Vi har alle tittet innom denne omdiskuterte serien på Tv 3 – Luksusfellen. Programmet hvor personer får brettet ut sin økonomiske begredelighet i full offentlighet foran flere tusen tv-seere, før de får huden full av kjeft fra økonomiekspertene for alle de dumme valgene de har gjort. De fleste har til og med sittet og humret litt over denne idiotskapen hos våre medmennesker og sagt til sidemannen: «Hvordan går det an å være SÅ dum?!?»
Tanken bak konseptet er at personer som har havnet på skråplanet økonomisk skal få hjelp til å ta tak i problemene og få en langtidsplan for hvordan man igjen skal få en sunn økonomi.
Det kan jo diskuteres hvor etisk det er å lage tv for å tjene penger på andres økonomiske problemer. Det er en diskusjon jeg ikke har noen planer om å gå inn på. For uansett hvor forkastelig mange kan synes det er, så er sannheten at den norske versjonen har vært et av kanalens mest sette programmer siden premieren i 2008.
Så selv om de færreste vil innrømme det, så er det tydeligvis mange av oss som ser på dette.
Og når man ser stormen i diverse sosiale medier under tv-sendingene, så er det stor fordømmelse av deltagerne. Jeg spør meg selv: Hvorfor???
Jeg vet hvordan det er å slite med økonomien. Jeg gjør det selv. Noe jeg også skrev helt åpent om i innlegget «Fanget av fortidens dårlige valg«. Og på bakgrunn av reaksjonene jeg ser i sosiale medier, så hadde jeg forventet fordømmelse jeg også. Tilbakemeldingene har derimot vært overveldende. Ikke så mye som et negativt ord har blitt ytret. Takk!
Men, tilbake til poenget… Jeg vet hvordan det føles. Og man føler seg elendig. Det er mange årsaker til det… Og jeg skal bare gå inn på en av dem her. Man føler seg elendig blant annet fordi man ikke mestrer noe «alle» andre mestrer. Det ser i alle fall slik ut fra utsiden. Selv den største idioten man vet om ser ut til å kontroll på egen økonomi. Så man fordømmer seg selv. Fordi man ikke klarer noe så banalt enkelt som å få pengene til å strekke til. Senke forbruk for å unngå de røde tallene i regnskapet. Man føler seg rett og slett som den dummeste personen i verden. Nettopp fordi alle andre tilsynelatende klarer akkurat dette.
Likevel er ikke dette noe som skjer med utelukkende dumme mennesker. Jeg anser ikke meg selv for å være dum. Jeg er høyt utdannet, og har en god jobb innen mitt fagfelt. Jeg ble uteksaminert med laud, og fikk høyeste mulige karakter på min avsluttende avhandling. Den eneste iq-testen jeg noen sinne har tatt, ble tatt godt over midnatt etter å ha kommet hjem fra en god middag med tilhørende god. Likevel fikk jeg et resultat som ligger godt over gjennomsnittet. Ja, faktisk så høyt at det er antatt at kun 2% av befolkningen når det resultatet. Så per definisjon er jeg ikke dum.
Mine egne penger derimot…. Det gikk rett i dass! Og det er egentlig mildt sagt. Så selv om jeg VET at jeg ikke er det, så har jeg følt meg veldig dum. Fordi jeg har tatt dumme valg. Er det derfor deltagerne i Luksusfellen fordømmes? Fordi folk tror de er dumme???
Vel… Her henger ikke jeg med!
De deltagerne som har vært med på Luksusfellen er ikke alene. Langt derifra! Det finnes sannsynligvis mange uheldige skjebner i søkerbunkene hos Tv 3. Jeg er ikke så naiv at jeg tror de deltagerne vi har sett gjennom x antall sesonger er ALLE søkere de har hatt. Det har nok vært en nøye utvelgelsesprosess hvor de fleste er silt ut og gitt avslag. I tillegg så har man alle de som sliter som ikke har meldt seg på. De som ikke vil kringkaste sine problemer for resten av landet. Der finner man de fleste!
Man hører det også på nyhetene. Nordmenns totale gjeld øker og øker. Antallet inkassosaker stiger i rykende fart, og nye inkasso- og låneselskaper etableres i hytt og pine. Det annonseres for forbrukslån og refinansiering flere ganger i timen på tv, internett og andre steder hvor det kan reklameres. Og de som ikke har penger å låne ut, de selger rådgivning. For alle vet at i regnskapet så gir ikke minus og minus pluss. Det gjør bare det røde tallet enda større. Det er lettere å være kritisk til andres økonomi enn sin egen, så da kan man vel gi noen gode råd… Det er tydeligvis MYE penger å tjene på andres ulykke. Det er et marked for å tjene penger på inkasso, forbrukslån, økonomisk rådgivning osv. Et STORT marked.
Med andre ord så er det mange som sliter! VELDIG MANGE!!!
Dette emnet er fortsatt tabu! Det er ikke noe man snakker om. Dette er jo noe alle fikser. Da tør man ikke innrømme at man ikke får det til! Så man skjuler det for omgivelsene, og de rundt er uvitende om den harde realitet. Sannsynligvis kjenner hver enkelt av oss minst en, og trolig flere, som sliter med akkurat dette.
Og det er kanskje ikke så rart…. Det er dyrt å leve i et av verdens rikeste land. Et land hvor det forventes at alle over 25 år har råd til å kjøpe egen bolig. Dette til tross for at det kreves flere hundre tusen i egenkapital og et lån på x antall ganger brutto årslønn. ALLE har visst råd til det. Og huset innredes etter midtsidebildet i siste interiørmagasin. Ren husmorporno det der. Koste hva det koste vil. Og alle har råd til bil, og helst ikke av den billige sorten. Nei, gjerne bil til flere hundre tusen det også. I tillegg må jo mor ha konebil. Ja, to biler til hver husstand. Det har vi råd til. Så skal jo både mor og far jobbe for å betale for herligheta. Da må man ha tilsynsordning for de små håpefulle. La oss klaske på en 2-3 tusenlapper i måneden per unge der også. Det har vi råd til. I tillegg skal vi se bra ut. Så vi bruker noen tusenlapper på kule klær, litt hud- og hårpleie, rette assesoirer og et par (eller førti) lekre sko. Helse har også blitt inn, så da slenger vi på en halv tusenlapp for mor og en halv en for far for overpriset treningsstudio. Kanskje flere tusenlapper også for den som virkelig tar helsa på alvor og bruker personlig trener. I tillegg så skal vi kose oss. Og som vi skal kose oss. Så da slenger vi på noen hyttehelger, sydenturer, romantiske langweekender, luksuriøse jentehelger osv. på toppen av kaka. Ja, litt kos skal vi jaggu ta oss råd til!
Er det rart folk havner på luksusfellen? Dette koster! Og mest sannsynlig så har de fleste i denne A4-beskrivelsen lån til langt over pipa. Det er nok mang ett kredittkort som har gått varmt for å leve opp til det bildet som er skapt av den vellykkede nordmann gjennom mediene. Den herligheten skal betales en gang. Og glemmer man en betaling eller tre, så er veien til Luksusfellen ganske kort!
Så jeg spør igjen: Hvorfor fordømmes programmet og deltagerne? Det er fort gjort å trå feil. Det kan skje den beste av oss. Og programmet i seg selv har mye positivt. Blant annet kan den være med på å fjerne det tabuet det er å slite økonomisk. Det er faktisk mange som gjør det. Ikke alltid skyldes det mindre gode valg økonomisk. Ofte skyldes det plutselige omveltninger i økonomien fordi inntekten faller bort. Programmet setter også fokus på overforbruk, forbrukerøkonomi og langtidsplanlegging. Noe de fleste av oss kunne hatt godt av å lære mer om. Så hvorfor hetses denne «dumskapen» så voldsomt?
Eller kanskje den ikke hetses… Kanskje det er et forsvar. Fordi man ikke vil innrømme at det er interessant. Fordi man ikke vil ha fokus på seg selv. Fordi man ikke vil at andre skal se at man kunne sklidd rett inn der selv… Jeg undres…
TONER AV TANKER 
8 svar til “Luksusfellen i det virkelige liv!”
Jeg ser på. Uten å fordømme deltagerne. Joda, jeg har garantert ristet litt på hodet over enkeltes valg, kanskje ledd litt og, men ikke fordi jeg tror de er dumme.
Jeg ser på fordi det faktisk er interessant. Og ikke minst er det noe å lære der. Både lære av andres feil og av rådene som ekspertene gir. Selv har jeg kontroll på egen økonomi, men det er ikke gitt at det alltid vil være sånn. Og da kan det være greit å ha tatt med seg noen tips.
De som fordømmer deltagerne har jeg på følelsen av er de som er i like store problemer, men som ikke ser det selv. Evnt så vet de at de er i store problemer, men det er lettere/bedre/morsomere å gjøre narr av andre.
Av og til så blir jo også jeg forundret og rister litt på hodet… Det er som Morten skriver under her. Enkelte deltagere har havnet der de er pga champagnefylla og designerklær. Andre har skaffet egenkapital til å starte eget firma ved å maksimere ut kredittkort. Slike valg er jo helt hårreisende. Det viser at man ikke eier økonomisk forståelse overhodet….
Men, jeg er litt enig med deg. At de som skriker høyest kanskje er de som sitter i saksa selv… Jeg vet ikke…
Og ja, det er lærerikt. Jeg får i alle fall et veldig mye mer bevisst forhold til egen økonomi.Jeg blir mye mer bevisst på utgiftsnivå i forhold til inntekter. Blir bevisst på hvordan ting finansieres. Og ikke minst blir jeg bevisst på hvor mye de små tingene man unner seg i hverdagen egentlig koster gjennom et helt år. Jeg tror det er flere som kunne lært ett og annet hvis de bare hadde fulgt med på det som ble sagt.
Jeg er antageligvis en av de som fordømmer deltagerne i denne sosialpornografiske serien. Nå ser jeg riktignok ikke så ofte på det av den enkle grunn at jeg syns det blir for dumt, men du må huske på at programmet er sponset av finansieringsselskaper som får reklame i beste sendetid så det er nok derfor mye settes på spissen.
Det lille jeg har sett er doller med skapet fullt av dyre sko og fjasemikler som tror de blir noe av å kjøpe dyr champis til de som tror de er noe og ymse klasse-eksempler på overfladisk forbruksfanatisme og disse menneskene har jeg ikke så mye til overs for.
Situasjonen som du beskriver om deg selv er mer jordnær og jeg kjenner mange som både har vært der og er der. Det er da man må ta stilling til hvilke mennesker man har i sin nærhet som virkelig er der og hva som faktisk betyr noe.
Jeg skulle gjerne sett noen av disse gjeldsofrene på skolene så ungdommene kunne få lærdom fra riktige instruktører på hvordan det kan bli før de vet ordet av det – mye kunne vært unngått hvis man demper dette konstruerte luksusjaget.
Jeg har en venn som har sittet ganske dypt i det, han har landets dyreste gjeldsaneringsordning og er en fyr som kan gi deg noen tips på veien.
Sender deg kontaktinfo på mail.
Jeg vet at det ordner seg for deg fordi du har tankene på riktig sted 🙂
Det er som jeg skrev i innlegget en diskusjon for seg selv om programmet er etisk forsvarlig. Finansieringsselskaper skor seg godt på dette, og får, som du sier, reklame i beste sendetid. I tillegg tjenes det penger på personer i en så fortvilet og frustrert situasjon at de ikke ser noen annen løsning. De klarer ikke fikse det selv, og har ikke råd til profesjonell hjelp. Da eksponerer de seg på tv for å få bukt med problemene, uten å tenke rasjonelt på konsekvensene.
Men, dette var en debatt jeg bevisst ikke ville sette i gang i dette innlegget.
Det er mange eksempler som ikke fortjener medfølelse i serien. De som har flere hundre tusen i forbruksgjeld fordi de har kastet bort penger på champagnefyll på Tjuvholmen, designerklær og andre idiotiske luksusprodukter. Det er heller ikke bedre med de som starter eget foretak med egenkapital fra et maksimert kredittkort. Det viser totalt manglende forståelse for penger og økonomi. Men, de er jo valgt ut nettopp fordi det er god tv. Og de økonomiske ekspertene kan kjefte med god grunn…
Likevel liker jeg de positive sidene av programmet!
De fleste som sliter har nok historier som min å vise til. Jordnære personer som har tatt feil valg. Årsakene til det kan være mange. Og de trenger ikke fordømmelse. De trenger forståelse, et dytt i ryggen og en klem på vanskelige dager….
Jeg skulle gjerne delt av min kunnskap til de yngre. For de advarslene som finnes forteller ingen ting om hvordan det føles å slite. De bare sier det er dumt. Og jeg, som du, tror det er lettere å lære når man virkelig får høre konsekvensene av en som har vært der. Jeg skulle så gjerne delt, men jeg klarer ikke sparke i gang noe sånt selv….
Takk Morten 🙂
[…] mer: Luksusfellen i det virkelige liv | […]
Det er alt for mange som ender opp med økonomiske problemer. Hva som ligger bak kan en lure på. Det kan selvsagt være lett å havne i en del problemer, men at det er så mange som får problemer er en tankevekker.
Jeg tror Luksusfellen kan være informativt for mange. Det er nok mange som kjenner seg igjen og det kan kanskje være et dytt bak for å ta tak i egne problemer.
Det hadde nok ikke vært dumt med mer økonomisk opplæring i skoleverket. Det er mange som ikke har så god innsikt selv i enkel økonomi.
Det er en tankevekker at det er så mange som får problemer med økonomien. Jeg tror mye skyldes fokus på materielle goder og tilgang til kreditt. I dag får jo unge (og godt voksne) kredittkort, forbrukslån og avbetalingsordninger kastet etter seg. Det kan høres veldig forlokkende ut. 200 kr i måneden klarer de fleste! Men, før man vet ord av det er det et par hundrelapper her og et par hundrelapper der….
Luksusfellen kan være informativt og lærerikt. Og det kan være et tupp i ræva til de som trenger det. Det kan være det lille initiativet som viser at det faktisk kan være mulig å løse….
Det burde vært økonomisk opplæring av unge. Det burde vært obligatorisk med undervisning i grunnleggende personlig økonomi. Det burde også vært noen som meg som reiste rundt og fortalte om virkelighetens luksusfelle for ungdommer. Slik at det får det inn på en virkelighetsnær måte hvor farlig kreditt kan være….
[…] Det er mye tanker i hodet om dagen… Mest på grunn av økonomi. Jeg har blogget om dette før, i blant annet innleggene Fanget av fortidens dårlige valg og Luksusfellen i det virkelige liv. […]