Jeg sovnet. Bare for en liten time. Så kort, men det føltes som en evighet.
Jeg drømte om deg. Men, det var ingen vakker drøm. Den var alt annet enn vakker.
Du satt innerst i et lokale. En restaurant. Eller bar. Jeg vet ikke. Jeg husker ikke.
Satt i ro. Snakket rolig. Hånden din hvilte på bordet. Fredlig. Avslappet.
Under den lå en annen hånd. Den var ikke min.
Hånden hørte til en kvinne. Ikke meg. En annen kvinne.
Du holdt hånden hennes. Slik du holder min. Strøk lett over fingrene hennes. Slik du stryker over mine. Du så på henne. Slik du ser på meg.
Jeg kunne ikke høre hva dere snakket om. Men, jeg så kjærlighet i dine øyne. Så kjærlighet i øynene jeg er så fortapt i. Så kjærlighet som strålte mot henne. Mot henne, og ikke mot meg.
Jeg stod der. Lammet. Av smerte.
For det gjorde så vondt. Så uendelig vondt. Smerten av å se deg. Gi til en annen. Alt hva jeg vil ha av deg.
Jeg husker ikke mer av drømmen. Bare våknet. Forvirret. Fortvilet. Skremt.
Kunne fortsatt kjenne smerten. Den jeg kjente i drømmen. Så utrolig vondt. Som kniver. Kniver som spiddet meg. Rev meg i filler.
Det var bare en drøm. Men følelsen som satt i kroppen var ekte. Den var vond. Uendelig vond.
Og smerten jeg følte. I drømmen. Etter drømmen. Den bare viser, at jeg ikke vil miste deg.
Du har revet ned mine vegger. Revet bort mitt forsvar.
Hver gang jeg prøver å trekke meg unna. Prøver å skjule mitt sårbare jeg. Prøver å vise deg bare de delene av meg som alle andre får se. Da holder du min hånd stødig. Trekker meg inntil deg. Og sier du vil se alt.
Jeg klarer ikke si nei til deg. Jeg klarer bare ikke si nei til deg.
Jeg viser deg mitt alt. Du får det beste av meg. Du får det verste av meg. Du ser min livslyst. Min lidenskap. Min enorme glede. Men, du ser også min sårbarhet. Du ser meg slik få andre har gjort. Ser hvor sårbar, skjør og liten jeg kan være.
Du har tatt en stor del av meg. Kapret meg. Erobret mitt hjerte. Det er ditt. Jeg er din.
Så vær forsiktig med hva du ber om av meg. For jeg klarer ikke si nei til deg.
2 svar til “Jeg klarer ikke si nei til deg…”
Veldig sterke følelser i sving; og likevel så sårbar man kan bli.
Det er vel derfor man blir så sårbar. Fordi det er så mye følelser. Man gir jo av hele seg selv. Blottlegger seg fullstendig.