Gledelig jul – ikke for alle

Det begynner å nærme seg jul… Det synes overalt! Butikkene bugner av julemat og julegodter, nisser og rødt stæsj. Facebook er bombadert av snøbilder med tilhørende julestemning, og de «perfekte» menneskene der er allerede godt i gang med både handling av gaver og laging av julegleder med mer personlig preg.

En ting er at jeg synes kommersialiseringen av jula har blitt vanvittig, men det er en helt annen sak. Derimot så vil jeg påpeke en annen side av hele denne julestria – som tydeligvis starter allerede i september!

Det er faktisk ikke alle som gleder seg til jul! Og denne stadige påminnelsen man møter uansett hvor man går kan være sår….

Kirkens bymisjon har allerede startet sitt arbeid for å gjøre julen bedre for noen av dem.

Ære være dem for det arbeidet de gjør for å jula litt bedre for enkelte. Jeg har allerede gledet!

Det er mange som feirer julen alene også. Det kan være eldre hvor egne barn har nok med seg og sine nærmeste familier. Det kan være de som ikke har noen andre. Det kan være de som ikke har råd til å reise hjem til familien sin. Selvfølgelig er det en del som velger å tilbringe julen alene, men langt fra alle. Det er mange som er ensomme i julen.

Bilde fra Side 2

For de som faktisk er ensomme i julen og ikke bare alene, så kan tiden nå fremover være vanskelig. Det kan oppleves som veldig sårende å stadig bli påminnet alt det koselige i julen, når man selv ikke ser frem imot den. Man blir påminnet om hvordan julen vil være for en selv….

Så har du alle de fattige i julen. Jeg tenker her på Norges fattige. De finnes de også. Julen har blitt veldig kommersiell. Det har blitt en kjøpefest uten like. Man skal ha de fineste presangene. Man skal ha den beste maten. Man skal ha den mest trendy pynten osv. osv. De fattige kommer her til kort! Og i julen blir man påminnet sin fattigdom.

Bilde fra Politiken

Ofte gjelder dette barnefamilier. Det er ikke lett å forklare sine barn hvorfor gavene de får er «dårligere» enn vennenes. Hvis de i det hele tatt får noe da. Og for foreldrene er det vanskelig å stå og se på denne kjøpefesten og ikke kunne la sine barn få det alle de andre får. Man vil jo det beste for sine barn. Det gjør vondt langt inne i hjerterota å måtte gå forbi den ene tingen barnet ditt ønsker seg til jul fordi man mangler den siste 50-lappen på de 99 kronene den koster…

Og barna vender tilbake til skolen etter ferien for å få fattigdommen påminnet der. Mens alle andre forteller om gaver i fleng, og godter, og testing av nytt skiutstyr i romjula, så sitter det fattige barnet der… Barnet føler seg utenfor. Det er ikke skuffet over gavene! Ikke i det hele tatt! Men, man er redd for å være annerledes. Redd for å vise at man er «mindre verdt» enn de andre barna. Så de lyver om alt det fine de liksom fikk. Bare for å føle seg lik de andre…

Bilde fra GD

Det er nå mange vil si at det er ikke gavene som er det viktige med jula! Det er å samles. Familiegleden! Den gode maten! Sorry, men skjerp dere! Hvis du ikke skjønner at kommersialiseringen av jula har ført til at gaver er viktig, så har du aldri vært fattig! 

Jeg vil også trekke frem en annen gruppe barn som virkelig gruer seg til jul – barn av rusmisbrukere! Den redselen og angsten som bor i dem når julen nærmer seg er enorm. Så enorm at man ikke kan forstå uten å ha opplevd det selv.

Bilde fra Dagbladet

Jeg forstår! Jeg har levd med dette i alle år. Det bordet som bildet viser er en god illustrasjon på hvordan middagsbordet så ut hos oss når ribba var fortært. Det var mye alkohol, og høy stemning. Alt for høy! Jeg hatet julen! Jeg hater den enda… Hvorfor kan du lese her.

Og det er ikke bare barn av rusmisbrukere som frykter julen på grunn av alkohol. Det kjøpes inn stadig større mengder av alkohol – juleøl, akevitt, konjakk og likør til kaffen, sherry til bestemor. Mange voksne tenker at de ikke blir synlig beruset bare ved litt drikke til maten. Man skal jo kose seg. Det er jo jul. barna tar ikke skade av det!

Nå… Vær så snill! Se videoen. Hele! Vær så snill!

Skal det være slik?

HØR ALLE FORELDRE: Jo, barna tar skade av det. De ser endringer i de voksnes adferd lenge før de voksne kjenner det selv. Denne endringen gjør dem usikre. Det behøver ikke nødvendigvis være foreldrene. Det holder at ÉN i selskapet har en slik merkbar endring før et barn føler seg utrygg. La barna få tilbake julen! Spar de edle dråpene til DU kan kose deg – et tidspunkt hvor barnet ikke er tilstede. Det holder ikke at det har gått og lagt seg. Barnet kan våkne av et mareritt. Kos deg med de dråpene når barnet ikke er hjemme. Såpass skylder du barnet ditt!

Selv den dag i dag så hater jeg julen. Jeg hater julen fordi jeg selv har barn! Det høres kanskje rart ut… Jeg drikker aldri foran barnet mitt. Derimot så kan jeg ikke feire jul sammen med mesteparten av familien min fordi de skjønner ikke at de skal la være. Ikke hører de på meg heller. Det tar jo ikke skade av å se tante/onkel/farmor/farfar eller hvem det enn er ta et glass øl og akevitt eller to… Jo, det gjør det! Og familien min vet ikke hva ordet begrensning betyr. Alkoholen er viktigere….

Jeg hater også julen fordi jeg på grunn av dette risikerer å være alene på julaften. Det er stusselig det. I alle fall når man ikke er alene fordi man har valgt det selv. For når man står mellom valget å være alene eller la barnet sitt se voksne påvirket av alkohol på julaften, så velger man ensomheten. Jeg gjør det!

Jeg hater også julen på grunn av penger. Fordi jeg ikke kan eller vil sløse bort store summer på julen. Jeg hater å måtte gå ut å kjøpe gaver til folk jeg egentlig ikke snakker med. Jeg hater alle som skal prakke på meg julepynt og julekaker og ditt og datt. Jeg hater prisene på de få gavene jeg kjøper. Jeg hater kommersialiseringen av julen…

Så når du går der og gleder deg over julebrus og pepperkaker i september; husk at det er ikke alle som gleder seg! Vær litt uegoistisk denne julen. Gled noen som trenger det!