Lørdag og søndag endte med å bli ganske gode dager. Tross alle mørke tanker i det siste…
Det var godt å få slappe av. Bare være meg selv. Senke guarden en liten stund. Slippe unna tankene, om enn bare for et øyeblikk.
Det er det som er en av de deilige tingene med min kjære. Han leser meg som en åpen bok. Ser gjennom fasaden min. Ser hvem jeg egentlig er. Og han er glad i meg for den jeg er. Til tross for mine svakheter.
Jeg slipper å late som sammen med han. Jeg kan være meg selv. Tillate meg å være svak.
Jeg trenger det!
Så det var godt å ha han her. Godt å kunne krype inn i en god, varm og trygg armkrok. Godt å kjenne små kjærtegn. Godt å legge seg inntil stor, varm mann. Godt å kjenne sterke armer som legger seg rundt meg. Passer på meg. Godt å kunne få føle meg liten og sårbar. Godt å kunne føle meg trygg.
Han muntrer meg opp. Vet hvilken mørke tunnel jeg har forvillet meg ned i. Forstår hvordan jeg har det. Gir meg håp. Gir meg fyrstikken jeg trenger for å tenne et lite lys. Slik at jeg kan se hvor jeg skal ta første skritt uten å falle. Holder hånden min slik at det skal føles tryggere å ta dette første steget.
Takk min kjære! For at du er den du er. For at du ser meg for den jeg er. For at du er der for meg. For at du gir meg håp. For at jeg er så heldig at jeg kan kalle deg min.
Takk min kjære!
Bilde er herfra
TONER AV TANKER 
4 svar til “Takk min kjære!”
Jeg tenkte jeg skulle kommentere på noen av de tidligere innleggene siden jeg skjønte at det ikke sto så bra til – skrive noen ord om at jeg håper du har noen som bryr seg, sånn in real life og ikke bare oss bloggekompisene dine – og så viser det seg at han er der og det er bra.
Jeg jobbet sammen med en kar en gang som pleide å si at «livet er et helvete og så dør man», ikke akkurat særlig positivt men han er egentlig en morsom type med en positiv innstilling til det meste, også livet, men uttrykket var antageligvis ment som et eller annet paradoks.
Hyggelig med et innlegg med positive toner!
Nei, det har vært tøft i det siste…
Ja, jeg er heldig som har min kjære! Veldig heldig! Det er veldig uvant for meg å ha noen der på den måten. Jeg er ikke vant til å slippe folk nært nok inn på meg til at de ser. Så det er godt. Han kan ikke løse ting for meg, men det er godt å slippe å bære alt inne i seg.
Jeg prøver å også blogge det positive. Derimot så er det lettere å skrive når det er noe negativt. Er vel noe om at det er vanskelig å bære det negative inne i seg. Man har et behov for å lette på trykket. Da kommer ordene lett. Lykken derimot er det mye lettere å rette mot den virkelige verden rundt seg. Fordi lykke er noe som gleder andre, og det er ikke allment akseptert å dele negativitet… Det er ikke akseptert å ikke ha det bra…
Så flott innlegg! Og så fint at du har noen som er der for deg!
Jo, takk!
Og det er veldig deilig å ha min kjære! Er vanvittig glad for det 🙂