Frykt og følelser…

Jeg ser smilet ditt. Det smilet du gir meg, uten selv å være klar over det. Det smilet, over gledene jeg gir deg. Det ekte, lattermilde smilet. Jeg ser smilet ditt. Og jeg kjenner glede i hele meg.

Jeg ser blikket ditt. Det intense, lidenskapelige blikket som viser meg hva som bor i deg. Men, også det kjærlige, snille blikket mens du stryker meg over kinnet. Jeg ser blikket ditt. Og det kribler i hele meg.

Jeg kjenner hånden din som stryker over meg. Lette, myke kjærtegn. Over kinnet. Over ryggen. Over hoften. Varsom hånd som følger linjene av min kropp. Jeg kjenner hånden din som stryker over meg. Og alle spenninger i meg fordufter.

Jeg hører den dype stemmen din. Fortelle meg ting jeg frykter. Si ord som skremmer meg. Ord jeg er redd for. Jeg hører den dype stemmen din. Og hele mitt forsvar forsvinner.

Jeg var ikke klar for deg. Ville ikke ha noen. Ville være alene. Ville finne meg selv. Lære meg til å stole på andre igjen. Gradvis. Lappe meg selv sammen igjen. Men, brått var du der. Kom snikende inn på meg bare ved din tilstedeværelse. Bare ved å la meg være meg sammen med deg.

Du vet det skremmer meg. Du vet jeg er skadeskutt. Du vet jeg kommer full av arr. Du vet jeg fortsatt har sår som ikke helt har grodd. Du vet. Men, du lar deg ikke skremme.

Du ser blikket mitt. Det blikket som sier det jeg ofte ikke kan uttale. Fordi jeg er redd. Fordi jeg er skremt. Du ser blikket mitt. Og du viser meg at ord er overflødige.

Reklame

Og det er menn….

Energien har boblet i meg de siste ukene. Som om blodet har vært fylt av sprudlende champagne. Smilet og latteren har sittet løst. Ja, humøret har vært så godt og smittende at jeg har blitt kalt solstråle av de rundt meg. Og det er så godt! Det betyr at jeg har funnet tilbake til meg selv igjen.

Jeg nyter virkelig livet om dagen. Nyter livet og alt det har å by på. Kaffe i morgentimene med gode venner. Øl i ettermiddagssol med enda bedre venner. Konserter, sene lørdagskvelder, nye impulser og masse nye mennesker. Dagene løper fra meg i et rasende tempo, og igjen sitter jeg med masse gode minner og et bredt smil over at jeg kan ha det sånn her.

Og så er det menn! Det er menn overalt! Det er de man bare titter på. Flørter litt med på avstand. Et smil. Et blikk. Bare et øyeblikk der og da som deles, før man går smilende videre på hver sin kant.

Og det er menn man snakker med. Som drar meg inn i interessante og spennende samtaler. Som engasjerer og skaper liv i en ellers hverdagslig dialog. Bare ved måten de er på. Bare ved kjemien som oppstår mellom to personer som finner tonen for en liten time.

Og det er menn man berører. Menn man gjerne så lett stryker over ryggen. Over armen. Over hånden. Over kinnet. Intet mer. Bare enkle små kjærtegn i øyeblikkets ånd. Kjærtegn som forsvinner like fort som de kom, men som etterlater seg en varme som kjennes resten av kvelden.

Og det er menn man kysser. Menn som bare drar deg inn i sin verden av myke, varme  lepper. Som bare sluker all din fornuft. Sluker enhver fornemmelse av tid og sted. Bare tar deg med i en reise av lidenskap og glede. Et minutt, to minutter, ti minutter. Spiller ingen rolle, for der og da kjennes det som en evighet.

Og det er menn man gir seg hen til. Som man deler av seg selv med, slik bare begjæret kan vite. Flyktige følelser av samhørighet. Av varme. Av puls som  hamrer. Av pust så tung og dyp. Bare der og da.

Jeg kunne skrevet så mye om menn……

Din varme

Din varme

Brer seg om meg

Armer som holder meg

Mykt, men fast

Varme, myke lepper

Som kysser meg ømt

I nakken

Dine varme hender

Som stryker meg

Lett

Og kjærlig

Din varme

Som når meg

Helt inn i sjelen

«Kjærligheten ser ikke med øynene, men med sjelen»

William Shakespeare

Lykke!

Lykke!

Et lite ord

Så stor betydning

Så inderlig dyp glede

Ren glede

Et kjærtegn

Et ømt kyss

Så lite kan gjøre så mye

Det er lykke for meg

«Det finnes ingen vei til lykken. Lykken er veien.»

Wayne Dyer