eller enden av tunnelen

Vet det er der

Er bare så langt frem

Og veien dit er vond

 

«Ikke er veien lett fra jorda til stjernene.»
Lucius Annæus Seneca