Høsttanker

Høstsolen står lavt på himmelen. Prøver å spre sine siste varme sommerstråler ned til oss.  Kjemper imot den grå, våte tåken som ligger lavt over bakken.

Åkrene har stått gule lenge. Det duvende, myke kornet er nå skåret bort. Igjen ligger marken der, beskåret og flat. Ventende på det tykke, hvite teppets ankomst.

Løvet på trærne har pyntet seg i solen. Viser seg i all sin farge prakt. De grønne livlige bladene har sklidd over i nyanser av gult, orange og rødt. Sprer om seg av varme farger. Tviholder seg til grenene inntil de ikke lenger klarer å stå imot høstvindens kast.

Jeg får lyst til å kle meg i myke, store og varme strikkeplagg og løpe over engene. Jeg får lyst til å rulle meg rundt på gresset. Kaste det fargerike løvet i luften. Leke. Løpe. Hoppe. Danse. Bare nyte høsten  og all dens fargeprakt. Nyte de blodrøde solnedgangene. Nyte de siste varme solstrålende. Bare trekke til meg alt hva jeg kan.

Jeg får lyst til å gjemme meg inne. På en hytte med fyr i peisen. Krype tett opp i hjørnet på en sofa. Omgitt av pledd og puter. Omgi meg med mykhet og kos. Med noe varmt å drikke. Og bare sitte der å nyte stillheten. Kun avbrutt av knitringen fra peisen og vinden ute. Bare nyte. Bare finne roen.

Jeg får lyst til så mye, så hvorfor gjør jeg det ikke?

Reklame