Muren

Jeg står her foran deg. Med alt hva jeg har. Med alt hva jeg er. Bare lille meg.

Du river ned muren min. Den jeg har bygget opp. Sten for sten. I år etter år. Muren, som jeg har brukt så mye tid på å få stødig. Den som har stått imot ett hvert angrep tidligere. Muren. Solid. Ugjennomtrengelig.

Du pirker i den. Og jeg lar deg. Du lager små hull først. Små, små hull. Som jeg før ville brukt all min tid og energi på å tette igjen. For å holde muren stødig. Men, ikke nå. Ikke denne gangen.

Hullene blir større. Første sten faller. Går i bakken med et smell. Jeg skvetter. Blir skremt. Blir grepet av panikk. Pulsen øker, og jeg kan kjenne hjertet hamre i brystet. Pusten går raskere og raskere. Så fort at jeg føler at jeg ikke får puste. Jeg kveles. Er redd. Nervøs. Muren min. Den jeg har gjemt meg bak hele livet. Den som har holdt verden ute. Som har stått imot alle angrep, og skånet meg.

Jeg får en voldsom trang til å reparere den. Løfte stenen opp på sin plass. Forsterke den der skaden har skjedd. Det er så mye tryggere sånn. Her bak muren.

Men, jeg gjør det ikke.

Jeg lukker øynene. Trekker pusten dypt. Holder luften inne litt. Før jeg slipper den sakte ut igjen. Så åpner jeg øynene.

Du ser på meg. Øynene dine gransker mine. For å se at det går bra. Jeg nikker forsiktig. Så dytter du til neste sten så den faller i bakken.

Slik fortsetter du. Sten for sten. River muren sakte ned. Lar meg puste mellom hver sten. Der de faller mot bakken. Venne meg til tanken. Mens muren forsvinner sakte. Til siste sten er borte,

Jeg føler meg avkledd. Blottet. Lar sjelen min. Mitt innerste. Stå naken foran deg. Det er uvant. Jeg er redd. Det kjennes ut som om jeg fryser. Har lyst til å gjemme meg.

Du løfter opp en sten, og legger den sakte i hånden min. Så ser du meg inn i øynene, og snakker for første gang:

Muren din. Den trenger du ikke lenger. Du trenger ikke gjemme deg. Du trenger ikke muren for å beskytte deg mot verden. Lytt til hjertet ditt. Fornuften din. Magefølelsen din. De vil gi deg den beskyttelsen du trenger. La andre få se deg. Slik jeg gjør. For de vil elske det de får se.

tearing-down-walls1

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s