Jeg er redd.
Redd for å slippe andre inn på meg. Redd for å bli glad i noen. Redd for å føle.
Redd for å invitere inn. Redd for å la noen ta del. Redd for å la andre bli en for stor del av livet mitt.
Jeg er redd. Jeg er livredd.
Men, frykten ligger ikke hos de rundt meg. De har intet gjort for å skape min redsel. De fortjener den ikke.
Frykten ligger ikke i følelsene i seg selv. For de er jo gode.
Frykten ligger i fremtiden. På grunn av fortiden.
Jeg redd for å bli såret. Jeg er redd for å bli forlatt.
Redd for svik. Sviket jeg føler når jeg blir vendt ryggen til. Blir stående igjen alene og undrende. Og se de forsvinne i det fjerne. For aldri å returnere igjen.
Redd for arret som vil bli hvis de skulle forsvinne ut av livet mitt igjen. Jeg har så mange arr fra før. Arr som går dypt, og aldri vil gro.
For det er det jeg er vant til. At mennesker kommer inn i livet mitt. Kaprer mitt hjerte. Griper om alt hva jeg er.
Så river de meg i filler. Lager store sår. I meg. I sjelen min. Før de snur ryggen til og går. Forlater meg. Sviker meg.
Sårene gror. Med tiden. Men de etterlater seg arr. Store, dype arr.
Arr som aldri vil forsvinne. Arr som for alltid vil minne meg om hva som var. Om å bli såret. Om sviket.
Så jeg er redd. Og redselen forsvarere meg. Og den hemmer meg.
Men, redselen er der. Alltid!
TONER AV TANKER 
4 svar til “Redselen”
Jeg og.
Redd.
Og derfor har jeg valgt å være alene.
Jeg oppdaget at jeg trakk til meg feil type mennesker.
Feil type menn.
Valget for min del har vært lett. Jeg velger ensomheten i steden for å bli såret og brukt og løyet for igjen.
Selv om det innerst inne fremdeles lever et håp om å møte Den Rette.
Så langt har «den rette» kun vist seg som en løgner. Men jeg lever i håpet mens jeg venter.
For meg – som for deg – så finnes han et sted… Den Rette.
Til den dagen skjebnen vil sparke ham vår vei, må vi velge å være sterke…
Vi har ikke annet valg.
Jeg vet jeg vil tørre å ta sjansen. Fordi jeg vet jeg må. Jeg ønsker ikke et liv i ensomhet. Håpet om en dag å finne tosomheten. Den riktige tosomheten. Det håpet lever.
Men jeg, som deg, tiltrekkes også av feil menn. Av menn som ikke er bra for meg.
Men, kanskje en dag….
En ti år lang prosess for å akseptere sviket fra et annet menneske, har gitt meg styrke på veien. Men det er ikke dét jeg ville selv.
Har selvdiagnostisert meg selv: Ataraksia
[…] skrev for snart halvannet år siden om redselen som bor i […]