Tonenes lidenskap

Hun er fanget
Fanget i musikkens vrede
I dens galskap
I dens ville rymter

Musikken tar henne
I tanker, i sinn
Fyller henne
Med alt hva den er

Dens lidenskap
Skyller gjennom henne
Og hun lar seg
Så villig rive med

Hun kjenner hver tone
Hvert slag, hver rytme
Gjennom hele kroppen
som vugger i takt

Tonenes varme
Brer seg over henne
Som ild
Som lidenskapelig begjær

Musikkens elskov
Så vakker
Så begjærlig
Hun er fortapt

url

Reklamer

Og det er menn….

Energien har boblet i meg de siste ukene. Som om blodet har vært fylt av sprudlende champagne. Smilet og latteren har sittet løst. Ja, humøret har vært så godt og smittende at jeg har blitt kalt solstråle av de rundt meg. Og det er så godt! Det betyr at jeg har funnet tilbake til meg selv igjen.

Jeg nyter virkelig livet om dagen. Nyter livet og alt det har å by på. Kaffe i morgentimene med gode venner. Øl i ettermiddagssol med enda bedre venner. Konserter, sene lørdagskvelder, nye impulser og masse nye mennesker. Dagene løper fra meg i et rasende tempo, og igjen sitter jeg med masse gode minner og et bredt smil over at jeg kan ha det sånn her.

Og så er det menn! Det er menn overalt! Det er de man bare titter på. Flørter litt med på avstand. Et smil. Et blikk. Bare et øyeblikk der og da som deles, før man går smilende videre på hver sin kant.

Og det er menn man snakker med. Som drar meg inn i interessante og spennende samtaler. Som engasjerer og skaper liv i en ellers hverdagslig dialog. Bare ved måten de er på. Bare ved kjemien som oppstår mellom to personer som finner tonen for en liten time.

Og det er menn man berører. Menn man gjerne så lett stryker over ryggen. Over armen. Over hånden. Over kinnet. Intet mer. Bare enkle små kjærtegn i øyeblikkets ånd. Kjærtegn som forsvinner like fort som de kom, men som etterlater seg en varme som kjennes resten av kvelden.

Og det er menn man kysser. Menn som bare drar deg inn i sin verden av myke, varme  lepper. Som bare sluker all din fornuft. Sluker enhver fornemmelse av tid og sted. Bare tar deg med i en reise av lidenskap og glede. Et minutt, to minutter, ti minutter. Spiller ingen rolle, for der og da kjennes det som en evighet.

Og det er menn man gir seg hen til. Som man deler av seg selv med, slik bare begjæret kan vite. Flyktige følelser av samhørighet. Av varme. Av puls som  hamrer. Av pust så tung og dyp. Bare der og da.

Jeg kunne skrevet så mye om menn……

passion

Fotball – fra besvær til begjær

Jeg skal komme med en innrømmelse:

Jeg har ALDRI vært noen fotball fan! Jeg har ikke engang forstått dette overdrevne engasjementet for 22 menn og en lærkule. Men i dag tok jeg meg selv i å være unormalt engasjert!

Bildet er herfra

 

 

Jeg vet ikke om jeg liker det….

Min kjære er Molde fan. Og det har derfor blitt noen fotballkamper på min tv i det siste. Og jeg må nok innrømme at det til tider har vært spennende 😛

Jeg har selv ingen tilknytning til Molde, så er ingen annen grunn til at jeg skal følge med på dem. Og siden jeg er av dem som ikke liker at noen endrer seg bare på grunn av en kjæreste, så sitter dette langt inne…

I dag klarte jeg ikke å la være å se kampen! Ikke bare så jeg kampen, men jeg måtte til og med ha oppe VG live for å følge med på kampen mellom Sandnes ULF og Strømsgodset. Det var jo tross alt avgjørende for Moldes gullfest i kveld….

Jeg har i løpet av kvelden bannet høyt. Jeg har jublet. Jeg har jublet mer. Og jeg har nærmest skreket….

Og ja, nå skjønner jeg hvorfor fotball engasjerer….

Jeg vet fortsatt ikke om jeg liker det…

Uansett:

Gratulerer så mye til MFK med seriegullet 2012!

Bilde fra VG

Bilde fra VG

Bilde fra rbnett

Bilde fra rbnett

Bilde fra rbnett