Du! Ja, du! Du som klager. Over alt. Over ingenting. Du som har alt, men likevel må klage! Det er deg jeg sikter til. Du utakknemlige vesen…
Du klager over julegavene du fikk. Passet ikke. Var ikke bra nok. Var ikke det du ønsket deg. Utakknemlig er du! Tenk å klage slik i voksen alder. Over noe så trivielt som at du fikk gaver som ikke var midt i blinken…
Hvordan hadde du taklet mitt liv? Et liv hvor man ikke har råd til alt man trenger. Og ja, da mener jeg trenger og ikke har lyst på. Det er en vesentlig forskjell der. Et liv hvor man ikke kan gi sitt barn det man ønsker.
Hvordan hadde du taklet min julaften? Selv fikk jeg kun et par gaver. Og de andre voksne pakket opp haug etter haug hvor den minste gave hadde større verdi enn mine til sammen. Men det gjør ikke noe. Jeg ble husket av noen. Det er nok for meg. Men, å se sitt eget barn gråte på julaften er ikke lett. Å se sitt eget barn gråte fordi han fikk færre gaver enn de andre. Fordi mamma ikke hadde råd til å kjøpe noe særlig i år. Å se sitt eget barn gråte fordi han kun fikk et par leker, mens de andre fikk haug på haug. Fordi mamma måtte ønske han fornuftige gaver i år også. Å se sitt eget barn gråte fordi vi er annerledes enn de andre. Fordi vi har dårligere råd enn de andre. Fordi jeg ikke kan gi han det de andre får. Hvordan hadde du taklet det?
Du som klager over å løpe fra lag til lag. Ikke få en dag for deg selv. Er så mange å besøke. Så mange som vil ha besøk. Utakknemlig er du! Klage over at folk bryr seg. Over at folk vil se deg. Over at du kun har noen timer hist og her til å gjøre det du vil….
Hvordan hadde du taklet min jul? Hvor all tid unntatt julaften og noen få timer dagen før og dagen etter tilbringes i ensomhet. Ingen som inviterer. Ingen som vil ha besøk. Ingen som vil se oss. Familie har valgt en viktigere venn – alkoholen. Venner har nok med sitt, sin familie. Ikke en liten telefonsamtale engang får jeg. I min ensomhet… Ikke et lite «Hei! Ringte bare for å hvordan du har det». Ikke noe som vitner om at jeg er i tankene engang. Hvordan hadde du taklet det?
Du som klager over all maten du har spist. Over magen som er oppblåst. Over alle kaloriene i ribbe med svor og annen herlighet. Over å måtte spise julemat enda en gang. Utakknemlig er du! Klage over at du har mat på bordet. Som du ikke har laget selv engang…
Du som klager over at du ikke har tid til å se julefilmene. Eller over at du ikke får ta en strekk på sofaen. Eller over at det er slitsomt å kjøre hit og dit… Du som klager over alt. Som er direkte utakknemlig. Du som ikke ser hvor godt du egentlig har det…
Det er nemlig ikke alle som får gaver til jul. Det er ikke engang alle som får feire jul. Og det er langt fra alle som får feire jul med noen de er glade i. Det er mange som sitter alene julaften. Og enda flere som sitter alene resten av julen. Det er mange som ikke får spise julemat. Julen er vond for mange.
Så neste gang du sitter i selskapeligheter og gasser i deg av ribbefett og godsaker. Løft blikket fra iPhonen (eller hva du nå har). Du trenger ikke sjekke hvor mange likes du har fått akkurat nå. Løft blikket fra deg selv. Se på det du har rundt deg. Se på DE du har rundt deg. Se på hva du faktisk har. Og vær takknemlig over det du har!
TONER AV TANKER 
20 svar til “Kjære utakknemlige vesen!”
Du er hjertelig velkommen hit på besøk, hvem du nå enn er 🙂
Så utrolig hyggelig av deg 🙂
Døra er alltid åpen!
Setter jeg utrolig pris på 🙂
Godt skrevet og en god tankevekker nå i disse fråtsetider
Takk!
Det er en tankevekker! Det er så mange som klager om dagen. Særlig i sosiale medier. Det er så frustrerende når så mange hadde satt pris på bare en brøkdel av det det klages over 😛
Har en følelse av at du ikke bor i nordnorge, men dersom du har lyst å feire jul nermere Nordpolen neste år så er både du og sønnen hjertelig velkommen. Kan ikke love at vi ikke klager over at vi har spist for mye mat, kan heller ikke love at ungene mine stråler når de pakker opp sokker og strømpebukse fra «gammeltante», noe akevitt ville nok også blitt fortært til ribba, dog ikke av meg, men tror du ville følt deg inkludert. Vi har de siste år hatt diverse vikarer til bords både til jul og nyttår som har hatt vakt i julen og som ikke hadde andre her så vi er vant til «fremmede» som en av gjengen. Så velkommen skal du være. Og om jeg ikke ringer for å høre hvordan du har det så titter jeg innom her så og si daglig:)
Jeg blir helt overveldet! Takk 🙂
Og jeg setter også pris på at du titter innom her 😀
Godt og sterkt innlegg. Burde gi en tankevekker til både de som klager og til alle oss som kanskje ikke klager, men som ikke tenker så bredt som det du gjør, heller…:)
Var jo det jeg håpet å oppnå med innlegget. At enkelte skulle få en tankevekker! Tenke gjennom hvorfor man klager og er utakknemlig. Om det har en grunn, eller ikke. Og for andre å tenke gjennom hvor mye man faktisk har å være takknemlig for 🙂
Ja, jeg ble ihvertfall mer takknemlig for det jeg har. Har alltid vært et «juletroll», i form av at jeg ikke bryr meg så mye om julen, og ikke er jeg et spesielt familiemenneske heller. Ikke det at jeg klager, men jeg er bare likegyldig. Men etter å ha lest innlegget ditt, så innså jeg hvor mye jeg har kost meg sammen med familien. Så innlegget ditt burde nok nå frem til mange 🙂
Så godt å høre at jeg har bidratt med noe positivt for deg… Ofte er man ikke takknemlige for det man har, fordi man ikke innser det før det er for sent…. 🙂
Hei. Du er ikke aleine. Jeg kjøpte faktisk to brukte petshophus til lille iår. 500kr for to hus og sikkert 30 figurer. Pakka inn 24 av de og vips hadde jeg laget en kalender hun aldri glemmer.
Nå har jeg 450kr frem til neste trygd.
Men vi har kanskje noe ikke andre har? Nemlig masse kjærlighet.
For det som betyr noe her i livet, kan ikke sees med øyet.
Klemsi 🙂
Nei, jeg vet jeg ikke er alene. Ønsket bare å dele for å la de som ikke har det sånn se hvordan det egentlig er! Og kanskje få en og annen til å tenke etter og være takknemlig for det de har!
Jeg brukte nok mer enn jeg burde til jul i år. Likevel angrer jeg ikke. For fordi jeg gikk over budsjett, så fikk faktisk poden én stor gave han også (mens de andre fikk flere).
Og, ja! Vi har kjærlighet! Masse kjærlighet! Det mangler det ikke på. Poden får garantert mer kjærlighet, oppmerksomhet, tid og omsorg enn de fleste andre. For jeg gir så veldig mye mer av det jeg kan når jeg ikke alltid kan gi det jeg vil. Og til slutt, så er jo det bare bra! 😀
Klem tilbake
Takk for sterke ord ❤
Sender dere gjerne noen julegaver
neste år jeg 😉
Juleklem fra meg 😉
Jeg blir helt rørt over slike tilbakemeldinger 🙂
Juleklem tilbake
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Veldig bra innlegg og jeg håper de fleste tar budskapet som en selvfølge og ikke øyeåpner. Takknemlighet er viktig for å ha det bra uansett livssituasjon tror jeg. Depresjonen er ikke langt unna hvis man tenker på alt man ikke har.
Takk.
[…] innlegg: Kjære utakknemelige vesen, Tone av tanker. En miserabel jul, Skraatak. […]
Kan ikke gjøre annet enn å stemme i både med komplimenter og invitasjon. Du skriver helt fantastisk og setter fingeren på ting som flere kjenner seg igjen i. Kanskje flere enn du tror. Selv om jeg ikke hart opplevd det slik du har har jeg kjent den sårheten man har som aleneforeldre har når julen eller andre høytider nærmer seg. Samfunnets forventninger er nådeløs. Fortsett å skrive, kjære deg, og døren min er også åpen……