Det går fremover!

De siste dagene så har jeg gått litt i meg selv. Innsett at ingenting skjer uten at jeg gjør noe med det.

Jeg kan ikke få det bedre, før jeg faktisk gjør noe for å få det bedre. Så banalt som klisjeen «Think positive thoughts!»

Så da gjør jeg noe med det! Gjør positive ting for meg selv. Fokuserer på det som er bra….

En av grunnene er fordi «Serenty prayer» har hengt seg opp i bakhodet mitt de siste dagene. Ikke fordi jeg er religiøs. Og ei heller har jeg hatt noe med Anonyme Alkoholikere å gjøre. Men, det er noe i den…

«God, give me grace to accept with serenity the things that cannot be changed,
Courage to change the things which should be changed,
and the Wisdom to distinguish the one from the other.»

For i bunn og grunn så er dette noe flere burde leve etter. Å med ro kunne akseptere tingene som ikke kan endres. Å kunne finne mot til å endre det som kan og bør endres. Og å kunne ha visdommen til å skille mellom de to.

Så det er det jeg har gjort…

Jeg har akseptert at enkelte ting er som de er, uten at jeg kan gjøre noe med det. Og jeg har funnet ut hva jeg kan gjøre noe med, og gjør da det som må gjøres.

Økonomien min er i ferd med å stabilisere seg. Den er ikke god, men i alle fall snart oversiktlig. Og selv om det blir tøft i tiden som kommer, så ser jeg at det går fremover, og at jeg en dag, om noen år, er gjeldfri. Det er en deilig følelse!

Jeg har ikke råd til å flytte, enda jeg har så lyst, så lyst. Det må jeg bare akseptere. Så da har jeg heller gjort om litt hjemme. Fått litt endringer. Gjort det beste ut av det. Så får jeg heller fokusere på at jeg kan kjøpe meg bolig når jeg er gjeldfri. Mitt eget hjem! Det er ikke mange årene unna.

Jeg omgir meg med mennesker som gir meg noe positivt. Mennesker som aksepterer meg for den jeg er fullt ut. Som tillater meg å ha en dårlig dag. Som respekterer og forstår at ikke alle dager er like gode. Mennesker som lar meg være meg selv, som jeg slipper å gjemme sider av meg selv for. Det er godt! For når jeg kan være meg selv sammen med andre, så har jeg også mye mer å gi tilbake.

Så har jeg endelig begynt å ta vare på helsa igjen. Jeg begynner å få tilbake nattesøvnen. Jeg begynner å få tilbake matlysten. Fordi jeg vet at det ikke er sunt for meg å ikke sove eller spise. Så jeg gjør det fordi jeg må. Fordi jeg har godt av det. Til og med trening har jeg klart å få på plass. Jeg trenger det! Og midt oppe i det hele så kan jeg motivere meg med noe så banalt som bikinisesongen som kommer. For mangel på matlyst har medført et stort vekttap. Og da er det ikke store oppstrammingen som skal til før jeg har den kroppen jeg alltid har drømt om. Så hvorfor ikke? Når jeg først har muligheten…

Jobben, joda mye gjenstår der. Det er ting som må gjøres der også, og prosessen er i gang. Den får gå parallelt med at jeg søker andre jobber. Så får jeg se hva fremtiden bringer karrieremessig.

Og depresjonen min slipper sakte men sikkert taket. Det begynner å bli en liten stund siden jeg hadde maktesløse og apatiske dager. Der har terapien hjulpet veldig. Og bedre skal det bli. Får jeg kjenner at energien vender tilbake. Jeg kjenner at jeg er mindre sliten. Jeg finner noe å le og smile av hver dag. Og det går lenger og lenger mellom dagene hvor tårene kommer. Enkelte dager kan jeg faktisk gå helt uten negative tanker overhode! For en lettelse det er! Og ikke minst; jeg har funnet roen til å trives i mitt eget selskap igjen. Jeg klarer å være alene uten at de negative tankene kommer. Bare slappe av og nyte roen i stedet. Det har jeg savnet!

Jeg er sterk! Jeg har vært gjennom mye! Men, dette skal ikke få knekke meg dette heller. Jeg kommer gjennom det! Og i andre enden kommer jeg ut sterkere, klokere og med ny lærdom og nye erfaringer. For jeg er ikke den som setter meg ned og gir opp!

Så det går rett vei!

Terapi, positive mennesker, gode tanker, sol og vår…. Det hjelper på!

Reklame