Noen dager…

Noen dager ønsker jeg bare å gjemme meg. Krype sammen og være liten. Dager som i dag. Hvor intet skjer, og jeg er overlatt til meg selv…

Noen dager trenger jeg bare noen som er der. Som ser meg, og lar meg være meg. Uten maske.

Noen dager så trenger jeg bare en klem. Noen som stryker meg over kinnet, ser meg i øynene og sier at alt kommer til å bli bra.

Noen dager trenger jeg at noen forteller meg at det er greit å være frustrert og motløs.

Noen dager trenger jeg noen å være stille med. Som bare er der.

Noen dager så ønsker jeg at noen kan lytte. Ikke snakke ihjel, bare lytte.

Noen dager ønsker jeg å bare være. Slippe å gjøre meg til, gjemme meg bak fasaden. Bak smilet som ikke når øynene.

Noen dager så trenger jeg bare en venn. Som er der. Som forstår uten ord.

urlBildet er herfra

Jeg trenger deg!

Av og til, så trenger jeg deg. Så inderlig! Trenger å kjenne armene dine rundt meg. Trenger å kjenne tryggheten du gir meg. Trenger å krype tett inntil. Bare være liten. Bare være sårbar. Ikke si et ord. Bare bli holdt hardt. Lenge. Av sterke varme armer. Gjemme meg i grepet ditt. Få lov til å gi etter. For all maktesløsheten jeg føler. Bare kjenne nærheten.

Av og til, så trenger jeg deg. Så inderlig! Hvorfor tør jeg ikke si det høyt? Hvorfor tør jeg ikke be deg om det? Hvorfor klarer jeg ikke å vise meg sårbar for deg? Når jeg trenger deg så inderlig….

Ingen er der

Klumpen i halsen

Den vonde

som alltid er der

som et sårt minne

Om det som er

men ikke burde

Om det som ikke er

men som savnes

 

Slørede øyne

Av tårer

som så gjerne

vil trille nedover

sarte kinn

Salte

i rad og rekke

 

Stemme

som brister

som ikke klarer

ytre de ord

som gjerne vil ut

som gjerne vil deles

 

Men ingen er der

til å lindre klumpen i halsen

ingen er der

til å tørke tårene på kinn

ingen er der

til å høre den bristende røst

ingen er der

når det som trengs er en klem

 

«Jeg lekte med tanken. Det var den jeg lekte mest med. Jeg hadde ingen andre å leke med.»

Lars Saabye Christensen

Just one of those days…

Enkelte dager er rare. I dag er en slik dag! Jeg vil ikke nødvendigvis kalle det en dårlig dag. Den er bare rar…

Jeg sliter med migrene. Har ganske sterk migrene også, og anfallene kommer ofte. Som regel får jeg stoppet dem, men ikke de som kommer på natten. Da våkner jeg av en følelse av at hodet skal sprenges. Det er den verste smerten jeg opplever! Og når jeg våkner slik, så er det ingen migrene medisin eller smertestillende som kan bøte på det. Da er det bare å legge seg ned i et kaldt, mørkt og stille rom og vente på at det går over.

I dag har jeg slik migrene. Og det er vel i utgangspunktet det som gjør dagen rar. Ikke migrenen i seg selv, men hvordan jeg føler meg når den begynner å lette.

Jeg får et voldsomt behov for nærhet. Føler meg sårbar. Trenger noen nær meg. Inntil meg. Noen som gir meg en god klem. Et kjærlig kyss. Noen som holder meg hardt. Får et behov for å føle meg liten. Passet på. Elsket.