Byens løse fugler

Det har vært hektiske tider. Derfor har jeg ikke rukket å oppdatere meg på hva mine bloggvenner har lagt ut i det siste. Så jeg kastet meg over leselisten.

Jeg kom over et innlegg hos Morten Besshø. Jeg vil gjengi det i sin helhet. Jeg vil oppfordre alle til å vurdere om de kan gjøre en innsats, og kontakte Morten hvis dere kan. Kontakt informasjon finner dere nederst på siden.

 

En brødsmule til løse fugler

Dagens tekst skal handle om løse fugler. Byen er full av dem, og du er kanskje en av dem som tittelerer dem som “horer”.
Du kan klikke deg videre til andre sider som passer bedre for deg og ditt verdisyn.

Jeg har en venninne som er prostituert. Det blir helt feil av meg å skrive at jeg har lært mye av henne og at tiden vi har sammen er ganske givende, for det vil være ord og setninger som blir misoppfattet.
Vi gjør ikke “sånne ting” når vi er sammen.
Vi snakker.
Seriøst.
Det var helt tilfeldig at jeg fant ut at hun jobbet som prostituert. Jeg treffer en del mennesker fra andre land og kulturer i jobben min og “Anisa” er lillesøsteren til en som har vært på jobbsøkerkurs hos meg og som har kommet seg videre i livet.
Lillesøsteren hennes har ikke fått tilbud om det samme.
Lillesøsteren hennes gjør derfor andre ting.
Denne teksten skal ikke handle så mye om “hvis” og “dersom” og andre hypoteser eller forklaringer, men det skal handle litt om å gjøre noe for de som ikke har det så bra som deg som kan sitte foran en pc og skrive og lese fjas.

Anisa ser bedre ut der hun står på sin faste plass på en lørdagskveld enn de fleste norske jentene som raver rundt i sin tradisjonelle helgefylltradisjon. Gatene fylles med skrik og skrål, Anisa betrakter dem i bakgrunnen mens Charlotte og Pernille fra Oslo vest får utløp for sin overfladiske forbruksfanatisme med å gjøre mest mulig ut av seg.
Det er viktig å se bra ut.
Det er viktig å se seriøst bra ut, herregud altså … jeg bare … helt lættis, liksom … hallo.
Dette er de “vanlige” norske jentene fullstendig klar over i deres selvsentrerte tilværelse som preges av misunnelse og sjalusi og kampen om å overgå hverandre i pomp og prakt i jakten på desperate sjekketryner med riktig promille og farge på skjorta.
Det er ikke alltid det er om å gjøre å komme i mål.
Snarere tvert i mot.
Det viktigste er å delta.
Den største forskjellen er at de norske jentene på fylletur gjør dette for å digge seg sjøl.
Anisa gjør det for å overleve, men går utenpå dem alle sammen.
Du ser det i øynene hennes.
Du ser ærligheten hennes, men når du kikker litt lenger inn så ser du også en fortvilelse.
Det er ikke alle som får lov til å kikke så langt inn, men jeg er glad for at hun har gitt meg tillit.

Jeg har tidligere skrevet om Kirkens Bymisjon og Alternativ Jul og vet at Frelsesarmeen gjør mye bra.
Det finnes sikkert flere.
Det er bra.
Prosenteret har til og med egne opplegg for en del av disse løse fuglene.
Det er bra.
Jeg har likevel lyst til å gjøre noe som kan oppfattes som litt annerledes.
Jentene skal få en oppmerksomhet i julen.
Jentene som stiller opp hver eneste kveld på det samme gatehjørnet og den samme asfaltflekken.
Jentene som ikke vet hvem som dukker opp neste gang men som håper han ikke er slem.
Jentene jeg refererer til er for øvrig ikke de pågående stygge flodhestene som er beskrevet i tidligere innlegg – de som terroriserer og ødelegger markedet for de som vet hvordan man oppfører seg i åpent landskap.
Hvis du syns jeg er rasist, så har du selvfølgelig lov til å mene det.

Jentene skal få en hyggelig tid som er fritt for åndelighet og sosionomer.
Jentene skal få kvalitetstid og du er velkommen til å delta.

Jeg ser etter flinke mennesker med et godt verdisyn.
Jeg ser etter en frisør eller kanskje to.
Jeg ser etter en negledesigner.
Jeg ser etter en som er dritgod på sminketips.
Jeg ser etter en som gidder å gni møkk i trynet på dem, jeg vet at dere kaller det “spa” men vi gutta kaller det noe annet. Jeg ser ikke etter dette fordi jentene ikke klarer alt dette selv, jentene er dritflinke, men jeg har blitt fortalt at dette er noe av alle de greiene som det handler om når du er jente og har lyst på kvalitetstid.
Men hva faen vet vel jeg.
Du må gjerne hjelpe til med innspill bare du er entusiastisk og idealistisk.
Du tjener ingen ting i kroner eller øre, men fyller ditt hjerte med virkelige verdier.

Jeg gjør ikke dette alene, for all del, men det velfungerende norske samfunnet er lagt opp på den måten at det er enkelte miljøer og steder som det kan oppleves som skummelt for noen å bli identifisert med.
No offence, by the way …
Personlig så driter jeg i hvem som identifiserer meg med hva.
Jeg vet hvem jeg er, og det er det viktigste.

Endelig tidspunkt er foreløpig ikke spikret, jeg er allerede i dialog med “sponsorer” og noen som vet om et kult lokale, men hvis du kommer på noe som du mener kan være hyggelig så er du selvfølgelig velkommen.

Bildet er herfra

 

Jeg oppfordre de som har mulighet til å støtte opp om dette. Enten det er enkeltpersoner, organisasjoner eller bedrifter som kan sponse ett eller annet. Har dere lyst til å gjøre noe med dette, så kan dere kontakte Morten slik:

Skriv en kommentar på Mortens innlegg på egen blogg HER

Ta kontakt gjennom Mortens facebookside HER

Send en mail til Morgen på morten.bessho@gmail.com

Eller dere kan si i fra til meg, så skal jeg viderebringe ditt budskap.

Reklamer

Gledelig jul – ikke for alle

Det begynner å nærme seg jul… Det synes overalt! Butikkene bugner av julemat og julegodter, nisser og rødt stæsj. Facebook er bombadert av snøbilder med tilhørende julestemning, og de «perfekte» menneskene der er allerede godt i gang med både handling av gaver og laging av julegleder med mer personlig preg.

En ting er at jeg synes kommersialiseringen av jula har blitt vanvittig, men det er en helt annen sak. Derimot så vil jeg påpeke en annen side av hele denne julestria – som tydeligvis starter allerede i september!

Det er faktisk ikke alle som gleder seg til jul! Og denne stadige påminnelsen man møter uansett hvor man går kan være sår….

Kirkens bymisjon har allerede startet sitt arbeid for å gjøre julen bedre for noen av dem.

Ære være dem for det arbeidet de gjør for å jula litt bedre for enkelte. Jeg har allerede gledet!

Det er mange som feirer julen alene også. Det kan være eldre hvor egne barn har nok med seg og sine nærmeste familier. Det kan være de som ikke har noen andre. Det kan være de som ikke har råd til å reise hjem til familien sin. Selvfølgelig er det en del som velger å tilbringe julen alene, men langt fra alle. Det er mange som er ensomme i julen.

Bilde fra Side 2

For de som faktisk er ensomme i julen og ikke bare alene, så kan tiden nå fremover være vanskelig. Det kan oppleves som veldig sårende å stadig bli påminnet alt det koselige i julen, når man selv ikke ser frem imot den. Man blir påminnet om hvordan julen vil være for en selv….

Så har du alle de fattige i julen. Jeg tenker her på Norges fattige. De finnes de også. Julen har blitt veldig kommersiell. Det har blitt en kjøpefest uten like. Man skal ha de fineste presangene. Man skal ha den beste maten. Man skal ha den mest trendy pynten osv. osv. De fattige kommer her til kort! Og i julen blir man påminnet sin fattigdom.

Bilde fra Politiken

Ofte gjelder dette barnefamilier. Det er ikke lett å forklare sine barn hvorfor gavene de får er «dårligere» enn vennenes. Hvis de i det hele tatt får noe da. Og for foreldrene er det vanskelig å stå og se på denne kjøpefesten og ikke kunne la sine barn få det alle de andre får. Man vil jo det beste for sine barn. Det gjør vondt langt inne i hjerterota å måtte gå forbi den ene tingen barnet ditt ønsker seg til jul fordi man mangler den siste 50-lappen på de 99 kronene den koster…

Og barna vender tilbake til skolen etter ferien for å få fattigdommen påminnet der. Mens alle andre forteller om gaver i fleng, og godter, og testing av nytt skiutstyr i romjula, så sitter det fattige barnet der… Barnet føler seg utenfor. Det er ikke skuffet over gavene! Ikke i det hele tatt! Men, man er redd for å være annerledes. Redd for å vise at man er «mindre verdt» enn de andre barna. Så de lyver om alt det fine de liksom fikk. Bare for å føle seg lik de andre…

Bilde fra GD

Det er nå mange vil si at det er ikke gavene som er det viktige med jula! Det er å samles. Familiegleden! Den gode maten! Sorry, men skjerp dere! Hvis du ikke skjønner at kommersialiseringen av jula har ført til at gaver er viktig, så har du aldri vært fattig! 

Jeg vil også trekke frem en annen gruppe barn som virkelig gruer seg til jul – barn av rusmisbrukere! Den redselen og angsten som bor i dem når julen nærmer seg er enorm. Så enorm at man ikke kan forstå uten å ha opplevd det selv.

Bilde fra Dagbladet

Jeg forstår! Jeg har levd med dette i alle år. Det bordet som bildet viser er en god illustrasjon på hvordan middagsbordet så ut hos oss når ribba var fortært. Det var mye alkohol, og høy stemning. Alt for høy! Jeg hatet julen! Jeg hater den enda… Hvorfor kan du lese her.

Og det er ikke bare barn av rusmisbrukere som frykter julen på grunn av alkohol. Det kjøpes inn stadig større mengder av alkohol – juleøl, akevitt, konjakk og likør til kaffen, sherry til bestemor. Mange voksne tenker at de ikke blir synlig beruset bare ved litt drikke til maten. Man skal jo kose seg. Det er jo jul. barna tar ikke skade av det!

Nå… Vær så snill! Se videoen. Hele! Vær så snill!


Skal det være slik?

HØR ALLE FORELDRE: Jo, barna tar skade av det. De ser endringer i de voksnes adferd lenge før de voksne kjenner det selv. Denne endringen gjør dem usikre. Det behøver ikke nødvendigvis være foreldrene. Det holder at ÉN i selskapet har en slik merkbar endring før et barn føler seg utrygg. La barna få tilbake julen! Spar de edle dråpene til DU kan kose deg – et tidspunkt hvor barnet ikke er tilstede. Det holder ikke at det har gått og lagt seg. Barnet kan våkne av et mareritt. Kos deg med de dråpene når barnet ikke er hjemme. Såpass skylder du barnet ditt!

Selv den dag i dag så hater jeg julen. Jeg hater julen fordi jeg selv har barn! Det høres kanskje rart ut… Jeg drikker aldri foran barnet mitt. Derimot så kan jeg ikke feire jul sammen med mesteparten av familien min fordi de skjønner ikke at de skal la være. Ikke hører de på meg heller. Det tar jo ikke skade av å se tante/onkel/farmor/farfar eller hvem det enn er ta et glass øl og akevitt eller to… Jo, det gjør det! Og familien min vet ikke hva ordet begrensning betyr. Alkoholen er viktigere….

Jeg hater også julen fordi jeg på grunn av dette risikerer å være alene på julaften. Det er stusselig det. I alle fall når man ikke er alene fordi man har valgt det selv. For når man står mellom valget å være alene eller la barnet sitt se voksne påvirket av alkohol på julaften, så velger man ensomheten. Jeg gjør det!

Jeg hater også julen på grunn av penger. Fordi jeg ikke kan eller vil sløse bort store summer på julen. Jeg hater å måtte gå ut å kjøpe gaver til folk jeg egentlig ikke snakker med. Jeg hater alle som skal prakke på meg julepynt og julekaker og ditt og datt. Jeg hater prisene på de få gavene jeg kjøper. Jeg hater kommersialiseringen av julen…

Så når du går der og gleder deg over julebrus og pepperkaker i september; husk at det er ikke alle som gleder seg! Vær litt uegoistisk denne julen. Gled noen som trenger det!