Jeg har opplevd smerter. Jeg har opplevd svik. Og jeg har opplevd min første store kjærlighetssorg. Alt på et tidspunkt hvor jeg ikke trodde jeg ville være sterk nok til å stå det ut!
Men, jeg står fortsatt! Og jeg står sterkt. Sterkere enn noen sinne før.
For jeg er ikke bitter. Jeg er ikke lenger sint. Jeg har fortsatt vondt, men det er greit. Det er lov å ha det vondt når hjertet brister. Det SKAL gjøre vondt da.
For sorgen, smertene. De viser meg at det jeg følte var ekte!
Kjærligheten viste meg at jeg kan elske. Kjærligheten lærte meg at jeg kan gi tillit til et annet menneske. Kjærligheten lærte meg at jeg kan føle, og vise hva jeg føler. Kjærligheten lærte meg så mye om meg selv.
Så selv om smertene over tapet, over sviket, er grusomme, så er kjærligheten vakker. Og jeg tar til meg klisjeen, gjør den til min sannhet. For det er faktisk bedre å ha elsket og tapt, enn å ikke ha elsket i det hele tatt!
For meg, som alltid har distansert meg fra følelsene mine. Som aldri har tillatt meg å kjenne på det gode eller vonde. Har følt meg som en isdronning. Følelsesmessig kald! Så trengte jeg å vite at jeg kan elske. Jeg trengte å vite at jeg kunne føle sorg. Det lærte kjærligheten meg.
Nå er skrittene mine sterkere enn noensinne. Hodet er hevet. Smilet sitter litt løsere for hver dag. For jeg innser at kjærligheten er vakker, uansett hvordan den ender. Og jeg har intet hjerte av stein.
Bildet er herfra
4 svar til “Kjærligheten er vakker!”
Så mange mennesker, så forskjellige skjebner, opplevelser, erfaringer… Mitt hjerte har gått den andre veien, jeg har lært the hard way at jeg aldri kommer til å stole nok på noen igjen. Jeg velger ensomheten, jeg er aldri ensom selv om jeg er alene. Mitt valg.
Nydelige ord, Toneravtanker. Sterke.
Jeg kunne fort gått samme vei som deg. Tilbake til å ikke stole på noen… Men jeg kommer fra den stien, og den stien er ensom. Jeg vil ikke tilbake dit…
Så jeg velger det positive! Den gode veien. Hvor kjærligheten er vakker, uansett hvilken form og ende den har…
Jeg elsket, men turte ikke stole på, det var min akilles hel. Hadde jeg bare stolt på, vist før jeg trodde. Jeg får det ikke tilbake, men jeg lærte av det. Du har gjort alt du kan og det skal du være stolt over. Umenskelig er den smerten som viser oss at vi er mennesker!
Sender over en god klem og satser på at den gode kjærligheten kommer vår vei når vi er klare.
Det er vanskelig å elske, for vi gjør det med hele oss selv. Og smerten den kan føre med seg er den verste smerte som finnes. Men det er jo da vi også får bekreftet at vi faktisk har elsket!
Og kjærligheten vil komme igjen. Når man er klar for den….