Snøen laver ned utenfor vinduet. Det ligger et hvitt teppe over bakker og li. Hvitt og vakkert! Det er 8 dager igjen til jul! Med andre ord – det ser ut som om det blir hvit jul i år! Julen ringes inn i et vakkert Winter Wonderland!
Da burde alle vel alle barn få drømmen oppfylt? Sant? Den evige drømmen om en hvit jul.
Bilde fra yr.no
Det er dessverre ikke alle barn som får den hvite julen de ønsker seg. Da sikter jeg ikke til snøfattige steder i vårt langstrakte land. Ei heller sikter jeg til det regnværet som er meldt her på østlandet i disse dager….
Jeg snakker om alkohol – igjen!
Jeg vet jeg har blogget mye om dette. Dere er kanskje lei… Men, det er en av mine store hjertesaker. Jeg klarer ikke å la være å bry meg. Jeg klarer ikke å la være å la meg beveges av dette. Jeg vet så alt for godt hvordan dette kjennes på kroppen. Hvordan det føles. Hvordan det skremmer. Og hvordan det påvirker resten av livet.
Dagbladet har i dag en artikkel om barn som gruer seg til jul nettopp på grunn av de voksnes alkoholvaner. Denne gangen er det vår kjære helseminister, Joans Gahr Støre, som er bekymret for julefylla. Han støtter kampanjen til Av-og-til som foregår om dagen. En fantastisk kampanje spør du meg! Organisasjonen har gjort en god jobb med å sette fokus på dette med barn og alkohol i disse dager.
Støre oppfordrer folk til å banke på dører. Rett og slett banke på døra til naboen hvis man vet at jula er av det fuktige slaget. Og folk må snakke om alkoholforbruk i juletiden.
Tanken er god. Tanken er VELDIG god!
Men, den vil ALDRI fungere i praksis!!!
Denne julen forsøkte jeg å snakke med øvrige voksne i familien om alkoholkonsum i jula. I alle fall de timene som mitt barn ville være til stede. Resultatet ble at jeg ble ansett som moraliserende, i overkant prippen og direkte kjedelig. For hvem vil vel spise ribbe uten øl og akevitt? Hvem vil ha gløgg uten rødvin eller sterkere saker? Hvem vil vel drikke julekaffe uten en vanvittig dyr cognac i glasset?
Bildet er fra tv2.no
Problemet er ikke at voksne tar seg ett glass til maten! Barn tar ikke skade av dette. Ett glass er sjelden til skade for noen.
Utfordringen rundt dette med barn og alkohol er at de som drikker for mye ikke innser at de gjør det! Eller de fornekter det! De skjønner ikke at barn merker endringen i adferd lenge før man selv kjenner tegn til alkoholrusen. De skjønner ikke at deres alkoholinntak kan ha negativ effekt på barna. For hvis de innrømmer det, så innrømmer de å ha et alkoholproblem! For normale og gode familier ikke utsetter ikke barna for negativ påvirkning grunnet alkohol. Nordmenn er så stigmatiserende at det bare er dårlige foreldre som gjør slikt. Og hvem vil innrømme at man er en dårlig forelder???
Og hvordan tror dere at folk vil reagere dersom uvedkommende kommer på døra og sier: «Jeg synes dere drikker for mye!». Vi er ikke akkurat et utadvendt folkeslag. Det er bare å ta seg en tur til Oslo sentrum for å få dette illustrert. Vi snakker ikke til fremmede. Vi smiler ikke. Vi hjelper ikke! I alle fall ikke hvis det ikke kan gi oss masse kred og likes på sosiale medier. Vi bryr oss ikke, og man skal ikke legge seg bort i hva andre driver med. Nei, først meg sjøl, og så meg sjøl. Og nåde den som prøver å fortelle meg at jeg gjør noe galt. I alle fall hvis de tror de vet hva som er best for meg eller barna mine!!!
Jeg skulle virkelig ønske at det var så enkelt at man bare kunne snakke om det. Eller kunne si i fra når det blir for mye. Det er ikke så enkelt. Ola og Kari Nordmann er stigmatiserende og fordømmende. Og vi vil ikke sette oss selv i samme kategori som de med et alkoholproblem. Det er jo bare de som er så desperate at de må ha en liten tår med en gang de våkner som har et alkoholproblem. Kun de som står og tripper utenfor butikken eller vinmonopolet før åpningstid. Skjelvende på hånden av abstinenser. Nei, ingen av oss er der, så alkoholinntaket er ikke et problem! Vi bare nyter litt til maten. I våre øyne er det i alle fall bare litt. I barnas øyne så er det alt for mye!
Barna lider faktisk under de voksnes alkoholhygge. Det er ikke mye som skal til før barn merker endringene hos de voksne. Endringer vi ikke ser selv. De merker at volumet blir høyere. Vi prater mer. Latteren sitter løsere. Dere kjenner det igjen. Når vi voksne fortsatt er oss selv, i våre øyne. Vi har bare funnet roen og kommet i julestemning. Ikke sant? Sett fra barneøyne så ser det ikke slik ut. Mamma og pappa har endret adferd. De oppfører seg annerledes enn det de gjør til vanlig. Det gjør barnet usikkert og redd. Det vet ikke hvordan det skal forholde seg til mamma og pappa. Det vet ikke hva det kan forvente av mamma og pappa lenger. Har barnet i tillegg hatt en ubehagelig opplevelse rundt alkohol tidligere, så medfører denne lille endringen i adferdsmønster stor redsel. Redsel for at det som skjedde da skal gjenta seg. Redsel fordi alt blir uforutsigbart. Redsel fordi plutselig så er mamma og pappa noe annnet!!!
Det enkleste er å gjøre noe med eget alkoholinntak. Det handler bare om å bestemme seg og gjennomføre det. Det er råder man over helt selv, og ingen kan tvinge deg til å drikke mer enn man vil. Det handler om å ta et valg og ha styrke til å stå for det. Så enkelt er det ikke å endre andres alkoholvaner. Der er det dessverre lite man kan gjøre! Snakker man om alkohol som noe negativt, så stigmatiseres mann som moraliserende. Det er ikke så lett å stå på den siden av bordet alene. Derfor er det vanskelig å gjøre noe for de barna som lider under foreldrenes alkoholinntak. Det er ikke så mye man får gjort. Men, noe er det….
Det som derimot kan gjøres er enkelt, og etter min mening to ting. Man kan invitere barnet eller barna hjem til seg en liten stund. Finne på en unnskyldning til hvorfor du har lyst på besøk en liten time. Gi barna et friminutt hvor de kan slappe av! Har man barn selv så kan man kanskje til og med invitere til overnattingsbesøk.
Og er alkoholforbruket virkelig ille… Da er det eneste riktige å varsle! Varsle de myndigheter som har mulighet til å gripe inn å hjelpe barnet.
Alkohol er et stort problem! For skålen vår når klokken slår fem og julen ringes inn, den skal ingen ta fra oss!
Ta deg tid til å se denne fra Helsedirektoratet!
Det føles ekkelt å se den, gjør det ikke? Jeg synes i alle fall det… Hvordan tror du da barn har det under slike forhold?
********************
Øvrige innlegg om barn og alkohol i julen:
Til helvete og tilbake igjen – del 2, en annerledes jul
TONER AV TANKER 
4 svar til “Drømmen om en hvit jul!”
Bevissthet rundt temaet er første punkt på listen over holdningsendring i forhold til alkoholholdig julefeiring med barn tilstede, og her gir du et godt bidrag! Jeg tror at mange ikke evner å sette seg i andres situasjon, som f.eks barnas og hvordan de opplever at de trygge voksne endrer seg i takt med at flasken tømmes, og at de tviholder på sin «rett» til å kunne feire julen (og andre høytider/helger/ukedager) som de selv ønsker. Vi vet ikke alltid historiene bak, og dermed skal vi være forsiktige med å dømme, men vi vet at barn lider under det uansett førhistorie. Vi kan være trygge medmennesker som rekker ut hånden for de som lider under det, det handler om å tørre og det handler om uredd å snakke om det 🙂
Du har så rett, så rett!
Det trengs en holdningsendring rundt dette med å nyte alkohol med barn til stede. Voksne vet ikke hvordan deres alkoholvaner påvirker barna, med mindre det har opplevd det selv som barn. Og da tenker de at de har et sunt forhold til alkohol. Dessverre så er det mange voksne som tenker at barna har godt av å lære seg et sunt forhold til alkohol, og at de voksne derfor er gode forbilder. De tenker ikke over at det ene glasset eller de to glassene er nok til å endre adferd. Man merker jo ikke et til to glass selv. For barnet kan det derimot være nok til å skape usikkerhet….
Vi må tørre å snakke om dette for at det skal skje en holdningsendring. Heldigvis er de færreste i en slik situasjon at dette er et stort problem for barna. Men, det bør en endring til uansett. For ved å endre den generelle holdningen, så kanskje man klarer å nå frem til en eller to av de som virkelig sliter også…Som du sier, det handler bare om å være trygge medmennesker og gi en hånd å holde i til de som trenger det 🙂
Du har så rett i alt du skriver her. Mange bruker frasen «ungene må jo få et naturlig forhold til alkohol» og mener at øl og vin er en naturlig del av et festmåltid. Men som du sier, de fleste, ja stort sett overser sin egen endring i oppførsel etter selv et glass øl. Men ungene merker det.
Barna merker så mye mer enn det vi tror! Og de merker endringene i adferd grunnet alkohol lenge før vi merker det selv. Det skal ikke store endringen til før barna begynner å bli usikre på de voksne.
Jeg er ikke av den oppfatning at eget alkoholinntak er den rette måten å lære barn om sunne alkoholvaner. Der tror jeg heller gode samtaler med ungdommen er mer effektivt. Og det å prøve å oppdra barnet til å ha gode verdier generelt sett.
Øl og vin er – dessverre – en naturlig del av et festmåltid for de fleste. For meg er det mer naturlig å si at øl og vin er en unaturlig del av barnets liv. Smaksløkene kan jo få samme stimuli ved alkoholfrie alternativer, så hvorfor må det da på død og liv være alkohol i drikkevarene? Det finnes jo ingen gode argumenter for det….