Meg, meg, MEG!

Dette har vært en strålende fredag så langt! Stille og rolig morgen. Kort dag på jobben. Hjemme klokken 12 og barnefri… Ah… Deilig!

Siden jeg for engangs skyld hadde litt god tid og kunne gjøre hva jeg ville, så gjorde jeg noe jeg aldri får tid til ellers. Jeg ga meg selv litt tender love and care.

Før noen av mine mannlige lesere får stygge tanker, så skal jeg bare avfeie dette med en gang. Dette var av den kjedelige typen. Du vet… Lang dusj, fiksing av negler osv. Det du leser om hos rosabloggerne. Rett og slett. Må nok innrømme at jeg til tider er over gjennomsnittet forfengelig…

Men, mens jeg stod der på badet og pludret med meg selv, så begynte tankene å rulle. Slik de alltid gjør. Over denne egentiden, eller ME-time som mange kaller det nå til dags. For det er ekstremt mange statusoppdateringer på facebook over venninner som skal ha såkalt ME-time. Ikke det at jeg skjønner hvorfor du har et behov for å fortelle et par hundre tilfeldig og mindre tilfeldig bekjente om det hver gang du skal bruke en time på badet, men same same…

Bildet er herfra

ME-time brukes jo forresten om alt mulig annet også. Middag med jentene, kaffe med studievenninne, lunsj med søster, behandlinger på spa osv… Ja, egentlig alt positivt man gjør i egen interesse. Men, stikkordet er EGEN interesse. ME = meg selv, og bare meg!

Som dere ser så er alle «aktivitetene» jeg ramset opp ting vi jenter gjør. For det er bare jentene som har ME-time. Jeg har enda til gode å se en slik statusoppdatering fra et mannfolk… Heldigvis! De er ikke noe bedre, for de vil ha minst like mye tid til seg selv og sine interesser. De bare forteller ikke gud og hvermann om det.

Men, for å være ærlig så synes jeg vi begynner å dra dette litt vel langt!!! Agree?

Jeg har ei venninne som hele tiden klager over mannfolket sitt. At han bruker så mye tid på trening. Det er tross alt snakk om to ganger i uken. Hun har jo ALDRI tid til å gjøre noe HUN har lyst til. Hun har aldri tid til ME-time. At hun derimot nettopp har vært på middag med jobben, lunsj med ei annen venninne, sushi med venninnene og da satt og drakk kaffe med meg, DET tar hun ikke med i regninga….

Og så var ei annen venninne. Hun har fast spa-dag en dag i måneden. Et par-tre timer til å pleie seg selv i et eller annet luksuriøst lokale hvor overbetalte ansatte gnir gjørme utover kroppen hennes. Det har hun tross alt fortjent! Hun jobber jo fullt. Tar seg av hus og hjem. Og unger selvfølgelig. Mannfolket stiller aldri opp! Når hun da et par uker senere sitter med sin 50-kroners kaffe, fikler med de kunstige neglene sine og klager over at de har så dårlig råd fordi mannfolket har kjøpt et eller annet… Da er det lite sympati å hente hos meg!

Bildet er herfra

Disse venninnene mine er ikke noe særegent! Man finner det igjen overalt. Ta for eksempel treningssentrene. Når klokken nærmer seg fem renner det inn foreldre med unger på slep. Ungene kastes inn på treningssenterets lekerom slik at mor eller far kan få trent i fred. For all del… Det er viktig å holde seg i form. Men, tankene mine går til disse stakkars ungene. De har vært på skole eller barnehage hele dagen. Kanskje sett mor eller far en time om morgenen. Så hastes de ut derfra, inn i bilen og over til neste «oppbevaringsplass» hvor de må vente en drøy time mens mor og far gjør sitt. Så hastes det hjem. Innom butikken for å kjøpe Toro-middagen, for det er alt mor eller far rekker å lage. Ungene må jo i seng til riktig tid. Hjemme skal det dusjes og lages mat så spises. Innen maten er ryddet av bordet, så er det leggetid. Stakkars unger. Alt de ser av mor og far er en stresset time om morgenen og kanskje 20 minutter ved middagsbordet…

Hvis mor og far da i tillegg skal ha tid til sine egne interesser, venner og sin ME-time, så er jo barna heldige hvis de får se mamma og pappa sammen en eller to dager i uken! Er det sånn vi vil ha det? Hva lærer vi egentlig barna våre hvis dette er livet deres?

Nei, slutt med ME-time! Selvfølgelig trenger alle litt tid til å huske at man er voksne individer. Det er ikke noe galt i det. Men, ME-time 4 dager i uken funker ikke når du har unger i hus! Barn er ikke en hobby man kan legge fra seg når det passer seg slik. Barn er små mennesker! De trenger kjærlighet, omsorg og trygghet! Barna er avhengige av oss voksne for å lære å bli gode mennesker og gode medmennesker. De lærer mer av vår adferd enn av våre ord!

Får å avslutte så vil jeg gi dere et sitat. Det er noe av det mest fornuftige jeg har lest på lenge. Noe vi voksne bør tenke på hver gang vi klager over at vi ikke har ME-time nok:

«Barn staver kjærlighet slik; T-I-D»

Dr. Anthoney P. Witham

Advertisements

10 Svar til “Meg, meg, MEG!

  1. …min ‘me’ tid blir benyttet til nødvendig (og dønn kjedelig) trening, så det blir fjernt for meg å skulle tenke på spa opphold og fikse falske negler…jo, jo, når jeg har lagt ungene så kan jeg nå en gang i blant lete frem mine neglelakker og ha det litt moro, men stort sett så vasker jeg klær og støvsuger…

    men jeg tenker ofte på hva som ventes av foreldre i dag. vi skal aller helst ha en 8-4 jobb, så vi kan hente barna på sfo. så er det hjem hvor lekser, middag og div husarbeid skal gjøres. og vi skal følge barn på trening og stå og heie på dem og i helgene skal vi i samlet flokk gå på fjellet eller til lekeland osv. vi skal dedikere alt på jobb og barna og på kveldene skal vi ta alt det husarbeid som vi ikke rekker ellers. og vi skal planlegge hvordan vi skal bruke mest mulig tid sammen med barna…

    joda, man _skal_ tilbringe tid sammen med barna, men man skal ikke av den grunn legge tilside det man har av egeninteresse fordi man har barn. det går jo en viss grense, mange ser knapt mamma og pappa, og når de treffes så er det gjerne stress og det føles som et mas, og det er vondt å tenke på. men tidligere generasjoner har hatt det slik at de er på skole, så hjem og spise før det er ut og leke frem til sengetid… ble nå mennesker av dem også 🙂
    -jeg er en mamma som har det slik at vi spiser fast alle måltider sammen, og da går praten i ett (ikke med mat I munnen så klart), ellers så har gutten min både fotball og annen trening. i tillegg til det så er han ute og leker timesvis i uken, så på en vanlig dag så kan det hende jeg ser han 2-3 timer tilsammen. nå er jo det fordi han er på skole, og så ute og leker seg, eller på trening, men er det likevel så stor forskjell fra det og å se dem lite fordi de blir passet på av personale på treningssenteret?

    jeg personlig tror at det ikke nødvendigvis antall timer med barna som gir de gode minner, men _hvordan_ man bruker den gitte tiden… 20min med kortspill eller eventyrlesing sammen med barna på en stresset dag kan gjøre at de legger seg med et fornøyd smil om munnen 🙂

    • Jeg synes det er en stor forskjell på om barna er ute og leker hele dagen, eller om de passes på på et eller annet treningssenter. For meg handler det om tilgjengelighet….

      Når barna er ute og leker, så er det et valg at de ikke er hos mor eller far. Derimot hvis det er foreldrenes valg å sende dem hit og dit, mellom barnevakter og minisats-ansatte, så er foreldrene utilgjengelig. Mamma og pappa er ikke der hvis barnet trenger det. Barnet kan fort føle seg sekundært i mamma og pappas liv.

      Jeg sier ikke at det må være enten eller hele tiden. Derimot så sier jeg at barn er sårbare og da er det stor forskjell på hvordan det føles å bli valgt bort fremfor å velge noe bort selv.

      • ja klart det er noe i det også, men så innser jeg at slik jeg tenker ang treningssenter så var det 1, kanskje 2 ganger i uken, om man da trener kanskje daglig eller 4 ganger i uken så blir det jo noe helt annet… hvor har det da blitt av den trimmen man tar sammen med barna?
        -er det kanskje mindre trening å ha minsten på ryggen (for de som klarer det) og de store barna gående…vi har jo både fjell og fjøre å gå i, og det kan da godt hende jeg tar totalt feil ang at det er, men jeg vil like gjerne påstå at det er sunnere å ta med barna på tur enn å gå på villspor i treningsstudio. -da får man jo både frisk luft, samspill med familien, skaper gode minner og ikke minst gir videre gode vaner til barna (som for min del er det aller viktigste i livet!) …om man vil ha ekstra ut av det så kan man jo bare ha noen vekter rundt føttene og armene…eller kanskje en sekk fylt opp med god suppe og drikke som man kan nyte sammen med barna

        -nei jeg kan jo innrømme at det er mange foreldre som jeg ikke forstår hvorfor de fikk barn i utgangspunktet, og det sies med god viten om at jeg selv aldeles ikke er perfekt som mamma 🙂

        • Du får frem et veldig viktig poeng her! Det er så mye av det man gjør som man kan gjøre sammen med barna! Gå tur i skog og mark gir deg trening. Men, det gir også masse, masse mer både for en selv og barna. Skal man møte venner, kan man invitere de hjem til seg osv.

          Det handler ikke om hva man gjør den ene gangen, men om hvordan ting blir når den ene gangen blir hver dag 😉

          Og som deg så ser jeg også flere som har barn, som ikke burde hatt det…

  2. Jeg vurderte å legge igjen en kommentar på denne – skal / skal ikke – men tror jeg i stedet kommer til å skrive om noe lignende selv. For det er nemlig ikke bare jentene som har ME-time men det er jo riktig som du skriver i den fine teksten din; vi forteller ikke gud og hvermann om det.
    Jeg vurderer å ta utfordringen …

    Digger at bloggene jeg kikker på, som jeg oppfatter som grå – og da mener jeg ikke «grå» som i farge og kjedelig men i sterk kontrast til rosa – har sånne underfundige stikk som jeg av og til lurer på om bimboene ville forstått dersom de hadde lest dem.
    Nei, jeg har vel mine tvil.

    Ha en fin helg!

  3. Enig!
    Jeg har også venninner som de du beskriver. Men jeg har heldigvis venner som proriterer annerledes også. For mangt i livet handler om prioritering, også økonomi. Nytter ikke å klage over at man ikke har råd til strømregninga når man nettopp har kommet hjem fra 14 dager i syden…

    Jeg har lite ME-tid med spa og sånt, men jeg har heller egoistiske timer i isolasjon på syrommet og sosiale kvelder med venner. Er det ME-tid? Ok. Mannen har i så fall ME-tid foran pc’n, he he.

    • Hehehe…. Jeg ville klassifisert alt det som ME-time. Men, det er jo en forskjell mellom å gjøre det en gang i blant og hele tiden.

      Jeg unner alle litt tid for seg selv til å gjøre det en vil. Foreldre skal ikke være så oppslukt hele tiden at de aldri får nye impulser. De skal ikke glemme at de er selvstendige individer. Dessverre så er det dem som glemmer at de er foreldre som bare vil ha ME-time… Det blir feil 😛

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s