Dårlige dager som slag og knuter!

En ulykke kommer sjelden alene sies det… Det føles sånn om dagen.

For jeg prøver å finne overskuddet jeg trenger til å gjøre dagene bedre. Jeg leter etter lyspunkter, og prøver å ikke la meg fange av de mørke tankene som lurer i bakgrunnen.

Men, det skjer alltid et eller annet. Får stadig et slag i trynet fra uventet hold. Noe jeg ikke er forberedt på. Som opprettholder status quo. Harde slag. Som treffer meg der det smerter mest…

Jeg er bundet fast… På hender og føtter. Fastknytt. Fengslet.

Den første knuten, det første slaget:
Jeg klarer ikke jobbe. Ikke så mye som jeg vil. Smertene er for sterke. Nederlaget treffer meg. Som en knyttneve. Midt i magen.

Den andre knuten, det andre slaget:
Jeg liker ikke jobben min. Selv om jeg vil jobbe, så knyter det seg i magen over hver time jeg må jobbe der. Knyttneven treffer hardt. Tar pusten fra meg.

Den tredje knuten, det tredje slaget:
Å være fanget innenfor fire vegger man ikke liker. Ikke ha mulighet til å gjøre noe med det. Knyttneven smeller til igjen. Enda hardere. Kjenner den sviende, brennende smerten etter den bre seg gjennom hele kroppen. Gjør meg uvel.

Den fjerde knuten, det fjerde slaget:
Pengene. Alle de pengene som allerede er brukt. Som jeg ikke har. Alle pengene som må brukes, som ikke kan brukes. Den verste knuten. Den som sitter hardest og strammest. Den det er vanskeligst å komme ut av. Den knyttneven som treffer hardest. Som får meg til å forsvinne et øyeblikk. For så å vekkes av et nytt slag. Som gjør meg enda mer vondt, enda mer ør enn det forrige.

Ørefikene:
Alle de små ørefikene. De som kommer mellom de harde slagene. De som er så små at de nesten bare erter meg. Men som likevel svir lenge etter at de har truffet. Ørefikene. De uforutsette utgiftene, smertene i magen som øker, den innsatsen som gjøres som ikke gir resultater, de stressende dagene, den manglende energien, skaden på bilen, invitasjonene jeg må takke nei til. Små ørefiker hele tiden. Som svir og minner meg på de harde slagene og knutene som holder meg fast.

Jeg sitter fast! Bundet til hverdager jeg ikke liker. Uansett hvor mye jeg prøver å rive og slite meg løs, så strammes bare repene mer. Slagene treffer like hardt.

546908_398199376923802_166687001_nBildet er herfra

50 shades of shit!

Jeg blir matt… Jeg leser stadig om venninner som trekkes inn i husmorpornoens makt. Lar seg overstrømme og begeistre over Christian Grey og hans univers. Drives inn i denne fortellingen som kun er et blott minne om 90-tallets husmorporno i pocketutgave fra Narvesen.

Bildet er herfra

Hvorfor?

Bøkene er jo elendig skrevet! Språket er ikke godt. Beskrivelsene enda dårligere. Og antallet adjektiver og superlativer øker i samme takt som min misnøye.

Hva er det som får damene til å lese disse bøkene?

Bildet er herfra

Er det drømmen om rikmannen? Drømmen om å bli tatt med på luksuriøse middager… Eller helikopterturer, flyreiser i privatjet eller bilturer med egen sjåfør. Kanskje er det tanken på å bli overøst med en glamorøs garderobe og får være rikfrue på heltid… Drømmen om å være trofékone. Ikke vet jeg! Dette er ikke min drømmeverden i alle fall!

Eller er det tanken på å redde en skadeskutt mann? En mann som er preget av en dårlig barndom. En mann som er følelsesmessig skadet. Er det morsinnstinktet i oss som har en slik sterk trang til å drømme oss bort og være redningen?

Kanskje det er forelskelsen… De er jo så oppover ørene forelsket i hverandre denne Christian Grey og Anastasia Steel. Er det det husmødrene drømmer om? Er det bare jeg som er så heldig at jeg har opplevd dette i det virkelige liv? Er det bare jeg som er så heldig at jeg er forelsket i min kjære som er forelsket i meg tilbake? For forelskelse er noe herlig som jeg unner alle.

Bildet er herfra

Men, jeg ville da tro at folk som er i et forhold har opplevd denne forelskelsen… Eller står det så dårlig til på parfronten i verden? Da er det i alle fall ikke rart at brudd- og skilsmissestatestikken øker så vanvittig!

Eller kanskje det er så enkelt som at husmødrene drømmer om sexen. Om den type sex som i media fremstilles som på kanten. Litt forbuden frukt… Det vil i alle fall forklare hvorfor Kondomeriet og andre lignende sjapper selger pisker og håndjern i hopetall.

Bildet er herfra

Men, ærlig talt! Det som beskrives der er jo ikke akkurat oppsiktsvekkende sex! Har virkelig Ola og Kari Nordmann så kjedelig sexliv at vi lar oss rive med at dette? Bøkene klarer ikke engang trigge fantasien min til å lage bilder i hodet…

Kanskje det er tanken på å være underdannig. Få slippe å ta ansvar. Slippe avgjørelser. Ha en dominant mann som bestemmer alt. Til og med sexen….

Bildet er herfra

Mest sannsynlig vet ikke engang en brøkdel av disse damene hva det vil si å være underdannig. Ei heller vet de hva det vil si å ha en dominant mann…. De hadde nok ikke holdt ut en dag med dette i virkeligheten heller. Men, det er vel ikke så nøye? Det er jo bare drøm og fantasier, er det ikke?

Bildet er herfra

Bøkene er etter min mening dårlig skrevet. Ikke er de spennende. Ikke er de pirrende. Og ikke er det en interessant kjærlighetshistorie heller…. Bøkene er rett og slett like forutsigbare som en treårings protester når klokka nærmer seg leggetid!

Etter min mening kan herved 50 shades of grey omdøpes til 50 shades of shit!