Nettmobbing – hvor går grensen?

Den siste uken har jeg undret og lurt mye… På dette med nettmobbing. Hvor går egentlig grensen mellom det man kan kalle kritikk og det som er mobbing? Må man regne med mer motstand når man selv har provosert det frem? Hva med drittslenging? Personangrep? Jeg undres…

Bildet er herfra

Jeg lurer jo ikke sånn helt uten grunn… Det er mye fokus på mobbing for tiden. Mest på den vanlige mobbingen, dvs. den mobbingen som skjer in real life. Men, det har også vært noe rundt nettmobbing. Selv så ble undringen styrket etter at jeg skrev et veldig krast innlegg om barselmødre med tittelen «Kjære babymamma». Et innlegg hvor alt var satt helt på spissen i en humoristisk setting for å få frem et poeng om at man ikke kan kreve mer hensyn enn det man viser andre. Jeg kunne valg mange grupper til å illustrere dette – ungdommer, eldre, syklister i veien, idioter i trafikken osv. osv. Men jeg valgte da barselmødre.

Når man skriver helt på kanten for å få reaksjoner, så er det nettopp det man får. Og da innlegget havnet på VG nett som anbefalt blogg lot ikke reaksjonene vente på seg. Jeg hisset på meg halve småbarns-Norge og flere til. Ja, av nettstedstrafikken kunne jeg til og med se at innlegget mitt ble diskutert i det vide og det brede på diverse mammaforum på nett. Ikke det at jeg aner hva som ble sagt der altså. Disse sidene er jo lukkede samfunn.

Det var rett og slett mye dritt å få! Jeg er ikke den som tar meg nær av ting. Alle kommentarer ble lest, og alle ble godkjent. At det til slutt ble så mange kommentarer at jeg måtte gi opp å svare alle, er derimot en annen sak.  Konstruktiv kritikk er alltid velkomment! Det er jo kun gjennom en pekepinn på hva som kan bli bedre at man faktisk kan bli bedre. Det er i alle fall min mening…

Men, det var også mye dritt! Ja, rett og slett dritt! Ren drittslenging fra småbarnsmødrene og enkelte andre som ikke skjønte sarkasmen og tok seg personlig nær av det jeg skrev. Som jeg sa, så tar jeg meg ikke så lett nær av ting. Særlig ikke slik drittslenging. De er jo heller ikke ment til meg bokstavelig, for det er svært få som egentlig vet hvem jeg er – denne personen bak skjerm og taster som sprer tonene av mine tanker.

Bilde fra Aftenposten

Hva hvis jeg hadde vært en annen? En som lettere tok seg nær av ting? En som hadde tatt alt til meg personlig? Det var når jeg stilte meg disse spørsmålene at tankene om nettmobbing begynte å rulle…

For å gi dere et innblikk så har jeg samlet noen av tilbakemeldingene her, nøye valgt ut som de minst konstruktive:

«stakkars ungen din og alle i dine omgivelser som må høre på den forbanna sytinga di om ALT… stakkars oss andre mennesker som må leve i en verden med sånne folk som deg.. «

«grinebiter. fløtt på landet!»

«Jeg synes det var et stygt og ondskapsfullt innlegg. Og selv om vedkommende prøver å gir inntrykk av å være kvinne og selv fått barn bærer innlegget mye mer preg av den ondskapsfulle demagogikken mot kvinner som finnes overalt på nettet i dag, av menn som hater kvinner. (Ja, det var ikke Stieg Larsson som kom opp med denne “idéen”, han hadde allerede observert det da han skrev trilogien). Så jeg mener at det finnes nok av menn som angriper kvinners utseende og væremåte på en hatefull måte i dag – vi trenger ikke bidra til det selv.»

Sistnevnte kommentar kom faktisk med en oppfølger om at jeg trolig var mann fordi jeg skrev så kritisk og ondskapsfullt om kvinner som bare menn gjør…

«Jeg ser for meg at den som skrev bloggen og de andre som er enig med innholdet hun skrev er de som er opptatt av seg selv og ikke gadd å sette seg i andre situasjon å prøve å ha forståelse for andre.»

«…jeg fatter ikke at det skal være så provoserende for sure, gamle hurper å se stolte mammaer og barna deres.Og hvis det er så grusomt å kaste bort sin dyrebare tid på å gå forbi vogner som er i veien, vel – deres magesår som skriker, ikke mitt!»

«…Drittkjerring! Det er du som blogger som er den egoistiske. … Uforskammet!!»

«Kjære blogger: Våkn opp! Kikk opp fra din egen navle. Verden er mer enn bare deg og din selvsentrerthet! Selv om du er ferdig med småbarnsperioden så eier du ikke verden. Skjerp deg og vis medmenneskelighet!»

«… Gå på jobb på dagtid du, og la barnevogn mafian være i fred :) Syke,syke person…»

«… Må allikevel si at jeg tror innlegget ditt hører hjemme i dagbok og ikke på nett, og at du sikkert hadde følt deg mye bedre om du slappa av litt :P Er ikke sunt å være så gretten, kjære.»

«Er det rart det er krig i verden…..alt man gidder å krangle om…..»

«Kjære blogger.
Hvis du virkelig blir så irritert,sint og frustrert over andre mennesker som ikke kan tilpasse seg dine behov…..så er det vel gjerne du som burde holde deg hjemme??
Det er skremmende hvor mange uspiselige mennesker som finnes der ute!… Bruk heller energien din på hva du kan gjøre for å være ett godt menneske….da blir kanskje hverdagen din litt bedre også »

«Du – det høres ut som du er veldig sliten. Litt lei av alt. Lei av stress, krav og forventninger. Kanskje du trenger noen å ta ut frustrasjonen på?!»

«… La nå folk få surre i ammetåka si. Gjør det virkelig noen skade? Er det verdt å hisse seg sånn opp for? Kanskje man skal engasjere seg så voldsomt i noe som faktisk betyr noe?? Ikke rart det er krig i verden…»

«… Denne holdningen minner litt om sharialoven som avgjør hva mennesker har lov til og ikke lov til. Fordi DERE er trangsynte og irritable og helt sikkert har mange andre ting i livet dere burde bekymre dere over så går det utover en ganske uskyldig gruppe. … Nei vet du hva, det er din type mennesker som er problemet i samfunnet! … Men mennesker som du, DET plager meg! Er det rart det er krig i verden. Fytti faen. Ha vett til å holde deg hjemme!»

«Innlegget oser av meg, meg, MEG!»

«idiot! skaff deg et liv. PS: ALDRI få barn! Du er ikke og vil aldri bli klar»

«… Barnslige barnslige dritt»

«herrigud det er det dommeste jeg noen gang har lest, ta deg ei pille og vokne opp. …»

«høres egentlig ut som du har et snev av sosialangst…? ikke liker folk…? ikke hadde gode opplevelser med dine egne barn…? er arbeidsledig og misunnelig på de som er i permisjon og har noe å gjøre…? du høres rett og slett bitter ut.»

Det er tydelig at jeg klarte å hisse på meg en del mennesker. Og det var mange som ikke skjønte min form for humor. Sånt må man regne med. Jeg ble til og med selv beskyldt for nettmobbing av småbarnsmødrene… Joda, jeg kan skjønne at folk føler seg støtt om de tok meg personlig. Og selvfølgelig kan jeg ikke forvente at alle liker det jeg skriver eller er enig med det jeg mener. Vi lever i en verden av mangfold, og mangfoldet skal vi ta vare på. Også på nett. Samfunnet har godt av meningsforskjeller.

Når det er sagt… Dette er ingen unnskyldning for innlegget jeg skrev. Jeg står for det, selv om motstanden har vært stor og ikke alle skjønte humoren. Dette er ikke et forsøk på «stakkars meg». Jeg takler såpass. Selv om enkelte av kommentarene er personlig ment, så tar jeg de ikke personlig. Hvordan kan jeg det? Det er jo ingen som vet hvem personen JEG er likevel. Dette er heller ikke noe ønske om å få medlidenhet. Jeg bruker rett og slett mitt eget innlegg og påfølgende tilbakemeldinger til å belyse et vanskelig tema.

Nettet har åpnet opp en verden av kommunikasjon. Og i de alle fleste tilfeller så er dette positivt, men ikke utelukkende! For det er lettere å kaste ut av seg personlige kommentarer og nedlatende ytringer når man sitter gjemt bak en skjerm og kan snakke gjennom tastaturet. Det er vanskeligere å gjøre slikt ansikt til ansikt hvor man kan bli direkte konfrontert og mottaker ser hvem du er. Det er mye enklere å gi kritikk når ingen ser oss…

Men, tilbake til start. Hva er egentlig nettmobbing? Er det nettmobbing når noen, som meg med småbarnsmødrene, bruker humor til å karikere en virkelighet av manglende hensyn? Er det nettmobbing når noen føler seg støtt? Er det nettmobbing når noen kaller meg en egoistisk drittkjerring og hurpe som har skylda for at det er krig i verden? Hvor går egentlig grensa?

Jeg vet ikke… Jeg vet bare at nettmobbing er et problem. Et stort problem! Et problem som av og til får alvorlige konsekvenser….

Bilde fra ABC nyheter i forbindelse med Amanda Todd (15) som tok selvmord etter mobbing

Advertisements

48 Svar til “Nettmobbing – hvor går grensen?

  1. Definisjonen av mobbing: «Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger.»

    Jeg tror stikkordene her er «gjentatte ganger» og «over tid». Det kan altså ikke sies å være mobbing hvis det er EN enkelt ubehagelig opplevelse.

    Det fine med mange av kommentarene er at de ikke inneholder noen som helst form for selvinnsikt. De ser ikke selv at det de gjør, i skrivende stund, er det samme som de kritiserer deg for.

    Det er godt en ikke tar seg for nær av slikt, fortsett å skrive det du vil skrive. 😉

    • Jeg er veldig enig i definisjonen din… Generelt sett!

      Men hva da når det ikke er samme person som gjør dette «gjentatte ganger» og «over tid»? Hva om det er en gruppe mennesker? Samlet sett ville det kanskje vært definert som mobbing om alt kom fra samme person. Men er det da tillatt å ytre hva man vil om det bare gjøres en gang av hver enkelt?

      Kommentarene jeg fikk faller på sin egen urimelighet. Jeg syntes det var ironisk at samtlige av de som ga meg negative kommentarer enten falt i «målgruppen» for innlegget. Eller at de, som du skriver, gjorde det de kritiserte meg for. Og siste rest var vel kommentarer som var så fulle av skrive feil osv. at jeg ikke klarte å ta de helt seriøst…

      Nei, skrivingen kommer jeg til å fortsette med. På den måten jeg ønsker og om de temaene jeg vil 😉

  2. Syntes innlegget ditt om «barnevognmafiaen» var både latter- og tankevekkende! 😀
    Saken er vel at vi må ta hensyn til andre mennesker og ikke «okkupere» fellesarealer enten vi har barnevogn, rullator eller 14 bæreposer. Med fellesarealer mener jeg også luftrommet rundt. Jeg blir sliten av å være på kafe når folk snakker høytlytt om … hva som helst.
    En kan vel godt dempe seg i fellesrommet, både verbalt og fysisk?

    • Hehe… Var jo dette jeg forsøkte å formidle 😉 At man må ta hensyn til andre i det offentlige rom på alle måter. Om det er barnevogner eller ungdommer, fødselsprat eller full rapportering om helges eskapader. Var bare noen som tydeligvis ikke tålte at jeg brukte dem som eksempel… Kanskje de kjente seg for mye igjen i det som skulle være overdrevet???? 😛

  3. Noe av det morsomste med å få innleggene spredt på VG og Nettavisen og sånt er nettopp alle disse som ikke har noe annet å gjøre enn å bite til.
    Jeg kaller dem gjedder.
    De ligger der og vaker og bare venter på en anledning.
    Jeg er enig med Sotengelen og Mandagsmor, fortsett å skriv dine ting til glede for resten av verden. De fleste av leserne dine vil aldri legge igjen kommentarer, mens disse to prosentene skriker opp for å markere seg selv, som en slags terapi, og helst anonymt.
    La møkka ligge.

    • Hehe… Du sier noe 😉 Er jo nok av de som ikke har noe å ta seg til, og også nok av de som gjør alt de kan for å kverulere og kritisere andre… Gjedder er en passende beskrivelse 🙂

      Selvfølgelig vil jeg fortsette å skrive. Jeg ønsker jo å skape reaksjoner med mye av det jeg skriver. Så selv om ikke alle likte måten jeg skrev på i det innlegget, så oppnådde jeg tydeligvis hensikten. Var jo ikke akkurat mangel på reaksjoner med over 200 kommentarer 😛

      Møkka får ligge i fred, med mindre jeg kan bruke den til noe konstruktivt som nå 😀

  4. Jeg syntes innlegget ditt rett og slett var ufattelig morsomt. Lo hele veien. At noen kan ta seg nær av og bli så forbannet som disse kommentarene tyder på er jo bare trist. Lenge leve ironi sier jeg. Og du traff jo så utrolig godt med dine beskrivelser. Og bare for å ha det sagt så er jeg hverken mann eller barnløs, bare en mamma som nettopp har krøpet utav ammetåka.

    • Hehehe…. Moro å høre at du likte det så godt. 😀 Er dessverre nok av de som tar seg nær av den minste ting…

      Godt at du poengterte det siste 😉 Hvis ikke hadde vel folk tatt deg for å være en mann og evig ungkar bare fordi du er enig med meg… Hahaha…

      • Ga deg forresten en blogaward i går. Synes du skriver utrolig bra. Har lest innleggene om barndommen din og de er så godt skrevet! Du er en fantastisk stemme for unger som lever under slike forhold. Sitter ofte på jobb og lurer på «hva er det jeg ikke ser???» og innlegg som dine gjør at jeg forhåpentligvis oftere tenker de utenkelige tankene. For det skjer oftere enn man tror.

        • Ja, jeg så det! Jeg har bare ikke fått takket deg 🙂

          Tusen takk for et vanvittig kompliment! At jeg som blogger kan få deg som kommuneoverlege (var det riktig?) til å tenke mer over barns forhold i din arbeidshverdag, så har du akkurat gitt meg en av de beste grunnene til å dele. Jeg deler ikke for å få sympati. Jeg deler for at andre i samme situasjon ikke skal føle seg alene. Og jeg deler for å gi de som ikke vet et innblikk i den hverdagen barn i «unormale» familier lever i. Signalene kan være det samme enten det er alkohol, annet rusbruk, vold eller annet. Alle har vi en ting til felles: Løgnen for å dekke over det som skjer hjemme!

          For ja, sånt skjer oftere enn det man tror. Og det er mange som trenger hjelp men ikke får det fordi de voksne rundt ikke tør å gripe inn. De tør ikke stille de vanskelige spørsmålene. Jeg var heldig. Jeg møtte en dame som så og hørte da jeg var 14. Ikke alle er så heldige… Flere vanskelige spørsmål burde vært stilt.

          Og mitt tips: Ikke let etter det du ikke ser! Barn som lever med omsorgssvikt i en eller annen form er mestre til å skjule. Let heller etter summen av avvik i det du ser. Avvikene hver for seg vil være små – et blåmerke, samme klær flere dager på rad, unnvikende svar om hva man har gjort helg/ferie/høytid, overdrevent lykkelig fortelling om hverdagslige ting osv. osv. Man kan aldri finne det man ikke ser, men man kan se hva som ikke stemmer i de bildene barna maler med sin løgn!

  5. Lo bra av denne:

    «herrigud det er det dommeste jeg noen gang har lest, ta deg ei pille og vokne opp. …»

    hahah, makan.

  6. Tilbaketråkk: Hva gjør du når det stormer i kommentarfeltet? « Lammelårtanker

  7. Jeg må lese kommentarfeltet i kveld når jeg har bedre tid. Akkurat nå vil jeg bare svare på spørsmålet ditt: Nei, du har ikke mobbet noen. Å mobbe er mye mer enn et enkeltstånde innlegg som ikke er rettet mot noen spesielle. Du har ikke vært spesifikk eller slem på noe vis, slik jeg oppfatter det.

    Jeg har tenkt på å skrive om hvordan man kan håndtere et kommentarfelt som løper løpsk og det innlegget ble til i dag. Les det gjerne og legg igjen en kommentar:

    http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/11/17/hva-gjor-du-nar-det-stormer-i-kommentarfeltet/

    • Nei, jeg antok heller ikke at jeg hadde mobbet noen. Synes likevel det var legitimt å stille spørsmålet i og med at jeg ble beskyldt for det… Innlegget mitt gir jo ingen svar, og er kun ment til å få folk til å tenke over spørsmålene jeg stiller….

      Jeg har allerede vært inne og lest innlegget ditt 🙂 Skal legge igjen en kommentar også!

  8. Jeg synes innlegget ditt om småbarnsmammaene var morsomt, og jeg så med en gang hva du forsøkte å formidle. Desverre viser kommentarene du fikk at det er veldig mange som ikke forstår åpenlys ironi, og enda verre: Har null selvinnsikt. Det var veldig mange småbarnsmødre som tok seg nær av det du skrev, men jeg mener det bare viser at du traff en nerve, noe de ikke likte.

    I dette landet finnes det veldig mange egoistiske, selvopptatte mennesker – og dette gjelder langt flere enn bare småbarnsmødre! – som bare ser seg selv og sine egne behov. De forventer at alle andre skal ta hensyn til dem, fordi de er spesielle og fortjener spesialbehandling, av en eller annen ukjent grunn. Jeg snakker om menneskene som stopper på toppen av rulletrappa uten å bry seg om at det kommer folk bak dem, som blir stående foran kassa på butikken for å telle vekslepengene og inspisere kassalappen, uten å bry seg om at de som venter i køen bak dem må vente enda lenger, og alle dem som skal inn på t-banen som stiller seg rett foran døra, slik at de som skal av ikke kan gå ut først.

    Kan vi ikke alle huske på at det finnes flere mennesker i verden enn bare oss selv, og minne oss selv om en gang i blant at jeg ikke er unik og fortjener privilegier som ingen andre får?

    • Du har helt rett i at jeg traff en nerve! Det skal være sikkert og visst 😛

      Det ER ekstremt mye egoisme i dette landet, og mennesker blir bare mer og mer selvsentrerte. Derfor kunne innlegget vært vinklet på mange måter, mot mange andre grupper. Det er en skremmende utvikling!

      Det er det med hensyn og det å se hva som skjer rundt en som var poenget med det innlegget som ble kritisert. Det handler egentlig om normal folkeskikk og normal medmenneskelighet 🙂

      • ja det er trist at utviklingen i dette landet forgår allt for mye av dette , skulle nske at det blev strengere kontroll. for de som mobber skulle egentligen ikke tas på med silkehansker og det blir satt skyld på de har det dårlig hjemme eller andre saker , men desverre så har dette med nett mobbing også gått utover at mange tilslutt har tatt sin liv , ikke bare barn og undom men også voksne mennesker har tatt sitt eget liv på grund av dette , folk i dag er som du sier har ikke lenger hverken opp dragelse eller med menneskelighet , og går i den tro at de kan gjøre prsis som de ønsker og vill. allt for at opp nå et syfte på og ødellege andre , enten for at de ikke har fått sin vilje ,eller av hat mot vedkommende , eller at de har gjort dette til en stupid lek , vi har jo også god hjelp av alle de som bedriver skam som desverre har fått stort inpass i landet . med sine falske brev , som igjen har gjort så folk som motar dette igjen sitter med sorg på grund av denne også form for nett mobbing, vel det er efter hva jeg oppdaget at det finnes en del pzykolog studenter bård i fra de nordiske land og usa som gjør dette i stude for og se folk sin reaktioner
        da mange av de ikke gir seg før de får undommer ,barn voksne til å gjøre som de vil, og da igjen er resultatet enten ødelegge et menneske eller det ender med dødsfall, om du ikke er sterk og kan stå i mot deres mobnings metoder ,

      • Hei!

        Jeg synes du har en interessant blogg, og at du skriver bra. Men jeg lurer på hvordan du både kan «treffe en nerve» og «være ironisk» på en måte ingen har rett til å ta seg nær av uten å bli karakterisert som ukonstruktive? Du sier også du mente det sarkastisk. Sarkasme er sjelden brukt på måter som mildner budskapet til den eller de man snakker om eller til. Jeg er nysgjerrig på hvorfor det virker såpass lite interessant for deg at innlegget åpenbart såret så mange?

        Er det sånn at du måtte ha ment det slemt for å ta ansvar hvis du endte med å gjøre andre lei seg, eller misforstår jeg deg? Er det sånn at mennesker med mange skrivefeil, f.eks. på grunn av dysleksi, ikke kan tas seriøst? Du sier innlegget handlet om folkeskikk og medmenneskelighet, og du bekrefter at det handler om egoisme (da er ikke innlegget ironisk ment). Hva gjør deg så likegyldig til at du såkalt «traff en nerve»? Hva slags nerve tenker du at du traff?

        Jeg er genuint interessert i dine tanker rundt dette, både fordi du er reflektert, og fordi du vet endel om det å føle seg krenket uten å ha gjort noe galt.

        • Jeg ser du har skrevet flere kommentarer til dette innlegget, men jeg skal prøve å sammenfatte meg her….

          Det opprinnelige innlegget traff en nerve. Det er jeg klar over, og det var også hensikten med innlegget. Sarkasme og ironi er virkemidler ikke alle forstår likevel, men jeg synes fortsatt det er viktige virkemidler.

          Jeg vet jo at innlegget såret en del, men hadde jeg kunne skrevet innlegget på nytt hadde det sett helt likt ut. De fleste som ble såret av innlegget er ikke de innlegget er rettet mot. De som ble såret er de som prøver å ta hensyn, men likevel føler at de ikke klarer dette nok. Det var ikke de jeg skrev til. Jeg skrev til de som gir faen i menneskene rundt seg. De som tror de eier verden og at de kan gjøre som de vil bare fordi de har fått barn.

          Krasse innlegg vil alltid såre noen, men vi kan ikke unngå å publisere dem av den grunn. Når avisene skriver innlegg om hvor dårlig eldreomsorgen er. Om eldre som sitter alene uten pleie, uten stimuli, uten verdighet. Så vil noen av de som jobber i eldreomsorgen såres. Fordi de genuint bryr seg og prøver å gjøre en god jobb. Men, det er ikke derfor artikkelen ble skrevet. Det er ikke for å hakke ned på de som gjør en god jobb… Det er for å sette fokus på at det generelt sett må gjøres noe.

          Innlegget mitt handlet om egoisme, om folkeskikk, om manglende hensyn. Om mødre som ikke ser verden rundt seg. Som lever så i sin egen lille boble. Mange er enige med meg, og mange er uenige. Det er mange som følte seg truffet av dette innlegget. Jeg tror det er fordi de kjente seg igjen av en del av det, selv om de ikke lå helt i ytterpunktet. De som kanskje føler seg truffet, men som ikke har tenkt hvordan dette oppfattes av omstendighetene. De som ønsker å ta hensyn, men kanskje glemmer det innimellom. Og jeg traff også en nerve fordi småbarnsmødre ofte føler seg hakket på av omstendighetene. De føler de vurderes og kritiseres på mange kanter. Dette er kanskje ikke tilfellet, men i en hormonell fase i livet så føles det slik. Jeg har vært der selv. Jeg vet det er mye følelser som raser gjennom kroppen det første året etter fødselen.

          Så til en ting som kanskje ikke kom godt nok frem i dette innlegget: Selvfølgelig skal personer med dysleksi tas seriøst. Jeg ville aldri påstått noe annet. Jeg siktet mer til at det er påfallende at personangrep kommer fra personer som ikke kan korrekt skriftspråk (uten at det er på grunn av dysleksi). Dette fordi personangrep ofte kommer fra personer som er uenig, men ikke klarer å holde seg til sak. Personer som ikke klarer å argumentere for sine meninger. Personer som mener sånn og slik, uten å kunne forklare hvorfor. Etter å ha mottatt ganske mye nedbør på kritiske innlegg, så er tendensen klar. De som går til angrep på person er de som ikke klarer å skille sak og person, og som inntar standpunkter bastant uten å gidde å reflektere over at alle saker har minst to sider. Selv uttrykker jeg meg sterkt i mange innlegg. Nettopp for å skape debatt. Det er viktig at man får frem flere sider av en sak. Får frem argumenter, gode poenger, årsaker til at folk innehar forskjellige meninger. Det er lærerikt. Det kan styrke ens egne meninger og argumentasjon. Det kan gi forståelse for kompleksiteten av meninger i samfunnet. Det kan gi nye perspektiver som kanskje medfører meningsendringer.

          Dessverre er jeg fordomsfull på et punkt. Når folk kommer med personangrep… Ikke sier noe om hvorfor de er uenige, men bare går rett til direkte drittslenging av forfatter… Og i tillegg gjør dette med et særdeles dårlig skriftspråk… Ja, da danner jeg meg (dessverre) et bilde av vedkommende som mindre intelligent. Vedkommende gir inntrykk av å være uskolert. Dette fordi skriftspråk er noe som utvikler seg dessto mer man bruker det. Og evner som refleksjon, saklig diskusjoner, respekt for meningsforskjeller osv. er også noe som kommer med utvikling gjennom skolering (både utdanningsmessig og jobbmessig). Dysleksi har lite med dette å gjøre. Fordi det handler om totalbilde av inntrykk de sender ut. En person med et godt innlegg til debatten (selv om det er stikk i strid med mine meninger) vil tas like seriøst selv om det er fullt av skrivefeil. Fordi innholdet i bunn og grunn er viktigere enn det språklig korrekte….

          Håper du fikk noen svar nå… Var mange spørsmål, så jeg er usikker på om jeg fikk svart på alt…

  9. Tilbaketråkk: Hva gjør du når det stormer i kommentarfeltet? : Hjem og familie

  10. Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  11. A very valid point which illustrates a thing I’ve been saying for a very long time. The writer of the entry is apparently someone who is capable enough for herself to shrug shit thrown her way off. Which is the quality most people nowadays lack. Instead, most fall into the victim mentality and start whining about how horrid it is that someone can badmouth them online. That is something that has to change. That mentality and the whole «you can’t be bad to me because its bad» attitude.

    People are mean. Illustrated here, by a very fitting social group, namely mothers. Who would think that women who have born children and should have better things to worry about than someone online not agreeing with whatever opinion they have and making a little fun of them instead instantly degrade into basic cyber-bullies? (I have not read the original entry that caused this havoc, but I’m guessing it was not exactly a serious encouragement to lock all women up along with their offspring until the offspring learns to shut the hell up on a crowded bus..)

    So, if even this group can degrade into «bullying» (I put that in quotes as some people will doubtlessly claim it to be a natural response from the moms who felt that they were attacked, even though verbally, and choose to defend themselves), what of the rest of the people? Who will not bully an outsider with an unpopular opinion.

    You’re on the right track, you who wrote this blog. Mostly because you have yourself learned that one WILL invariably get bad words, uncomfortable truths and half-truths and pure provocations thrown one’s way. And you can deal with it, as you have elegantly done. In this case, turning other people’s nonsensial complaints and insults into a new and interesting topic.

    This is what we should educate our kids. When someone throws shit at you, don’t lie down and cry. Don’t expect someone to solve your problem. Stand up for yourself. Challenge people challenging you. See what they have to say and deal with it accordingly.

  12. Synes de kommentarene var drøye, men i og med at mobbing defineres som noe som fåregår gjentatte ganger, og over tid, så havner dette kanskje mere innenfor trakassering? Men så er det jo ikke annet å vente av folk når man treffer en nerve. Det er nesten litt sånn at det ikke nytter å ytre sine meninger, for de som leser kommer mest sannsynlig ikke til å prøve å sette seg inn i ditt synspunkt, men heller klikke i vinkel og spytte ut de verste tankene de har, da de er fryktelig uenige.

    Er mye kjekkere når folk klarer å holde seg rolige og saklige, slik at det gir rom for debatt, ikke en vegg med drittkommentarer.

    • Mange, meg inkludert, setter jo ting på spissen nettopp for å skape debatt. Og debatten er hjertelig velkommen. Men, for å kunne ha en debatt, så er det en forutsetning av man er saklig. Man må debattere på et slikt nivå at det er aksept for meningsforskjeller. Det må prøves å sette seg inn i den andres synspunkter, og heller prøve å forklare hvorfor man mener at disse synspunktene ikke er holdbare.

      Jeg er enig i definisjonen din, og mener heller ikke selv at jeg har blitt utsatt for mobbing. Derimot så brukte jeg de tilbakemeldinger jeg fikk for å belyse en viktig side av dette. Hvor går grensen for mobbing? Hva når det ikke er en enkelt eller en nærmere identifiserbar gruppe som mobber? Hva når dette kommer som enkelt bemerkninger fra forskjellige? Og skal man la slike enkelttilfeller av trakassering passere fordi det ikke passer inn under definisjonen mobbing? Hvor går grensen for hva man kan tillate seg å ytre på nett?

  13. Jeg sier det igjen, DERE er bare noen enkle apekatter med teknologi med mangel på empati. Og DERE følger mengden ved å trakassere som en gruppe. Noen som ser likheten. DERE er rett og slett for dumme til å kalles mennesker.

    Nå har jeg kanskje gått isamme fella ved å «mobbe» men jeg føler at det er på sin plass å si noen stygge ord til dere som ikkje skjønner hvor mye dere sårer andre mennesker.

    • Din kommentar faller på sin egen urimelighet….

      Du kritiserer en gruppe mennesker (bloggere) for å kritisere en annen gruppe mennesker. Og Der vi (bloggerne) kritiserer, så gjøres dette ved å kritisere en adferd så overdrevent at de fleste bør forstå at dette ikke er ment til å tas bokstavelig. Din kommentar går derimot på gruppen du kritiserer som personer.

      Jeg kan ikke noe for det, men jeg spør meg selv: Hvis du har så lite til overs for bloggere, og mener vi er så stupide…. Hvorfor i all verden leser du blogger?

    • Så det du sier, er altså at en blogger ikke skal skrive noe som kan oppfattes sårende på bloggen sin om en gruppe mennesker, selv om det hun skriver er aldri så mye sant?

      Innlegget til Toner av tanker om småbarnsmødrene var satt på spissen, sant nok, men det hun egentlig beskrev var hvor selvopptatte og egoistiske mange av disse småbarnsmødrene er. De småbarnsmødrene som tok seg nær av det innlegget har et problem, ikke bloggeier. Det er ikke hennes feil at mange nybakte mammaer bare ser seg selv og sine egne behov. Alt hun gjorde var å harselere over nettopp denne selvsentrerte holdningen.

      Så kutt ut sytinga. Sannheten gjør vondt, men det betyr ikke at de det gjelder skal bli spart for å høre den.

  14. Klart du skal skrive det du mener. Så lenge du ikke henger ut navngitte enkeltpersoner, og bruker ytringsfriheten til å såre og krenke disse og det var jo ikke innlegget ditt heller. Grupper av mennesker må tåle å kritikk på denne måten. Å skrive blogg er en genuin måte for enkelt menneske til å delta i. og å forme og påvrike samfunnet vi lever i. Det kalles å medvirkning.

    På siste innlegget mitt i VG var det en som kalte meg «tulling», det sier mer om den som skrev det enn om meg. Jeg skulle visstnok være «tulling» fordi jeg har de meningene jeg har???? Hvor usaklig går det an å bli. Bare fortsett å skriv du!

    • Selvfølgelig kommer jeg til å fortsette å skrive! Jeg elsker det, så hadde ikke klart å la være om jeg så ville 🙂

      Det virker som om folk synes det er greit med meningsforskjeller så lenge de med andre meninger kan overtales til å mene det samme som en selv…

      Jeg ville aldri hengt ut navngitte personer. Jeg ville heller aldri hengt ut en gruppe mennesker med mindre jeg gjorde det så overdrevent (som det aktuelle innlegget) at man skjønner at man må ta det med en klype salt. Derimot så vil man når man publiseres i landsomfattende media møte andre lesere enn det man har til vanlig. Da møter man også de som er uenige med det man skriver, uten at de klarer å formidle uenigheten gjennom en saklig tilbakemelding….

  15. Jeg leste innlegget ditt om babymammaer og lo så jeg grein. Nesten iallefall. Men lo gjorde jeg. Og jeg er selv en babymamma. Men jeg har prøvd å holde meg unna kjøpesentre når det er mest mulig folk der. Har jo mammaperm, så da kan man jo komme seg ut når ikke alle andre er ute 🙂
    Kan glatt irrritere meg over handlingene til endel babymammaer. Men jeg irriterer meg like mye over ungdomsgjengen som skal diskutere «helgens ligg osv» akkurat der rulletrappa begynner/slutter.

    Men til dette innlegget: kan ikke se at du har mobbet noen.
    Jeg lærte i en forelesning på universitet en gang (dette gjaldt dog i arbeidslivet), at de som føler seg mobbet, er de som har dårlig humor. Med det så mente man at «offeret» ikke skjønte den sosiale konteksten noe ble sagt i, og dermed følte seg tråkket på. Satt på spissen så mangler offeret humor. Nå er ikke dette ment til forkleinelse for de som faktisk blir mobbet, for det er desverre mange av de, men i forhold til babymammainnlegget ditt, så tror jeg det kan være noe i det.

    Det skal igrunnen godt gjøres å lese det innlegget som noe annet enn humoristisk. Og ingen tror vel på ramme alvor at du ville miste den varme kaffekoppen din oppi vogna, bare fordi den var kjeitet plassert?

    • Hehehe… Du var av de som forstod hensikten med innlegget. Jeg ønsket jo å harselere med den selvsentrerte holdningen som finnes blant folk i det offentlige rom… Jeg kunne jo like gjerne valgt ungdommer som slenger fra seg sekkene i innangspartiet på Kiwi, forsøpler overalt med restene av den ytterst sunne lunsjen bestående av cola og 8 hveteboller eller når de legger ut i det vide og brede om helgens nedleggelser…. At jeg valgte babymødrene var jo bevisst, fordi jeg visste dette ville skape diskusjon 🙂

      Jeg anser det verken som at jeg mobbet andre, eller at kommentarene var mobbing av meg. Men, derimot syntes jeg det var greit å bruke til illustreringen av poenget. Nettopp dette med drittslenging på nettet….

      Og siden du spør: Jo, det var faktisk de som trodde jeg var bokstavelig vedrørende kaffesølet. Og jeg fikk også ganske direkte beskrevet om hvordan jeg ville bli behandlet om jeg hadde gjort det med deres barn… Det sier jo sitt om manglende innsikt i hva som ligger i begrepene sarkasme, ironi og humor….

      • Men hvordan blir det bedre av å latterliggjøre de som reagerer, og si at de ikke eier humor? Jeg skjønner ikke hvordan det kan være noe annet enn å være slem. Hvis et barn gjorde narr av de barna som ikke spilte fotball, og disse barna «misforsto» humoren, som var på deres bekostning, og rett og slett mislikte den og tok det personlig, ville vi syntes det var greit at alle lo av hvor lite humor de hadde? Dere snakker om at innlegget «bare» handlet om hvor egoistiske, selvsentrerte og hensynsløse mammaer i permisjon er. Hvordan er det et budskap man kan forvente at gjeldende gruppe tar med et smil? Hva lærer vi barn og unge med en slik holdning til egen humors uovertruffenhet? Kan ikke humor feile eller såre?

        • Ps At det også skal gjelde andre grupper, blir for meg irrelevant, all den tid det ikke på noen måte kom fram i det opprinnelige innlegget.

  16. Tusen takk for saklig svar. Jeg får det ikke opp her (bare på mail), så jeg svarer ikke noe tilbake, i tilfelle det betyr at du har slettet innlegget eller noe.

      • Ok :). Da skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke får opp innlegget. Jaja :).

        Takk for oppklaring på det med dysleksi.

        Jeg tenker ellers at det er forskjell på en artikkel og et spissformulert, sarkastisk (som du kaller det selv) innlegg som bruker humor på bekostning av en gruppe. Innlegget ville neppe blitt trykket i noen avis som leder, for eksempel. Det er sjelden journalister skriver ting som «du tror kanskje skrikerungen din er viktigst i verden». Når det er sagt, vet jeg at sykepleiere som jobber steder eldreomsorgen fungerer utmerket, blir demotiverte og slitne av alle artiklene som generaliserer de dårlige forholdene til å skulle gjelde alle steder. Samfunnet kunne nok hatt godt av at man generelt var mer nyansert i artikler som _ikke_ er ment morsomme (dette gjelder altså ikke ditt innlegg).

        Jeg mente ikke at du ikke skulle ha skrevet om det du skrev om. Det jeg reagerte på, var at kommentarfeltet på innleggene dine flommet over av «sten til byrde»-kommentarer om at de som lot seg såre eller provosere, åpenbart ikke eide humor, skjønte ironi, osv., noe du støttet med kommentarer som «godt sagt» eller «det er nettopp det!» (semiquote). Igjen, hvis dette var i en avis, ref din sammenlikning, og en journalist forsto at mange mennesker, i eller utenfor målgruppen, hadde reagert negativt på _måten_ han skrev på (ikke hva han tok opp), ville han sannsynligvis beklaget formuleringene sine.

        At noen «beskylder deg for nettmobbing», er tross alt ikke personangrep, det er en beskjed om at du har gått over noens strek. Hvis alt skal tolkes som ukonstruktive personangrep, er det en fare for at man ikke får det med seg når man sårer mennesker som ikke har gjort seg fortjent til det, og som, uansett om de «eier humor» eller ikke, fortjener bedre.

        Når du skriver at folk går i ammetåka, er det ikke å være humorløs å tro du faktisk sikter til folk i ammetåka (nå sier du at du mente egoistiske og hensynsløse folk), det er at du skriver tvetydig. Ironi og sarkasme blandet med hva man egentlig mener, er alltid en balansegang som kan føre til misforståelser, helt uten at noen «ikke tar ironi» eller «ikke eier humor.»

        Så det er helt klart: Jeg skriver dette svaret fordi jeg synes du ga meg et interessant og utdypende svar, ikke fordi jeg føler behov for å utfordre deg videre på disse tingene. Jeg skjønner det godt hvis du ikke har tid eller anledning til å svare meg. 🙂

        • Nei, innlegget mitt hadde nok ikke blitt trykket i pressen. Derimot hadde jeg heller ikke formulert innlegget på denne måten dersom jeg hadde vært journalist og skulle skrevet for trykking. Fordelen med blogging er at man står friere i hvordan man presenterer stoffet sitt.

          Jeg er for så vidt enig i det du sier om nettmobbing. Når de beskyldningene kommer, så er det et varsel om at noen har tatt seg nær av det man skriver. Derimot så anser ikke jeg innlegget mitt som nettmobbing. For det første så er mobbing gjentatt negativ adferd mot en person eller gruppe som varer over tid. Mitt innlegg er enkeltstående, og tematikken er ikke tatt opp før eller siden. For det andre er innlegget bevisst overdrevet voldsomt, for å poengtere at det er overdrevent. Ta for eksempel innleggets avsnitt om å søle kaffe i barnevogna. Det er en selvfølge at man ikke skal gjøre det. Og hadde det skjedd, så hadde man selvfølgelig tatt ansvar for sine handlinger. Man skader ikke et uskyldig spedbarn… Dessverre så var det ikke alle som så dette bevisste valget fra min side.

          Så vil jeg også informere om en av årsakene til at innlegget fikk overdrevent negativ respons. Ut i fra nettstedstrafikken kunne jeg se at innlegget ble omtalt og linket til i diverse nettforum for småbarnsmødre. En moderator på et par av disse sidene la ut innlegget der. Disse sidene må man lage profil og logge seg inn på for å se hva som skrives. Dette valgte jeg å ikke gjøre. Derimot kunne jeg se av vridningen på kommentarene, mengden trafikk fra disse nettsidene osv. at forumlesere hadde blitt oppfordret til å gå inn å kritisere mitt innlegg. Dette er noe jeg selvfølgelig må regne med. Derimot så viser det en årsaksmulighet til hvorfor det er så skjev fordeling av positvie/negative tilbakemeldinger på innlegget.

          Jeg begynte å kommentere tilbake på kommentarene i begynnelsen. Det var da flest positive tilbakemeldinger. Etter hvert ble trafikken så voldsom at jeg måtte gi opp. Det ble rett og slett for mange kommentarer til at jeg hadde mulighet til å svare alle. Da valgte jeg heller å la være å svare videre, for å unngå forskjellsbehandling i hvem som ble besvart og ikke.

          Joda, jeg skrev om folk i ammetåka. Og delvis sikter man også til ammetåka som et reelt fenomen. Dette henger sammen med at man i ammetåka er ekstremt fokusert på barnet. Dette er en naturlig og viktig funksjon hos den nybakte mor. Derimot vil de fleste bli litt distré og surre litt i sin egen verden. Men, det finnes også de hvor «ammetåka ligger tjukk» og de faktisk ikke evner å se hva som skjer mer enn en meter utenfor synsfeltet. Alt de ser er seg selv og barnet. Derfor egiosme og hensynsløshet.

          Jeg synes det er interessant å ta en debatt om hvordan det jeg skriver oppfattes, og setter pris på kritiske og saklige spørsmål. Det lærer meg veldig mye som kan gjøre meg til en bedre skribent.

        • Ja, jeg tok bare artikkel som eksempel fordi du brukte det som parallell (i retning av at man ikke ville latt være å trykke en kritisk artikkel), jeg skjønner jo du ville formulert det annerledes som artikkel. 🙂

          Ammetåka er reelt, ja! Det er hormonelt (oksitosin), ikke bare en emosjonell tilstand. I tillegg er man jo søvndeprivert, vanligvis. Jeg tror jeg nå skjønner hvilken gruppe du refererte til med ordet «ammetåke», du mente ikke de som er surrete fordi de er utmattet av oksitosin og søvnmangel, men de som emosjonelt går inn i en slags lykketilstand hvor de opplever det som det bare er de selv og babyen som betyr noe?

          Det du forteller om oppmuntring til å kritisere innlegget ditt, synes jeg er skikkelig drøyt, jeg synes det er over streken hvis moderatorer har gjort det. Men interessant å høre om at det skjedde.

          Jeg synes for øvrig ikke, og har aldri tenkt, at innlegget ditt var å regne for nettmobbing. Derimot tenker jeg at de som har kalt det nettmobbing, har ment «slemt innlegg», og at det er en relevant tilbakemelding, ikke personangrep. Det var bare det jeg mente. Selvfølgelig er ikke innlegget nettmobbing. 🙂

          Det er interessant med kaffeeksempelet. Sett utenfra kan man tenke at det er så overdrevent at alle bør skjønne at du ikke mener det __overhodet_. Likevel er det flere som har tenkt at du mener noe i den retning. Jeg lurer på om det har å gjøre med tilstanden man kommer i når man blir satt på defensiven eller blir sint/redd/lei seg. Jo mer aktivering i kroppen, jo vanskeligere er det å plukke opp på den typen nyanser, og dette kan kanskje virke inn på innlegg som er skrevet med overdrivelse som går i bølger, hvor du noen ganger mener nesten nøyaktig det du skriver (ikke gå fem i bredden), andre ganger ikke mener det overhodet (jeg vil søle kaffe på barnet ditt). Men det er bare en teori.

          Det er gøy å diskutere med deg, så jeg skulle gjerne fortsatt, men jeg tror vi er blitt så enige i at det ikke er så mye mer å diskutere, egentlig ;). Tusen takk for givende diskusjon, i hvert fall!

        • ja, vi er ganske enige 🙂

          Du fattet helt korrekt hva jeg mente med «ammetåke».

          Jeg kan ikke si sikkert at det var en oppfordring, for jeg var ikke interessert i å lage en profil bare for å logge inn på disse sidene å sjekke. Derimot så er det en slutning jeg har trukket ut fra når trafikken fra disse sidene begynte å komme, og den kritikk som ble gitt i kommentarfeltene samtidig med denne økningen.

          Angrep er beste forsvar, heter det. Det er nok det som har skjedd. At de som følte seg truffet, ble sinte eller sårede osv. har gått offensivt ut tilbake. Og når man beveges av noe så irrasjonelt som følelser, så er det vanskelig å oppfatte slike nyanser på en rasjonell måte.

          Artig å diskutere med deg også! Jeg synes diskusjoner er viktige. Meningsforskjeller er med på å skape et viktig mangfold i samfunnet. Hadde vært mange artige diskusjoner jeg gladelig hadde kastet meg inn i om alle diskusjonsparter var like saklige som du 🙂

  17. Tilbaketråkk: Nyhetsartikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s