Fattiglus!

Det er mye tanker i hodet om dagen… Mest på grunn av økonomi. Jeg har blogget om dette før, i blant annet innleggene Fanget av fortidens dårlige valg og Luksusfellen i det virkelige liv.

For en drøy uke siden så det ut som om mye skulle ordne seg. En slektning sa seg villig til å hjelpe meg med å samle litt over halvparten av det jeg skylder. Samle det  hos en kreditor. Det er billigere. Da hadde jeg kunnet leve spartansk, men greit. Det hadde vært overkommelig!

Alt brast derimot for to dager siden. Den dårlige nyheten kom! Det skulle ikke være så lett som h*n trodde. Den ønskede muligheten var ikke mulig likevel…

Så da står jeg der. Må klare meg på egne ben…

I dag har jeg regnet og regnet. Prøvd å finne løsninger. Snudd på hver krone og sett hvor det er noe å hente… Det er ikke mye! I mattetimen lærte jeg at minus og minus gir pluss. I virkeligheten er minus og minus bare dobbeltminus – pluss masse renter og gebyrer.

For tallene går ikke opp!

Jeg tjener ganske greit, men utgiftene er mer enn jeg klarer.

Det er mange som har det verre enn meg. Det er jeg klar over! Men, jeg tenkte jeg skulle forklare, så kanskje de som ikke har vært i denne situasjonen forstår…

I januar betalte jeg inn en del på diverse forbruksgjeld. Men, jeg hadde ikke råd til alle. Så de som ikke fikk betalt la på gebyrer og renter. Forståelig nok! Jeg har full oversikt over hva jeg skylder og til hvem. Etter å ha regnet på det i dag, så var nyheten ganske nedslående. Til tross for å ha innbetalt over 7.500,- kr. i januar, så viser oversikten før jeg går inn i februar ingen nedgang i totalgjelda. Derimot så har den samlede gjelda, etter å ha trukket fra innbetalingen, ØKT med 4.000,- kr! Ikke rart man blir deprimert. Det gir ikke akkurat motivasjon til å løse problemene….

imgresBildet er herfra

Så jeg har som sagt regnet… Hvis jeg betaler minstebeløpet til alle kreditorer hver måned, så klarer jeg å holde gjelda jevn. Den øker ikke, men den går ikke nedover heller. Den holder seg stabil, for jeg betjener da kun rentene… Men det er det jeg har råd til. Gjør jeg dette, så sitter jeg igjen med 2.100,- kr i måneden etter at alle faste utgifter er betalt. Det er ikke mye å rope hurra for!

Som om ikke det er nok, så håper jeg snart at magesmertene mine forsvinner så jeg kan komme meg tilbake på jobb. Da kommer reiseutgiftene i tillegg. På 1.000,- i måneden. Det forutsetter reise til og fra jobb, og kun det!! Jeg kan ikke reise noe annet sted. Da er jeg så heldig at jeg har igjen 1.100,-.

Hvordan i all verden skal en alenemor med et barn klare seg på 36 kr dagen? Det skal dekke mat, drikke, utstyr til poden, lege, medisiner osv. osv. Hvordan skal man klare å få handlet 7 frokoster, 7 lunsjer, 7 middager, 7 kveldsmåltider, husholdningsartikler og alt annet man trenger til to personer på en uke for 252 kr??? Og ikke kan jeg gjøre annet enn å sitte hjemme, for jeg har ikke råd til å reise noe sted. Ikke har jeg råd til å finne på noe. Og frisk må jeg bli umiddelbart, for jeg har ikke råd til egenandeler hos lege eller å hente ut medisiner. Ett legebesøk stjeler jo budsjettet for en hel uke! Og gud forby at poden vokser mer! Han er bare 4 år, men han får stagnere. For nye klær, sko og annet utstyr til barnehagen har jeg ikke penger til rett og slett…

urlBildet er herfra

Så jeg gnir hendene i hodet. Skriker høyt. Har lyst til å kaste noe i veggen, men kan ikke vekke poden.

Det er frustrerende. For jeg vet det ikke går. Og om det så hadde gått… Gjelda synker jo ikke, selv om jeg lever på 250,- kr uka. Den holdes bare stabil. Så da blir det heller ingen utsikter til bedring… Selv om jeg lever som fattiglus… Det er en evighetssyklus!

Ikke rart man blir deppa!!!