Vis meg din kalender og jeg skal si deg hvem du er

Fra Aftenpostens sider så klikket jeg meg inn på en artikkel på nettstedet mamma.no. En artikkel med en overskrift som tilsa at hva slags julekalender vi gir barna våre forteller oss hva slags mennesker vi er….

Nå har det vel kanskje gått litt vel langt i dette julehysteriet, har det ikke?

Allerede i første avsnitt så ytres det «Stakkars de barna som får en rosinpakke hver dag». Utsagnet kommer fra sosialantropolog og trendspotter Gunn Helen Øye. Jeg kjenner jeg provoseres.

Joda, hun nevner i en bisetning at dette med pakkekalender kan skape kjøpepress, men uttaler videre:

«nå har vi kommet dit at det skal være gavekalender, det skal helst være nøye utvalgte gaver til hvert barn, og gavene skal helst være pakket inn i nydelig papir av mamma – selvfølgelig»

Bildet er herfra

Jeg provoseres!

Er det ikke meningen at pakkene skal være til jul? Er ikke meningen med kalender at vi skal telle ned til denne høytiden? Da handler det om lukene som åpnes, ikke at man skal få 24 pakker… Det er som Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi, sier; det handler om nedtelling og forventning om det som kommer.

Kolstad peker på noe viktig. Noe jeg ikke liker i utviklingen av det samfunnet vi lever i – forbrukerkultur! I all overfloden så benytter vi enda mer overflod fordi vi tror det er det eneste som gleder.

Det sies så godt at jeg bare har lyst til å skrike det ut:

«Jeg får en litt ekkel smak i munnen, julekalenderen dreier seg kun om ting i dag. Og er det noe vårt samfunn ikke trenger mer av, så er det ting.»

Øye mener at pakkekalenderen har blitt et uttrykk for hvordan en kvinne er som mor. At hun ikke når opp som mor dersom hennes kalender ikke kan måles med de hjemmelagde, svulmende kalenderne som presenteres på facebook, instagram og andre sosiale medier.

Bildet er herfra

Jeg provoseres!

Joda, min sønn får kalender. En kalender som typisk ser ut som en kalender. 24 lommer med plass til små leker og annet fjas. Men jeg fyller ikke hver luke, hver lomme med pakker til randen. De fleste lommene inneholder faktisk bare en sjokolade. Fordi jeg ønsker fokus på ventetiden og nedtellingen og ikke gavene i seg selv. Vil ikke at julen skal degraderes til 24 dager med forventning om små pakker før den store pakkedagen. Jul er jul. Ikke et gaveeldorado.

Så hvis Øye har rett, så burde jeg da være en dårlig mor. Fordi mitt barn ikke får en like velfylt kalender som mødrene på min venneliste på de sosiale mediene. Øye – tør du fortelle meg at jeg er en dårlig mor ansikt til ansikt? Tør du fortelle meg at jeg er en dårlig mor fordi jeg ønsker å lære mitt barn andre verdier enn en forbruksmentalitet? Tør du fortelle meg at jeg er en dårlig mor fordi jeg synes det er unødvendig å bruke flere tusen kroner på en pakkekalender? Tør du fortelle meg at jeg er en dårlig mor fordi jeg er sterk nok til å stå imot presset på sosiale medier og er tro mot meg selv?

Jeg provoseres!

Så kommer endelig artikkelen inn på noen gode idéer. Aktivitets- eller veldedighetskalendere. Førstnevnte er kalendere hvor det er f. eks. lapper hvor det står ting voksne og barn skal gjøre sammen den dagen. Selvfølgelig burde foreldre sette av tid til sine barn de øvrige 11 månedene i året også. Men, derimot kanskje man da setter ekstra fokus på ting man ikke tar seg tid til ellers i en travel hverdag. Uansett, så vinner barnet på dette. Barnet får mer tid sammen med mamma og pappa!

Veldedighetskalendere kan være så mangt. Bake boller til noen som ikke har råd selv. Gi bort brukte leker eller klær til noen som trenger det. Eller andre lignende formål. Rett og slett gledesspredning til noen som trenger det. For en fantastisk kalender! Hvis noen skal gi meg en kalender i voksen alder, så vil jeg ha en sånn!! Øye er kritisk. Mener kalenderen ikke skal brukes som en del av barneoppdragelsen. At julekalenderen ikke skal inneholde for mye moral og etikk. Men er dette oppdragelse? Det handler jo om grunnleggende medmenneskelighet og å spre glede i en tid som er tøff for mange. Hva er galt med det? Jo Øye ser ikke hvilken glede en treåring har av slikt. Er det helt utenkelig for henne at barn kan bli glade av å glede andre??

Jeg provoseres!

Da liker jeg vinklingen til Kolstad bedre. Han undres over om den massive julekalenderen er foreldrenens måte å kjøpe seg fri fra å gi barna det de egentlig trenger – kjærlighet, ømhet og varme! At foreldrene har latt verdien av det vi kjøper til barna bli en målestokk for hvor glade vi er i dem. er det virkelig sånn? Har vi blitt så dårlige foreldre at kjærlighet måles i materielle verdier? Har forbrukskulturen tatt helt overhånd? Klarer vi ikke lenger forholde oss til mellommenneskelige relasjoner?

Så Øye, når du sier at jeg kan vise deg min julekalender og du kan fortelle hvem jeg er…. Jeg garanterer at du kommer til å ta grundig feil! Tar du utfordringen?

Bildet er herfra

Reklamer

12 Svar til “Vis meg din kalender og jeg skal si deg hvem du er

  1. Jeg melder meg herved som dårlig mor – helt frivillig, dersom jeg skal følge Øyes logikk slik du fremstiller den. Det er ikke rart at mange sliter med følelse av å være en dårlig forelder (særlig mor) når slike holdninger blir formidlet så klart. Å være en god forelder handler ikke om dette i det hele tatt!

    Jeg vet ikke om jeg provoseres, synes vel heller at det er teit.

  2. Jeg gjør som Lammelåret og melder meg frivillig som dårlig mor. Nå er kidden bare ett år og vil vel ikke få noe ut av en kalender uansett.

    Når det er sagt, så er jeg vokst opp med gavekalender. Jeg er 32, så det er lenge siden og. Men det var aldri snakk om store og dyre ting. Viskelær, flax-lodd på bursdagen min og sånt småtteri. Ja, og så kick lakris 🙂 Da lillebror kom til verden åpnet vi annenhver luke. Ikke snakk om at vi skulle ha hver vår. Jeg alltid den 21., han alltid 24. Jeg nekter å være med på at mamma var en dårlig mor av den grunn.

    Men hvis Øye har rett, så er jeg en dårlig mor. Kam leve med det i denne sammenhengen 🙂

    • Det er ikke gavekalenderen i seg selv som er et problem. Det kan være koselig det! Men det er jo fokuset og kjøpepresset rundt dette, og alt annet også for så vidt. Dette at kjøpekraften og forbruksviljen har blitt målestokk for hvor gode foreldre vi er og hvor glade vi er i barna våre….

      Vi er flere som kan leve med den merkelappen dersom dette er målestokken 😉

  3. Likner litt på «matpakke-debatten»… For meg høres det litt rart ut at noen kan være så usikre personer at de lar trender og mediaoppslag definere hvordan de skal være som foreldre. Er det et slags gruppepress? Hysteri skapt av mediene?

    • Det kommer jo tilbake til mødrene via barna også. Når nabogutten får spill og DVD i sin og barnet får nox i sin, så blir dette lagt merke til. Jeg var selv vitne til en slik diskusjon mellom min mor og min bror.

      Det er hierarki på skolen når det gjelder hvem som har «kulest» kalender.

      Når det er sagt så er jeg helt enig i budskapet. Hvor god forelder en er måles ikke i hvor fine ganger en gir, uansett tid på året.

      • Du peker på et annet viktig punkt i denne saken. Fokuset på det materialistiske har forplantet seg inn i barnas verden. Det handler om hvem som får hva, og man er ikke kul nok hvis det en får ikke kan måle seg med de andre.

        Dette er rett og slett skremmende! At våre barn er så fokusert på ting og tang! At status i gjengen avhenger av hvor kule og dyre ting du har…. Skremmende!

        Og ja, budskapet gjelder uansett årstid. Det bare er litt mer synlig nå i juletiden pga kjøpemanien…

  4. Jeg har glade barndomsminner om julekalenderen som var en appelsin med nellikspiker. Spenningen som bygget seg opp når det ble færre og færre av dem. Dagens barn ville hatt godt av en slik kalender. Ting har tatt av og det er julaften 24 dager i desember. Ikke venting i 23 dager og julaften den 24.

  5. Å bry seg om barn handler ikke om økonomi, men om kjærlighet, tid, og trygge/tydelige rammer, og akkurat den førjulstida som er riktig for akkurat den familien. med eller uten kalender, Vi bakte pepperkakekalender i flere år, 24 hjerter med melistall. Den tradisjonen vi fortsatt følger opp selv om vi nå er 3 generasjoner, er en prioritert fellesaktivitet før jul, kino, teater, ut og spise, hva som helst. Det har vært Ringenes Herre, Harry potter, «En julefortelling», sushi eller juletallerken eller Tre raske menn alt etter som alderssammensetningen har endret seg, men viktig er det fortsatt å holde på. Det handler om tilhørighet. .

  6. Tilbaketråkk: Julens ensomhet « Toner av tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s