Dagene, hvor gikk de?

Dagene går. Forsvinner en etter en. Vandrer i vinden. Flyktige. Farer av sted, før jeg rekker å gripe om dem.

Dager i solskinn. Med munterhet og lykke i sinnet. Gode og glade. Dager som er verdt å nyte. Verdt å minnes.

Dager i regn. Hvor tankene er grå og dystre. Hvor skyggene forsøker å gripe fatt i meg. Dra meg inn i deres verden.

Dagene vandrer. Forutsigbare, eller uberegnelige. Haster videre. Springende. Uten at jeg helt kan huske hvor de har blitt av.

Jeg rekker ikke å merke dagene. Der de flykter ut av fingrene mine. Der de lar seg forstumme av en ny natt.

Av den nye natten fødes nok en dag. En ny dag, som svinner hen inn i skumringen igjen. Sklir over i en ny natt. Før jeg har rukket å ense den.

Hvor ble alle dagene av? Hvor er de nå? Og hvordan kunne de forsvinne så blindt? Før jeg i det hele tatt skimtet at de var her.

Kan dagene bare stoppe opp litt? La meg få trekke pusten. La meg få fornemme at de er her. La meg finne fotfeste.

For nå enser jeg dem ikke. De raser av sted rundt meg. Forlater meg. Jeg vakler. Forsøker å henge med.

En dag til. Som dukker opp. Tilfeldig og hvileløst. Jeg ser den kun glimtvis. Før den igjen dempes av natten og er borte.

Dagene, hvor skal de hen? I dette rasende tempoet. De ufullstendige dagene. Hvor gikk de?

8166495096_52d2c27db0_z

 

Advertisements

2 Svar til “Dagene, hvor gikk de?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s