Jeg klarer ikke se fremover!

Jeg har hatt en del gode dager i det siste… Rett og slett fordi jeg har klart å la være å tenke på det som plager meg. Eller, klart å skyve det unna. Gjemme det. Stukket hodet i sanden…

Men, jeg har bra noen gode dager. Innimellom… Jeg har det ikke bra!

For jeg klarer ikke se fremover… Jeg klarer ikke se positivt på tiden som kommer. Jeg ser frustrasjoner. Jeg ser dårlige dager. Jeg ser ensomhet. Jeg ser bekymringer. Og jeg ser ruin.

For økonomien tynger meg. Mer for hver dag som går. Fordi jeg ser at det ikke går fremover. Jeg står på stedet hvil. Det er  ingen utvei. Ingen løsning i sikte. Ingen dag jeg kan telle ned til hvor jeg vil bli gjeldfri.

Jeg har en endeløs rekke av dager, uker, måneder, år… Hvor økonomien er stram. Hvor jeg ikke kan unne meg den minste ting. Dager som kommer, dager som går. Det samme hver bidige dag. Det tar ingen ende!

Dårlig samvittighet for hver krone som brukes. Selv om jeg må. Selv om det er til nødvendigheter. En endeløs rekke av dårlig samvittighet…

Normalt ville jeg nå gledet meg over at vi går lysere tider i møte. At det snart er vår, og så sommer. Ferie, helligdager. Fri til å nyte etterlengtet solskinn og varme i kinnene.

Jeg ser ikke gleden i det lenger. For hva er våren verdt når man ikke kan nyte den? Når hvert bidige minutt går til bekymringer over det man ikke kan gjøre noe med?

For hvorfor skal man glede seg til sommer og fri, når man ikke kan nyte det? Når man ikke har råd til å fylle fridagene med noe som helst? Når tanken på sommer som nærmer seg, bare gir bekymringer for feriens kjedsommelighet? Og ulykkelige tanker om en liten gutt som ikke får reise på ferie? Fordi mor ikke har råd til å reise utenfor gårdsplassen.

For når de små timene jeg har med fritid nå, bare gir meg vonde tanker. Vonde tanker fordi jeg ikke kan. Vonde tanker om en fremtid uten plan, uten mål, uten noe å strekke seg etter. Vonde tanker i ensomhet… Hvordan skal jeg da klare timer, dager, uker med fritid?

Minuttene, timene, dagene, ukene glir forbi meg. Jeg vet jeg burde leve i dem. I nået. For det er nå livet er. Men, jeg kan ikke leve i nået. Fordi jeg må bekymre meg for fremtiden. For løsninger som ikke finnes. For ensomheten som omgir meg nå. For ensomheten som venter i morgen, og dagen etter.

Jeg har lyst til å gi opp. Skrike ut at jeg ikke orker mer. Falle sammen. Bare la mørket fange meg. Og sluke meg. For mørkets apati er mindre smertefullt enn slik jeg har det. Når frustrasjonene tar meg. Når jeg ikke ser håpet. Når jeg står alene og vakler. Når jeg trenger noen til å holde meg, men finner meg selv stående alene…

Jeg klarer ikke se fremover. Jeg klarer ikke å se noe positivt vente på meg der fremme. Alt som venter er nye frustrasjoner, og ensomhet.

Reklamer

2 Svar til “Jeg klarer ikke se fremover!

  1. Hei! Jeg ser at du sliter og er alene. Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Jeg var der du er nå for mange år siden og jeg har på sett og vis havnet i en lignende situasjon igjen nå, men har likevel et mye bedre utgangspunkt idag. Først må jeg si: ikke gi opp!!! Det kommer bedre dager. Gir du opp, så taper du. Da kan du likegodt legge deg ned og dø eller la livet passere som i en revy, men det vil du vel ikke? Livet blir ofte hva du gjør det til selv. Ikke sitt og vent på at andre skal lage livet for deg. Det er ditt liv og ditt valg. Finn ut hva som er viktig for deg, hva du liker og hva du vil bruke livet ditt på. Bruk det for alt det er verdt. Omgi deg med personer som har positiv innvirkning på deg og ikke tapper deg for krefter. Tiden alene trenger ikke å være negativ. Tiden din alene blir hva du gjør den til selv. Gjør noe du liker når du er i ditt eget selskap. Bygg deg selv opp når du har din alenetid. Lær noe du eventuelt har lyst til å vite mer om, kos deg eventuelt med noe som gjør deg glad La tankene dine gå mer i retning av hva som er bra her og nå, fremfor hva som ikke går bra. Livet går opp og ned, og noen får det mer vanskelig enn andre i livet. Noen har også gjort det mer vanskelig for seg selv. Men, det går alltid an å gjøre noe med det. Du kan ikke gjøre noe med de feiltrinna du allerede har gjort, men du kan gjøre noe IDAG og FREMOVER som kan gjøre livet ditt mye bedre. Det krever noe. Noe av DEG. Du må ta ansvar for ditt eget liv. Det at du har gjort noen feilvalg tidligere, der har vi alle vært. Det nytter ikke å bruke masse energi på hvorfor en gjorde de og de feila, det hjelper ingenting for deg nå. Det at dine tidligere valg har gjort det vanskelig for deg nå, det kan du gjøre noe med. Du kan bruke din egen livserfaring til noe positivt og ta noen valg nå, som vil rydde opp i dine gamle feiltrinn og unngå å gjøre de samme feiltrinna videre. Ja, det tar tid, og ja, det krever noe. Du må HANDLE NÅ. Da mener jeg ikke i butikken men på det personlige plan. Selv om det kan føles som en evig kamp og du føler at du løper og løper, men kommer deg ikke av flekken, så vil det ordne seg om du handler og tar tiden til hjelp. Det krever TÅLMODIGHET og UTHOLDENHET. Ja, jeg pynter ikke på det, du må være STERK og FLINK. Og jeg jeg vet at du kan klare det, selv om du er alene. Men du er ikke alene, det er flere som har det slik. Hent STYRKE i deg selv. Tenk på hva som gir deg ekstra energi, hva som gjør deg glad, vær snill med deg selv, fokuser på det som er positivt. Eksempel på ditt økonomiske ståsted. Du skjønner at dine tidligere valg har ført deg der du er nå. Din nåværende økonomiske situasjon er et resultat av dine tidligere valg. Det må du ta ansvar for. Nytter ikke å skylde på andre eller på at du måtte kjøpe på kreditt, eller at du ikke har foreldre som kan stille opp. Det var du som valgte feil den gangen der og har fått deg der du er nå. Det er en erkjennelse. Når du erkjenner det, så kan vi gå videre. Nå har vi i tankene at de valgene du tar nå og fremover, de er dine valg og ditt ansvar. Hva gjør vi og hvor begynner vi? Jo, nå må vi prøve å rydde opp i gamle synder, så vi kan sette punktum for det og komme oss videre. Javel. Grei inntekt, men en del gjeld, som gjør det vanskelig å få endene til å møtes nå. Surt ja, men nå skal vi se om vi kan få gjort noe med det. Da må vi tenke på LØSNINGER. Hvis vi ikke finner noen løsninger på problemene våre, hva da? Da kan et alternativ være å prøve og oppsøke noen som kan hjelpe deg på området. En annen løsning er å prøve å finne ut mer på egen hånd. Frem med blokk og papir og start med brainstorming, skriv alle mulige alternativer du har, både med og uten hjelp. Budsjett hadde du sa du. Er det noen av postene dine som du kan redusere eller fjerne helt, slik at du får gjort noe med gjelden din? Vær KREATIV. Må du ha bilen for eksempel? Kan du benytte deg av offentlig transport. Ja, jeg vet at det er bittersurt, men av og til er det nødvendig og ofre noe og kanskje ha det vanskelig i en periode for å få det bedre senere. Kan du finne tips andre plasser, som du kanskje ikke har tenkt på? Kan du finne ut mer om økonomi på internett eller bibioteket? Har du noen i dine omgivelser som er veldig flink på området, som du kan få råd i fra? Bruk deg selv og dine ressurser. Vet du om andre som sliter eller har slitt og enda bedre greid å komme seg ut av det? Kan du få økonomisk rådgivning fra NAV? Er du aktuell for luksusfellen? Tenk på det, ta ansvar og finn det som passer deg. Dersom du ønsker å gjøre noe med den økonomiske situasjonen, så må du handle. Har du lyst til å gå ned i vekt, så må du også handle. Det krever noe av deg. Er du villig til det? Når du sliter med motivasjonen: Hent inspirasjon i deg selv og hos andre. Når du får komplimenter eller positive tilbakemeldinger fra andre mennesker, skriv ned hva de sier til deg. Hva får du ros for? Hva er du flink til? Hva er du stolt av? Lag din egen inspirasjonsplakat, ram den inn om du vil og heng den om så på kjøleskapet eller veggen. Når du sliter og føler at alt går deg imot, se på den og ta det innover deg. Vær snill mot deg selv. Alle har dårlige dager og når du får de, så prøv å bestem deg for at uansett hva som har skjedd, så skal det ikke få ødelegge dagen din. For det er faktisk DITT VALG det også. Du må ikke ødelegge hele dagen selv om du får noen riper i lakken eller noe eller noen prøver å trekke deg ned i søla. Synes du at disse tipsene ikke hjelper deg, javel, så ta ansvar, prøv og finne noen motivasjonskilder som hjelper DEG. Ja, for det er ditt liv og ditt ansvar. Jeg kunne sikkert sagt mye mer og snakket i timevis med deg, jeg ønsker deg iallefall lykke til på veien videre. Og jeg har tro på deg 🙂

    • Men om en ikke har noen … ingen… ingen å støtte seg til ingen som kan hjelpe…igen som egentlig vet!»hva da?? vet hvordan du akkurat har det dessverre 😦 håp, tro og egen vilje er vel alt en har å støtte seg til.? Men når en føler at alt håp er ute så kommer nok ofte tankene på det ene en har å leve for sine barn!!! 🙂 mine tanker blir som verst da! Best om jeg forsvinner så skipper dem i det minste å føle dem måtte velge… beklager har ikke råd å gi deg annet enn tanken på at du ikke er alene om å føle.. .. klem til deg og lykke til :-*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s