Den som bare kunne skrike.
Stå alene på toppen av et fjell.
Hyle til det ikke er mer stemme igjen.
Skrike ut all smerte og sorg.
All frustrasjon, alt sinne.
Bare skrike alt man klarte.
Tømme alt det vonde
mot ekkoet av tomme daler.
Kvitte seg med vondtet
en gang for alle.
Den som bare kunne skrike.
Hyle med den høyeste røst.
Til det ikke var stemme igjen.
Få ut all smerten man bar,
som hviler som forbannelse
over kropp, og over sinn.
Slik at den aldri fant veien hjem.
Bare skrike seg helt tom
Og forlate smerten der.
Den som bare kunne skrike.
Bildet er herfra
Ett svar til “Den som bare kunne skrike….”
[…] Den som bare kunne skrike! […]