Et tupp i ræva!

I går fikk jeg et realt tupp i ræva!

Ikke helt på den måten jeg hadde forventet, men effektivt det var det!

Jeg fikk et innblikk i min egen negativitet og motløshet. For jeg har vært vanvittig negativ og motløs. Jeg har sett mørkt på alt. Ikke sett lys i tunnelen. Jeg har vært deprimert. Rett og slett. Ikke villet høre på de rundt meg som har forsøkt å muntre meg opp, eller komme med forslag.

Jeg har vært låst i mine egne destruktive tanker.

Lite så jeg av de rundt meg. Jeg så dem, men jeg så ikke hvordan de har hatt det. Har ikke sett at de også har sine bekymringer i hverdagen. Ikke sett hvordan mine mørke tanker har tynget dem.

For det er folk rundt meg som er glad i meg. Som bryr seg om hvordan jeg har det. Som blir tynget av å se meg forsvinne i mitt mørke. Noen som har brukt siste rest av egen energi til å holde meg oppe. Forsøke å finne råd og alternativer.

Så har jeg i min egoistiske mørklegging ikke vært mottakelig. Ikke vært oppmerksom på at de  også trenger å bli sett. Trenger litt fri fra tanker og bekymringer.

Det var et tupp i ræva. En real wake up call!

300_logo.wake.up.call.highresBildet er herfra

Jeg trengte det!

For selv om intet er endret. Situasjonen er like fastlåst. Så har jeg i det minste fått mer energi og pågangsmot. Jeg har fått kamplyst. Dette skal ikke få knekke meg! Jeg er bedre enn dette! Jeg skal tilbake til den glade, sprudlende og utadvendte jenta jeg egentlig er. Jeg skal tilbake til å være der for andre, i stedet for å bare trenge andre. Jeg skal reise meg. Jeg skal fikse dette!!!

Så takk! Du vet hvem du er 🙂

**********

Og til alle dere andre som har lagt igjen sine spor her på bloggen: Takk til dere også! Deres ord varmer.

Å bli sett – inspirert av =Oslo selger 1035

Gatemagasinet =Oslo postet akkurat et innlegg på sin facebook side som fanget min interesse.

Hei en liten tanke fra meg en dag jeg sto for å selge bladet uten særlig suksess! 

«Folk går forbi – går fort forbi
alle travelt opptatt med sitt
ihvertfall akkurat da de går forbi der jeg står og selger og er opptatt med mitt

Gatemusikanten borti gata synger en sørgelig sang
om ensomhet, fortvilelse, tap og savn
den treffer meg i hjertet med en gang
påminner meg smertelig på egen ensomhet, fortvilelse og savn
Så kommer en dame forbi med et varmt smil og gode levende øyne som sier mer enn tusen ord noen gang kan beskrive
og ensomhet, fortvilelse, tap, savn og skam blekner litt – for en liten stund.

De skulle bare visst og følt den uendelige forskjellen på å faktisk bli sett – og å bli sett ned på
så takk til damen med det gode smilet og de varme øynene som faktisk så MEG……»

selger 1035

Det fikk meg til å tenke…

Jeg må innrømme at det til tider er slitsomt å gå gjennom Oslos gater. Det står selgere, tiggere og utsendte fra veldedige organisasjoner overalt. Og alle vil de ha en ting – pengene dine!

Det blir rett og slett for mye! For mange! Det er nesten så man føler at de står og grafser deg oppetter lårene for å få tak i lommeboken din.

Men, det er en vesentlig forskjell for meg – hvem de er og hvordan de gjør det.

Jeg har møtt mange selgere av =Oslo, og snakket med flere. Hver gang får jeg samme inntrykket: At selgerne er gode, ydmyke mennesker som forsøker å tjene en slant på et ærlig vis. De er mennesker som meg og deg, men ofte med en historie bak seg som man vanskelig kan forestille seg.

Jeg har all verden å gi, men jeg gir når jeg kan. Derimot er det en ting jeg har mer enn nok av; et vennlig blikk og et smil. Og etter å ha lest dette innlegget så er jeg sikker på en ting. Jeg skal bli enda mer gavmild med mine blikk og smil. Det kan tydeligvis utgjøre en stor forskjell å bli sett i et travelt, ensomt og egoistisk samfunn.