Hypomani?

Dagen i dag har vært temmelig interessant. Ikke fordi det har skjedd så ekstremt mye spennende. Men, jeg har vært veldig bevisst på meg selv…

Jeg fikk en STERK anbefaling av en god venn i går om å kle meg anstendig. Den anbefalingen skal jeg være glad for at lå i bakhodet i dag morges. For det jeg hadde lyst til å kle meg i var alt annet enn anstendig. Jeg blir en smule ekshibsjonistisk i klesstilen på opptur. Ja, direkte tacky hvis du spør såkalte normale mennesker. Med tanke på at jeg kan gå i drøy cleavage og skinnskjørt til vanlig, så kan dere forestille dere hva jeg mener med uanstendig på opptur. Det er ikke antrekk som egner seg i dagslys akkurat.

Konsentrasjonen min har vært helt på trynet i dag. Klarer ikke konsentrere meg om noen ting . Klarer ikke engang konsentrere meg om en samtale. Jeg har 1000 tanker, og enhver tanke forsvinner like fort som den kommer. Hodet er høyt og lavt på en gang. Tankene spiller rett og slett et godt, gammeldags flipperspill i hodet på meg.

Blikket flakker. Jeg klarer ikke å fokusere på noen ting i mer en få sekunder av gangen. Jeg skal ha med meg hva som skjer rundt meg. Helst alt på en gang. Så blikket beveger seg i en hastighet som er unormalt høyt. Og det føles også som om verden er klarere. Litt sånn samme følelse som når man tar på seg briller for første gang. Men, jeg klarer ikke å fokusere på noe som er nærmere en 1 meter fra meg. Ikke spør meg hvorfor…

At jeg er ukonsentrert og blikket flakker fører også med seg at jeg lett blir distrahert. Det skal ikke mye til for å få tankene mine bort fra en ting og over på noe annet. For verden går litt for sakte for meg. I mitt hode så skjer alt i dobbel hastighet – minst! Derfor blir jeg også fort utålmodig. Fordi ting går alt for sakte.

Jeg er også ekstremt rastløs. Klarer ikke sitte rolig. Har bare lyst til å hoppe og danse. Kunne lett svingt meg i lyktestolpene og danset på bordet. Å sitte stille er rett og slett et mareritt. Må bevege på hendene, føttene, fingrene… Ett eller annet. Hele tiden. Det er så mye energi som bobler i meg. Som kullsyren i en uåpnet brusflaske etter å ha ristet på den.

Siden energinivået er så høyt, så får jeg også store problemer med å sove. For det første så er det problematisk å ligge stille i sengen. For det andre så finnes jeg ikke trøtt. Og når jeg først sovner, så våkner jeg igjen etter kort tid. Da er jeg så rastløs at jeg må ut av senga og gjøre noe. Om så bare for et kvarter. Men, jeg våkner av at jeg ikke klarer å ligge stille lenger.

Humøret er fortsatt på topp! Jeg føler at jeg går rundt som et eneste stort smil. Det er jo egentlig veldig godt! Men, og det er et stort men… For jeg var hos psykologen i dag. Naturlig nok så ble det mest snakk om oppturen jeg nå er på. Likevel ble det også spørsmål om depresjonen. Og selv da vi snakket om de suicidale tendensene ved min depresjon, så satt jeg med et stort glis om munnen. Og når du innser at du snakker om å ha tenkt tanken om å avslutte alt og samtidig smiler fra øre til øre. Ja, da får lykkerusen et bitter ettersmak.

Siden jeg er i så sinnsykt godt humør på opptur, så får jeg også et ekstremt behov for å være sosial. Vil helst ha folk, og gjerne mye folk, rundt meg hele tiden. Gjerne i festlige lag. Jeg sprudler og er i direkte partyhumør konstant. For å si det enkelt så kunne jeg festet døgnet rundt, hvilket jeg også har gjort på enkelte oppturer tidligere. Det fører jo også med seg at lysten på alkohol også er vesentlig større på opptur. Selv for meg som egentlig drikker veldig sjelden. Det er litt skummelt!

Jeg får også total mangel på impulskontroll. I dag har det ikke vært så ille, men så har jeg også i dag brukt MYE energi på å prøve å beherske meg. Men å fly i lekebutikker på opptur er en prøvelse. Det er så mye jeg får lyst til. Den ene butikken hadde også en stor binge med kosebamser. Der var fristelsen så stor at hadde jeg vært i butikken to minutter lenger, så hadde jeg stupt ut i og badet i bamser. Jeg hadde så sinnsykt lyst!!!

Men, jeg vet fra tidligere hvor stor mangelen på impulskontroll er. Det er mye rart jeg har gjort på opptur. Bungee jumping er en av dem. De fleste av mine tatoveringer og piercinger er også tatt på opptur. Ellers kan nevne at jeg har bestilt dyre ferieturer, reist på spontanturer til utlandet, gått bananas på shopping, bestilt time til plastisk kirurgi osv. osv. Impulskontrollen er fraværende!

Selvbildet mitt skyter også i været. Jeg er en jente som normalt har ganske godt selvbilde fra før av. På opptur forsterkes dette ytterligere. Jeg får en følelse av at jeg kan klare ALT jeg setter meg som mål. Får en vanvittig tro på egne evner og ferdigheter. Jeg blir også ekstremt mye mer fornøyd med hva jeg ser i speilet. Og jeg utnytter det til min fordel. Det er få menn som klarer å dra øynene fra en pen kvinne som stråler av selvtillit. Og det bringer meg videre til den skumleste delen av oppturen – hyperseksualiteten.

For jeg får EKSTREM sexlyst på opptur. Det ligger i tankene konstant! For all del, det går ikke helt over styr. Men, det er ikke langt unna heller. Er jeg i et forhold, så klarer jeg å holde meg til den jeg er sammen med. Så selv om jeg er på opptur, så er jeg trofast. Og jeg rører ikke mine venninners menn. Den feilen har jeg brent meg på én gang. Aldri mer!

Jeg gjør heller aldri noe som kan få negativ innvirkning på sønnen min. Derfor er jeg mer eller mindre safe nå. Jeg har han hjemme den neste uken. Så jeg kan ikke oppsøke muligheter. Likevel så må jeg være ærlig med meg selv. Hadde det kommet noen og banket på døra mi på dagen når han var i barnehagen, så hadde jeg ikke klart å si nei.

Men, det er også de sperrene jeg har. Når jeg er singel og på opptur, så forsvinner alle andre sperrer så fort muligheten byr seg. Jeg tenker ikke konsekvenser. Jeg tenker ikke i det hele tatt. Jeg bare gjør. Følger lysten. Ekstrem sexlyst og mangel på impulskontroll er en farlig kombinasjon. Jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg er direkte promiskuøs på opptur. Det har ført til at jeg opp gjennom årene har hatt min andel menn og vel så det. Jeg klarer rett og slett ikke la være. Lysten, begjæret er der konstant. Som et sug gjennom hele kroppen. Jeg føler meg som et rovdyr på jakt. Som en tørste som ikke kan slukkes. Som en sultfølelse som ikke kan stilles. Uansett hvor mye og hvor mange jeg får, så vil jeg bare ha mer… Jeg klarer bare ikke å la være!

Så hypomani? I think so!

images

Reklamer

2 Svar til “Hypomani?

    • Nå, som jeg ser ting litt klarere, så vet jeg at det har vært sånn i flere år. Med kanskje 4 runder i året med hypomani. Men, det er først nå jeg har vært klar over det når det skjer. Har vært mer bevisst fordi jeg nettopp har vært depressiv og moren min er bipolar (type 1)…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s