Hverdagen er her igjen. Jeg har fryktet den i en uke.
For hverdagen er ikke slik den en gang var. Hverdagen er endret. Jeg endret den.
Ikke til det bedre. Jeg endret den, uten å kjenne konsekvensen. Uten å kjenne etter, hva jeg egentlig ville. Uten å lytte til stemmen, som bor innerst i mitt hjerte.
Jeg lyttet til alt annet. Til kaoset, til feiltolkninger, til en vridd oppfatning.
Først når roen fant meg skjønte jeg. Skjønte rekkevidden av hva jeg gjorde. Skjønte sannheten bak kaoset.
Kaoset fortalte meg en enkel løsning. Jeg lyttet til det. Jeg burde holdt meg sterk.
For den enkle løsningen var alt annet enn enkel. Den såret. Det var svik. Det var feil. Hvorfor lyttet jeg?
For jeg burde visst. At den enkle løsning var alt annet enn enkel.
Sannheten er enkel. Nå som jeg ser den så åpenbar. Sannheten er enkel.
Sannheten er at jeg tok feil. Sannheten er at jeg ikke burde lyttet til kaoset. Jeg burde lyttet til hjertet. For hjertet er rent. Der når intet kaos frem. Hjertet vet hva hjertet vil.
Kaoset har lagt seg nå. Stormen har stilnet. Jeg har endelig klar sikt. Og hjertet er mitt kompass på veien videre.
Men, hverdagen er her igjen. Den er ikke hva den en gang var….
Bildet er herfra