Min lille skatt! Mamma vet du har det vondt…

Min lille skatt. Min lille, dyrbare skatt.

Du kryper tett inntil meg. Forsøker å gjemme ansiktet ditt. Tett, tett inn i armene til mamma. Kommer ikke nær nok.

Jeg tørker tårene dine. Du hikster, og flere tårer renner ned over myke barnekinn. Mamma vet du har det vondt nå.

«Mamma, det gjør vondt! Inni her!» Du peker på brystet ditt.

Mamma vet! For mamma bærer samme smerte selv. Men, jeg viser deg det ikke. Er sterk for deg. Forsøker å trøste. Forsøker å holde egen smerte tilbake. Mamma er sterk for deg.

Jeg skulle ønske jeg kunne ta smerten din bort, lille skatt. For jeg vet hvor vondt det gjør.

Inne i meg hvisker jeg stille «Unnskyld skatt! Mamma er lei for det. Mamma skulle ønske det var annerledes, men jeg gjorde det for deg! Unnskyld skatt!» Men, jeg sier det ikke høyt. Bare tørker tårene dine. Gir deg varmen og nærheten du trenger.

«Hvorfor det mamma? Hvorfor?»

Du blir sint. Slår meg. Om igjen og om igjen. Skriker mot meg. «Hvorfor?»

Jeg forsøker å svare. Så godt jeg kan. Selv om jeg egentlig ikke har noen svar. For jeg vet faktisk ikke. Men, det er ikke din byrde å bære skatt.

Likevel ser jeg at du bærer den. Tårene dine forteller meg det. De som ustanselig triller ned over dine myke, vakre kinn. Øynene dine er mørke. Jeg kan se smerten i dem. Min lille skatt, jeg skulle gjort alt for å ta smerten fra deg.

Jeg har forsøkt å spare deg så lenge som mulig. Jeg kunne ikke skjule lenger. Jeg kunne ikke lyve lenger. Selv om jeg visste at sannheten ville gjøre deg vondt.

«Mamma, det gjør vondt!» Ja, lille skatt! Det gjør vondt. Mamma vet. Men, mamma kan ikke ta smerten fra deg. Mamma kan ikke stille sorgen din. Uansett hvor mye mamma vil.

Du kryper tettere inntil. Mellom hikstene og tårene blir øyelokkene tyngre. Du sovner i gråten. Du er sliten. Jeg tørker de siste tårene fra kinnet ditt, og kjenner nye tårer på mitt eget.

Min lille skatt! Mamma vet du har det vondt. Mamma kan ikke gjøre det ugjort. Men, mamma kan være her for deg. Tørke dine tårer. Trøste deg. Gi deg den nærheten, den kjærligheten du trenger. Mamma kan være sterk for deg. Men, mamma kan ikke ta bort smerten.

Unnskyld, lille skatt!

imgresBildet er herfra

Reklamer

11 Svar til “Min lille skatt! Mamma vet du har det vondt…

  1. Jeg har lest dine siste tekster og det slår meg at du kan trenge trøst selv, en som holder rundt deg og ikke slipper, som lar deg være barn lenge nok til at det tyngste slipper taket.

    Om jeg hadde kunnet gitt deg det, skulle du fått!

  2. Tilbaketråkk: So far, so good! | Toner av tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s