Selv om livet stort sett er godt, så er ikke alle dager gode.
I dag er en sånn dag…
Hodet spinner. Det går rundt for meg. Bokstavelig talt. Jeg må stoppe opp. La hodet spinne ferdig. Stå der og svaie til svimmelheten gir seg. Og mens jeg står der. Venter på at verden skal slutte å gå rundt foran øynene mine. Så undrer jeg i et lite sekund. Klarer jeg litt til, eller er det nå jeg går rett i bakken. Da er det bare å lukke øynene, puste dypt inn og ut. Før jeg åpner øynene og fortsetter videre.
Kroppen krangler og er vond. Det verker fra ende til annen. Fra under foten til hårfestet. Kroppen kjennes øm og ekkel ut. Den vil bare ikke lystre. Oppfører seg som en trassig treåring som nekter å bevege seg av flekken. Jeg kan ikke annet enn å banne og sverte, og dra den etter meg. Kjefte og skjenne, og be den høre etter. Be den være snill pike.
Og på toppen av det hele. Der kverner tankene. Tanker jeg egentlig ikke burde ha. Frykt og redsel. Tidligere tiders erfaringer som setter sine spor. Tar med tankene mine ut i en dans jeg ikke har takket ja til. Og som jeg ikke fører selv. Jeg prøver å forsvare meg mot tankene. Sperre dem inne igjen. Men akkurat i dag har jeg ikke styrke til det….
Så i dag er ingen god dag, selv om livet ellers er godt.
TONER AV TANKER 