Kasteball i et system som ikke funker

En del av dere leste kanskje min frustrasjon i innlegget «Heia norsk helsevesen!«…

Jeg er dessverre fortsatt kasteball i et system som ikke funker… Ikke den eneste heller. Og langt fra det verste tilfellet. Men, det er frustrerende.

Etter x antall besøk på legevakt og sykehus i romjul og nyttår, så ble jeg skrevet ut igjen på fredag. Fortsatt med smerter i magen. Fortsatt uten svar på hva som er galt. Jeg er jo for ung til å ha slike problemer! Ja, mulig det, men jeg har vondt! Hører du lege? Jeg har vondt!!!

Beskjeden jeg fikk var å reise hjem. Ikke smertestillende. Ta det med ro. Google kolitt. Det kunne jo være det, men diagnose – nei…

Fredagen gikk som forventet. Smerter etter hjemreisen, men noen timer på sofaen hjalp på. Så bar det opp til Gardermoen for å hente mannfolket som kom hjem etter juleferie. Det er kke så lett å komme seg fra Gardermoen til meg kollektivt, og jeg visste jeg ikke ville klare meg alene hele helgen. Snille, snille mannfolket som stiller opp for meg!

Gardermoen var i overkant av hva jeg burde gjort. Forsinkelsene på flyet økte i takt med smertene mine. Til slutt måtte jeg bare sette meg ned på gulvet for å holde ut. Resten av kvelden var jeg ikke mye til selskap. La som et slakt på sofaen. AUUU!!!

Lørdagen var heldigvis litt bedre igjen. Rett og slett fordi mannfolket beordret meg til å ta det med ro. Så jeg lå på sofaen nesten hele dagen. Da gikk det fint.

Søndagen ble derimot en prøvelse. Poden kom hjem på dagen. Da nytter det ikke å holde seg helt i ro. I tillegg var det ett og annet som måtte gjøres hjemme. Jeg fikk heldigvis god hjelp. Derimot så må jeg bare venne meg til dette, i og med at det ser ut til at jeg må gå slik en stund…

Ut på ettermiddagen steg smertene igjen. Og med smertene kommer kvalmen. Da jeg på ettermiddagen skulle kjøre mannfolket hjem, så var jeg så kvalm at jeg ikke engang klarte å ha bilbelte hvilende på brystet. Jeg måtte kjempe for å ikke kaste opp… Men, jeg klarte da det også. Jeg kom meg hjem, og kvelden sneglet seg avgårde.

Mandagen er her. Dagen startet med litt mindre smerter. Er som regel sånn etter å ha sovet eller holdt meg i ro. Jeg fikk ordnet det som skulle ordnes og sendt poden i barnehagen. Så var det bare å ringe legekontoret. Ny legetime – igjen!

Jeg fikk ikke time hos min fastlege. Han var overbooket, og de ville ikke la meg vente til i morgen. Så jeg troppet opp hos en av hans kolleger. Da var det bare å legge ut om hele historien så langt. Så nye undersøkelser. Nye trykk og klem på magen. AUUU!!!!

Det ble også nye blodprøver. Nå skal det sies at jeg har såkalte vanskelige årer. Det er ikke så vanskelig å finne dem, men det blir alltid noe galt. Og etter 5 venefloner, hvorav 3 feilsatt. Den ene faktisk så feil at jeg ble nummen og kald i hele armen, og ikke klarte å bevege fingrene. Og et titalls blodprøver.. Ja, jeg ser ut som jeg er sprøytenarkoman. Sykepleier i dag smilte, og sa at hun måtte ta nye blodprøver. Jeg humret litt, tok av meg jakka og sa «pick one». Sykepleiers reaksjon taler for seg selv: «FY FAEN!!!»

Så inn til legen igjen. Nei, ikke visste hun. Vente på koloskopi, men jeg fikk resept på smertestillende og sykmelding ut uken. Hold deg i ro!

Ble også henvist til gynekolog. Nå er jeg så lei, at jeg bare er glad for alle undersøkelser som kan utelukke noe. Det er derimot en ting jeg lurer på? Hvorfor er det slik at kvinner må ha gynekologisk undersøkelse ved enhver anledning? Det virker som om legene tror de kan finne svar på alt som er galt med et hunkjønn bare hun sprer bena!

Joda, det er mange kvinns som hadde hatt et bedre liv om de hadde spredd bena litt oftere, men det er en helt annen diskusjon.

Så bar det hjem igjen. Ringe gynekologen. Ledig time? Nei, ikke i januar. Haster det? Jeg måtte så forklare hele runddansen en gang til. Hmmm… Hørte jeg i andre enden. Så bar beskjeden å komme inn til dem med henvisningen. Da skulle de finne en time til meg. Kanskje neste uke.

Ut å kjøre igjen. Ikke helt ideelt når man har smerter. I alle fall ikke når smertene forverres når jeg sitter rett opp og ned… Men, må man så må man.

Vel fremme henvender jeg meg i luken. Hei! Jeg skal levere denne og få en time.Damen skuler stygt på meg. Få time? Hvem har sagt det? Så var det bare å forklare hele sulamitten en gang til, inklusive det som ble sagt på telefonen litt tidligere. Hun ser på en kollega som overtar papirene mine. Nei! Ingen time å få. Reis hjem. Vi sender innkalling i posten.

Så da bar det hjem – igjen! Uten svar. Med usikker ventetid for neste undersøkelse. Med like store smerter.

Jeg har blitt kasteball. I et system som ikke virker. Et system preget av venting. Av usikkerhet. Av kunnskapsløshet. Av beslutningsvegring. Av henvisninger. Kastet frem og tilbake fordi ingen gjør noe noen burde ha gjort!

fig200208043Bilde fra Tidsskrift for den Norske Legeforening

 

Reklamer

7 Svar til “Kasteball i et system som ikke funker

  1. Det eneste som fungerer er å kreve. Her må du nesten bare bli frekk, vanskelig og høylydt. Plag de, mas og vær kjip. Du får sure tilbakemeldinger, men du får time også.

    • Hadde vært enklere å være «bitch» hvis alt var på samme sted. Men, hver enkelt aktør kan jo ikke noe for at summen av venting blir enorm…

      Men får jeg ikke innkalling i posten onsdag, så ringer jeg torsdag!

      • Ikke tenk på at det skal være berettiget «bitchyness», her er det snakk om å få noe en trenger og da må en trakke litt hardt. Har sett det mange ganger – det er de som skriker som får, selv om andre har mer rett på.

        Jeg sitter på andre siden av dette systemet og dessverre må vi prioritere – da blir det de som tar opp tiden vår med skriking som vinner.

    • Jeg har heldigvis ikke vært så uheldig som de i den artikkelen fra VG. Derimot kan jeg skrive under på kaotiske tilstander på ahus i det siste. Vanvittig mye folk i akuttmottaket. Lange ventetider for mange. Heldigvis så var ventetiden ikke SÅ lang for meg der. Et par timer et par av gangene, men ikke noe voldsomt. Jeg fikk også ligge på rom stort sett hele tiden på akutten, men så mange korridorpasienter der. Fordelen som meg var at de gangene jeg var innom akutten så var jeg enten allerede innlagt, hadde åpen retur eller var ventet.

      Men, at ahus har store utfordringer, DET er det ingen tvil om!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s