I så mange år har ordene stått stille. Tankene har flakset fritt, uten ord som følger med. Tanker som flyr av gårde. Noen ganger i evig kaos. Andre ganger i klare strømmer.
Tanker som surrer, lurer, gleder og uroer. Tanker som inspirerer, og tanker som truer. Men for det meste, tanker om hverdager. Hvor hverdagens fotfeste endelig har satt seg på et godt sted. Men hvor fotfestet til meg selv er mistet et sted på veien.
For ordene har stått stille. De beskrivende ordene, tonene av mine tanker, har blitt tiet og forlatt. Gjemt bort i en stille krok. Og sammen med dem, gjemte jeg en liten del av meg selv.
Nå vil jeg igjen finne ordene. Finne tilbake til tankene. Nå vil jeg igjen høre ordene spille toner av tanker.
TONER AV TANKER 