Frustrasjonens mørke

Flykte

Tanken er fristende.

Mer og mer for hver dag.

For hver time, hvert minutt.

Flykte fra fortvilelsen,

Som spiser henne innenfra.

Fra den vonde hverdagen.

Fra frustrasjonen,

Som brer seg gjennom kroppen

så sterk,

så kvalmende,

så smertefull.

 

Ei kan hun flykte.

Må møte utfordringen.

Vet bare ikke hvordan.

Ingen energi er tilbake.

Intet overskudd

til å gjøre det hun må.

Frustrasjonen blir bare verre,

Men hun takler ikke,

Takler ikke fronte den.

Den brer seg om henne.

Som nattehimmelens mørke

Sluker den henne.

Drar henne inn i sitt mørke.

Hvor veien ut

ikke lenger er synlig.

«Den natt er lang som aldri ser en morgen»

William Shakespeare

Tårene triller

Jeg sitter på sengen. Hodet hviler i hendene. Gjemmer meg. Forsøker i alle fall. I håp om at frustrasjonen ikke skal finne meg.

Den finner meg lett, og jeg kjenner de salte tårene. De renner nedover kinnene i takt med stille, såre hulk.

Tankene går til alt som burde være. Hvordan jeg skulle ønske alt var. Alt jeg skulle ønske jeg kunne gi deg. Alt hva du fortjener.

Følelsen av å ikke strekke til. Av å ikke kunne være nok. Av å ikke kunne gi deg alt. Det gnager så inderlig dypt.

Tårene på mitt kinn er ikke lenger ensomme. De triller raskt og sårt. Over alt jeg ikke kan endre. Over alt jeg ikke kan gi.

 

«Tårer er ord som hjertet ikke kan uttrykke.»
Carl W. Buechner

Din varme

Din varme

Brer seg om meg

Armer som holder meg

Mykt, men fast

Varme, myke lepper

Som kysser meg ømt

I nakken

Dine varme hender

Som stryker meg

Lett

Og kjærlig

Din varme

Som når meg

Helt inn i sjelen

«Kjærligheten ser ikke med øynene, men med sjelen»

William Shakespeare

Dagen er vond

Dagen er vond

Magen knyter seg

Kjenner kroppen skjelver

Vet hva hun må

Det er bare så tungt

Hun vet det vil bli bedre

Bare denne dagen

Som smerter

Må gjennom den først

Ser ikke lyset

Eller enden av tunnelen

Vet det er der

Er bare så langt frem

Og veien dit er vond

 

«Ikke er veien lett fra jorda til stjernene.»
Lucius Annæus Seneca

Flukten

Hun rømmer

Inn i søvnen

Til drømmen

Hvor problemene

Ikke kan finne henne

Hvor hverdagens spøkelser

Ikke kan gi seg til kjenne

Hvor verden er god

Og bekymringene blåst bort med vinden

 

Hun rømmer

Inn i musikken

Hvor tonene løfter henne opp

Bærer henne av gårde

Inn i drømmene

 

Hun trenger flukten

For å få hvile

Få et pusterom

Fra det hun ikke orker

Fra utmattelsen som tynger

Fra det hun ikke kan endre

 

Hun trenger flukten

Hun trenger drømmen

For å hente krefter

For å overleve

«Sterke drømme, fagre drømme, kom i flokk som ville svaner, løftet meg på brede vinger.»
Henrik Ibsen

Jeg er den jeg er!

Jeg er den jeg er.

Jeg er meg.

Og jeg trives med å være meg.

Ikke fordi alt er så perfekt ved meg.

Men fordi jeg kjenner meg.

Fordi jeg vet det bare finnes én meg.

Jeg er unik.

Jeg er ikke høy på meg selv.

Jeg har bare innsett noe grunnleggende:

At jeg er skapt til å være den jeg er.

Jeg er skapt til å være meg.

Med mine sterke sider.

Med alle mine svakheter.

Jeg er unik.

På godt og vondt.

Fordi jeg bare kan være den jeg er.

«Jeg mener det er negativt å ønske at man var en annen, når man først har fått seg selv utlevert …»
Wenche Foss

Drømmen som brast

Det var en gang en drøm.

Et håp om en bedre fremtid.

Bare en enkel drøm.

Så lite. Så beskjedent.

En drømt som kunne realiseres.

Trodde hun.

Men,

drømmen brast.

Ble knust foran hennes øyne.

Som glassplinter fløy den gjennom luften.

I tusen biter.

Umulig å reparere.

Drømmen om en bedre fremtid.

Den var en gang en drøm.

Nå er den ikke mer.

«Draumen rekkjer dit fot ikkje rekk.»
Olav H. Hauge

Lytt til dine tanker

For en fantastisk ting våre tanker er. De er alle tings begynnelse. De er mektige. De er kontinuerlige og kan ikke forstummes.

Tankene føler vår lykke. Tankene føler vår sorg. Og hvis man lytter til sine tanker, så kan man høre sitt hjertes stemme.

Tankene vil alltid bestå. De er bunnløse. De er leder oss gjennom våre liv.

Så ikke legg bånd på dine tanker. La tankene løpe fritt. De har sin egen bane. De har sitt eget liv.

Lytt til dine tanker. De er ditt univers. Lytt til dine tanker.

«Ingenting er så utenkelig som tanken – det måtte i så fall være totalt fravær av tanker.»

Samuel Butler