Det synes behagelig. Å alltid vandre med vinden. La vinden bestemme hastighet og retning. Bare følge den.
Vinden vil da føre deg på ukjente veier. Det kan være spennende. Det kan gi nye opplevelser.
Medvinden er god. Den er behagelig. Den er enkel. Det føles godt å vandre med vinden.
Men, vinden vet ikke hvor du skal.
Medvinden tar deg med på en runddans. En ferd du ikke aner hvor går. Eller i hvilken hastighet. Du har vinden i ryggen, men du aner ikke hvor den fører deg.
Medvinden tar deg med hit og dit. På en usikker reise. En reise du ikke bestemmer selv. En reise du ikke kan påvirke utfallet av. En enkel og behagelig reise, som du ikke kan styre. Medvinden vil kaste deg hit og dit.
Og vandrer du med vinden lar du deg villig lede. På den ukjente reisen. Fordi den er behagelig. Du slipper å bestemme. Du slipper å ta egne valg. Vinden gjør det for deg.
Den tar deg med. Til øst og vest. Nord og sør. Hit og dit. Men, den tar deg ikke dit du vil. Den tar deg dit den vil. Inntil den ombestemmer seg igjen. Og du følger. Uvitende.
Det eneste du kan håpe på. Er at en dag. Når medvinden stanser. Så står du på samme sted som da du begynte. Uten å ha kommet et skritt videre. Men sjansen er liten.
Mest sannsynlig. Vil du finne deg selv langt, langt unna der du startet. Uten å vite hvor du er. Med en evighet av en reise foran deg. For å igjen finne hjem. For å igjen finne det som egentlig var din reise.
Medvinden er behagelig. Den er enkel. Den fører deg videre. Men, ikke dit du skal. Den gir deg en reise, som ikke er din egen.
For medvinden er egenrådig. Den er egoistisk. Den blåser i hvor du vil. Hva du ønsker. Den bare fører deg med seg. I den retning den har der og da.
Det er ikke den enkle veien som alltid er den beste. Man kan ikke alltid vandre med vinden.
Man må finne sin egen reise. Man må finne sin egen vei å gå. Så må man gå den.
Vinden blåser ikke alltid dit du skal. Kanskje er du heldig. Kanskje får du litt hjelp av medvinden på din ferd. Men vinden vil snu.
Og når det skjer. Når vinden viser sitt egenrådige. Når vinden vender. Da må man tørre å følge sin egen vei.
Man må tørre å gå i motvind. Man må tørre å stå imot. Stå imot en bris. Stå imot en storm.
For det er kun når man står for sitt valg. Når man holder fast på den veien man har valgt å gå. Det er kun når man våger å gå mot vinden. At man kommer dit man vil. At man når målet.
TONER AV TANKER 
4 svar til “Vandre i vinden…”
Siden jeg ikke vet hvor jeg skal, eller hva som egentlig er målet – så følger jeg medvinden inntil videre… Enkel løsning, men den gir ikke noe videre om det å stå imot når man burde.
Det er ikke noe i veien ved å vandre med vinden en gang i blant, så lenge det ikke hindrer en fra å nå dit man skal. For da kan man ikke ta enkleste vei.
Vandre i vinden – fine tanker og ord! Det har vel noe med å sette seg ned, tenke seg om og finne ut hva er mine ønsker og mål her i livet! Hva har jeg lyst til! Jeg oppfatter at det er budskapet du kommer med!
Ja, det er mye av budskapet. Å finne ut hvem man er, hvor man vil, hvilke mål man vil ha og hvilke meninger man har. Og være sterk nok til å stå for det. Selv om det ikke alltid er det enkleste.
Takk for gode ord!