Kjære babymamma!

Jeg var så dum at jeg dristet meg ut på et kjøpesenter i dag. På dagtid. Da husket jeg brått hvorfor jeg HATER kjøpesentre på dagtid.

For der var de. Overalt! Dere kjenner dem… Babymammaene. Barnevognmafiaen. Barselhelvete…

Så på vegne av alle oss andre. Her er en liten bønn til dere:

Kjære babymamma:

Det enkleste først. Barnevogner tar plass! Ikke gå 5 i bredden og 5 i lengden. Spre dere for guds skyld! Vi orker ikke tråkke bak dere der dere vaser avgårde i ammetåke med samme tempo som en lite mobil snegle. Det er ikke råd for en stakkar å presse seg forbi. Uansett hvor tynn denne stakkaren er. Hvem pokker er det som har fått dere til å tro at dere er flokkdyr? Så husk dette: Vi liker dere ikke når dere kommer i flokk!

Bildet er herfra

Kjære babymamma:

Igjen – barnevogner tar plass! Hvis du absolutt MÅ innom en café for å ha din daglige latte, sett barnevogna ute. Og hvis din lille, håpefulle skrikerunge sover, så sett vogna et sted hvor den ikke er i veien. Og igjen – heller ikke her liker vi dere i flokk! Parker barnevogna et sted jeg slipper å tråkke på den. Jeg har intet ønske om å måtte ta NM gull i hekkløp for å få meg en kaffe. Og hvis jeg skulle snuble over en barnevogn, så er det faktisk din skyld om min kaffekopp havner oppe i vogna. Du vet det serveres varme drikker. Du satt ut snubletråden. Ditt ansvar!

Kjære babymamma: 

Når du først har fått boltret deg plass ved et bord med din kaffe latte… Hold kjeft! Jeg vet du er stolt av din prestasjon. Du har tross alt født et barn. But you know what? Det har faktisk jeg klart også! Og det samme har så og si ALLE kvinner som har barn, med unntak av et keisersnitt i ny og ne. Til og med mora di. Ja, det er tøft. Ja, det er vondt. Men, jeg er faktisk ikke interessert i å høre om det store øyeblikket da du presset ut din skrikerunge. Jeg vil ikke høre om veer, mannfolk som svimer av, dine smerter som du trodde du skulle dø av eller da du trodde du presset ut ungen men faktisk bare bæsjet på jordmor. Jeg vil ikke vite om morkaker, fostervann, blod og gørr. Jeg driter i om ungen ble tatt med tang eller tare. Jeg driter i om du revna herfra til helvete. Du dævva ikke. Du var sannsynligvis ikke engang i nærheten. Kvinnfolk verden over gjør dette hvert eneste minutt. Din fødsel var ingen sensasjon. Skjerp deg babymamma!

Bildet er herfra

Kjære babymamma:

Jeg vet at mat må man ha… Men, rull inn puppen vær så snill! Du må ikke sitte med puppen ute i ett kjør. For all del, du må gjerne amme i offentligheten. Men, dekk deg til! Jeg er ikke interessert i å se dine melkesprengte jur. Sleng det store 1000-kroners skjerfet ditt over deg. Det går helt fint. Puppen din er forbeholdt deg, ungen og forhåpentligvis det stakkars mannfolket du har hjemme en gang eller to mellom nyttår og jul… Få’n bort!

Kjære babymamma:

Igjen, rull inn puppen. Alle som har sett en melkesprengt pupp vet at det spruter. Det spruter overalt. Som en velfylt hageslange på rømmen. Så rull inn puppen! Hadde jeg hatt lyst på melk i kaffen min, så hadde jeg klart å spørre om det i kassen! Og ikke tror jeg dine kroppsvæsker setter den beste smaken på min gode, aromatiske kaffe heller. Hold kroppsvæskene dine for deg sjæl!

Bilde fra rampestreker

Kjære babymamma:

Det som kommer inn på også ut! Babyer raper når de har spist. Sånn er det bare. Men, har du en skrikerunge som gjør mer enn det, så tenk deg om før du slenger han eller henne over skulderen. Du skjønner det kjære babymamma… Jeg har ikke lyst til å gå rundt å lukte sur melk resten av dagen! Jeg fikk nok av gulp da jeg var i dine sko. Jeg vil ikke ha din håpefulles mageinnhold utover hele jakka mi. Skjerp deg babymamma!

Kjære babymamma:

Selv om babybæsj er helt naturlig, så er jeg faktisk ikke interessert! Jeg vil ikke høre om den håpefulle skrikerungens bleiefarger dagen før. Er du bekymret, så gå til legen! Jeg garanterer deg at det er svært liten sannsynlighet for at de andre i ammetåka rundt bordet er sakkyndige. De har nok med sin egen skrikerunge og hører ikke hva du sier likevel. Og skulle akkurat din skrikerunge finne på å gjøre i bleia, vik fra meg! Bæsjebleier skifter du bak lås dør. Ikke på bordet i caféen. Neste gang ringer jeg mattilsynet! Jeg vil verken se eller høre. Så spar meg er du snill!

Kjære babymamma:

Det jeg prøver å si er enkelt: Våkn opp! Kav deg ut av ammetåka et lite øyeblikk. Verden er mer enn bare deg og din nyfødte skrikerunge! Selv om du har trykket ut en liten skrott så eier du ikke verden. Skjerp deg og vis hensyn!

Bilde er herfra

Reklamer

252 Svar til “Kjære babymamma!

  1. Skjønner ikke hva folk maser om. Ondskapsfullt? Det er slett ikke hyggelig når du sitter på en café og spiser deilig bakverk og ikke kan unngå å legge merke en barnevognmafia som høylydt diskuterer ungenes avføring, detaljer om fødselen eller andre ting jeg helst ikke vil vite noe om. Det er vanlig bordskikk å unngå temaer som avføring, blod og gørr rundt bordet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor nybakte mødre skal være et unntak.

    Disse ønskene gjelder virkelig alle mennesker. Jeg er sikker på at blogginnlegget like godt kunne ha vært til for eksempel tenåringsgutter; ikke gå ørtifem i bredden og syttitruls i lengden på kjøpesentre, ikke sleng fra dere de uendelig store gymbagene/ryggsekkene deres midt på gulvet inne på caféer osv. Hvorfor irriterer det at det er rettet mot småbarnsmødre enkelte? Fordi de føler seg truffet? Eller skal de helst være fritatt fra vanlig folkeskikk?

  2. Jeg drasset rundt på barnevogn for sånn ca. 30 år siden, og den gang fantes det bare Baker Hansen. Latte-to-go på pappkrus var ikke funnet opp.

    Latte-ungene vokste opp på Baker Hansen eller kafeen på EPA med svart kaffe og wienerbrød.
    Den gang var alle pedagoger enige om at «unger skal skrike – det får de sterke lunger av».
    Det får de ikke nå. Barn skal helst fødes lydløse.

    Latte-generasjonen hadde klønete, digre barnevogner som tok dobbelt så stor plass som Emmaljunga anno 2012, og ungene fikk fritt lov å krype på Baker-Hansen-gulvene og spise smuler. Ikke rart de har blitt så blaserte og kresne.

    Jeg ser ikke frem til den dagen jeg må ha rullator – eller i verste fall rullestol. Jeg lover jeg skal bli en skikkelig bitch når dere klager over all plassen jeg tar, og at folk må rope høyt til meg fordi jeg ikke hører. Det er fordi dere skreik så høyt da dere var små.

  3. Tilbaketråkk: Må man ha barn for å vite noe om barn? : Hjem og familie

  4. Det må være slitsom å irritere seg så kraftig over så idiotiske ting, tenker, stakkars deg når ett realt problem faktisk dukker opp…

  5. Kjære bedreviter:
    Yes, barnevogner tar plass. Den skal rommet et barn, stelleveske, dyner, vognpose, leker, regntrekk, bleier and u name it.

    kjære bedreviter:
    Vi setter ikke vognen der for å plage deg. Vi setter vognen der for å oversikt over tassen i vognen. Vi setter den der, dersom ungen skulle ta til å hyle. Da er det enkelt og kjapt å plukke den opp slik at ikke alle dere andre blir plaget med denne forferdelige ulyden det her, denne babygråten. Vi går ikke inn for å plage. Noen ganger lurer jeg på om det er omvent. Om mennesker faktisk går inn for å dulte borti vognen for å markere ett poeng, i stedenfor å prate som siviliserte mennesker.

    kjære bedreviter:
    Ingen liker en med lange ører. Så om jeg hun eller han jeg er på cafe med ber meg fortelle litt om hvordan det er, så gjør jeg det. Jeg holder ingen power point presentasjon og jeg tviler på at mødre ønsker å dele med en haug ukjente mennesker om hvordan de pressa melonen ut av dåsa. Så. Lukk igjen ørene, kjøp deg en avis, eller hør på musikk om du må død og liv skal ha ørene på stilk.

    kjære bedreviter:
    Noen har større pupper enn andre. Noen barn er verre å amme enn andre. Så om du ser litt pupp hengende der, mens ungen hyler og mor strever og svetter med å få det til, trekk øynene til deg. Ja det er pupp, jeg vet det er vanskelig, men vi er like lite begeistret for det som alle andre. Men det er en nødvendighet. Jeg har møtt ett oppegående menneske, en eldre dame, som faktisk tilbød seg å hjelpe meg med å holde helseteppe oppe for meg mens jeg fikk koblet bassen til, slik at jeg ikke skulle blotte meg. Det går også ann det også, skjønner du.

    Kjære bedreviter:
    Jeg tviler på at det finnes eksempler hvor det faktsik at skjedd at sidemannen på cafe har fått ufrivillig melk i kaffen sin.

    kjære bedreviter:
    For oss er det baby som teller. EN dag vil det nok komme noe annet som er mer spennende, men for nybakte mødre er det mye som skal toppe at bassen rullet fra mage til rygg helt av seg selv. La oss få nyte det den lille perioden det varer, før bassen står komfirmant og vi må bruke all tid på fotballtrening og klesvask av sure sokker. vi er blitt mødre, vi er stolt av det, om det på død og liv er så vanskelig for deg å forholde deg til, skaff deg en hund, og gå deg en tur i stedenfor.

    • Takk, du svarte for meg! Ble skikkelig sint av dette innlegget. Jeg er førstegangsmamma, og det å få se svart på hvitt at alt det jeg tenker at irriterer andre faktisk stemmer, det gjør at jeg ikke har lyst til å dra noen steder. Så da blir jeg og min søte lille baby værende hjemme heeeele tiden…..

  6. La oss barnløse dra på kaffe uten å få melkesprengte bryster presset opp i gangsynet, please! Synes synd på babyen som må bli med mamma til byen flere ganger i uka bare fordi hun fremdeles tror at livet er som før: det er ikke det. Restauranter og andre spisesteder er for unger med tenner og evne til å holde kjeft når det trengs. Ikke for unger som gulper og mangler kontroll over andre kroppsfunksjoner…

    • av samme grunn som jeg holder meg unna steder som irriterer meg, så kan nok du gjøre det samme. det er ingen menneskerettighet å sitte på cafe uten at det er spedbarn/småbarn der…
      på hvilket grunnlag er det egentlig du mener at mødrene bør holde seg hjemme og ikke du?

  7. stakkars ungen din og alle i dine omgivelser som må høre på den forbanna sytinga di om ALT… stakkars oss andre mennesker som må leve i en verden med sånne folk som deg.. bli inne,hjemme.bestill deg kaffe og småkaker på døra. så er alle fornøyd 🙂 hilsen ei som absolutt ikke er noen mamma!

  8. Som firebarnsmor MÅ jeg bare kommentere noe her: For det første er alle mødre forskjellige, noen er sjenerte andre ikke, noen går på cafe andre ikke osv, Jeg går IKKE på cafe, ganske enkelt fordi jeg ser på det som å bestige Mount Everest å baksere en vogn inn på en trang cafe, ALDRI I LIVET! Liker heller ikke å amme offentlig, går heller ut i bilen enn å amme inne på et kjøpesenter, går aldri sakte og sperrer sjelden veien for noen, holder jevnt hurtig tempo hele tiden for da sover ungen også = null skrik, diskutere bæsjebleier?? Nei takk!! Ikke interissert! Kanskje jeg er gammeldags, ellers så har det bare med normal folkeskikk å gjøre, man kan da ikke forvente spesialbehandling selv om man er babymamma!

  9. Tilbaketråkk: Nettmobbing – hvor går grensen? « Toner av tanker

  10. Tilbaketråkk: Tre millioner bloggklikk fra VG | ••• Magneda •••

  11. Tilbaketråkk: Personangrep og kvinnehets « Toner av tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s