Vi er et søppelfolk!

Dette er ikke et innlegg om etnisitet. Ei heller om Oslo kommunes dårlige ordformulering når det gjelder opprydning etter romfolket.

Det handler rett og slett om søppel! Det handler om dette:

Jeg skal være ærlig med dere; jeg har ikke alltid vært like bevisst. Skal innrømme det… Har rett og slett vært et miljøsvin! Greit nok at jeg frem til tidlig i våres reiste kollektivt. For det gjorde jeg. Men, jeg kan ikke skryte på meg at det var av hensyn til miljøet. Det var rett og slett fordi jeg ikke hadde bil. Og selvfølgelig pantet jeg flasker. Men det er fordi jeg syntes det virket dumt å kaste noe jeg kunne få igjen penger for.

Derimot så resirkulerte jeg ikke annet enn papp og papir. Papp var enkelt, fordi vi har egen søppelkasse til papir her på gårdsplassen. Det kostet meg liksom ikke så mye. Og det tok ikke nevneverdig plass heller å bare ha en søppelkasse ekstra på kjøkkenet. Alt annet gikk i restavfallet! Selvfølgelig med unntak av elektriske artikler og kjemikalier. Men absolutt ALT annet! Matavfall, plast, batterier, lyspærer, glass, metallemballasje…. You name it! Det gikk i restavfallet.

Shame on me!!!

Nå har det seg sånn at min kjære har vært veldig flink til å bevisstgjøre meg på dette punkt. Etter å ha hørt hva han har fortalt om hvor mye søppel vi produserer, nedbrytingstid for forskjellig typer avfall osv., så har jeg begynt å tenke. Vel, har vel ikke bare tenkt…. Resultatet er en rekke med søppelbøtter på kjøkkenet mitt. Matavfall går dit det skal. Plasten for seg. Papir/papp skilles fortsatt ut. Det som kan pantes går i panteautomaten. Klær som er brukbare går til Fretex, Fattighuset eller andre som har bruk for det. Batterier, glass, metallemballasje, lyspærer osv. leveres der det skal leveres.

Dette er kanskje ikke en bragd, men en stor endring for meg. Jeg er stolt av meg selv! Og jeg er takknemlig for at noen banket vett i skallen på meg.

Heldigvis så har jeg ikke vært som de verste! For er det en ting jeg aldri har skjønt så er det de som kaster søppel i naturen.

Ja, det er stygt. Men kanskje ikke så farlig tenker du… Jeg har alltid tenkt mer på hvor sjenerende det ser ut enn hvilke konsekvenser det har for miljøet. Igjen, inntil nå nylig. Her er det min kjære som har påvirket meg igjen. Å bli fortalt at en vanlig plastpose bruker 15-20 år på å brytes ned i naturen fikk meg til å tenke… Ikke bare på konsekvensen av å kaste plasten rett på bakken (noe jeg forøvrig ALDRI har gjort), men også på det å kaste plast i restavfallet. Det fikk meg til å tenke på viktigheten av å resirkulere plast. 15-20 år! Det er et langt liv for en bærepose! For ikke å snakke om tanken på hvor mye olje det går med på å produsere plasten….

Og det er ikke bare plast som kastes i naturen… Dessverre!

Jeg blir matt når jeg ser slike bilder. Hva er det som får folk til å gjøre slikt? For det er folk som gjør dette. I Norge. I opplyste Norge. Til tross for at alle, og da mener jeg ABSOLUTT ALLE, vet at det skal kastes på forsvarlig måte. Er det latskap? Eller hva er det?

En gjennomsnittlig nordmann kastet 484 kg avfall i 2010. Det er en økning på 70% bare på 15 år! Det er vanvittig! I Norge alene ble det produsert 9,5 millioner tonn søppel i 2010. NI KOMMA FEM MILLIONER TONN SØPPEL!!! Jeg klarer ikke engang å forestille meg hvor store arealer det ville dekket om vi hadde lagt alt på en søppeldynge…

La meg gjøre et tankeeksperiment med dere… Vi har alle samlet på kronestykker en eller annen gang. Og samtlige av oss husker sikkert hvordan det føltes da vi tenkte at nå, ja nå, har vi mange kronestykker. Etter opptelling så viste det seg at vi kanskje hadde et par hundre. Hvis vi var heldige. Forestill deg da at du hadde 9,5 millioner kronestykker. Det er MANGE det! Se for deg alle de 9,5 millioner kronestykkene så godt du bare klarer. Lukk øynene og se dem for deg. Sånn. Nå når du har det bildet i hodet, så kommer poenget: Se for deg at hvert enkelt av de 9,5 millionene med kronestykker representerer 1 tonn med søppel. Skjønner du hvor jeg vil?

Et enkelt individ kan kanskje ikke utgjøre den største forskjellen, men sammen kan vi gjøre mye! Det krever heller ikke så mye av oss. Det første og enkleste er dette:

Nemlig gjenvinning! Undersøk mulighetene der du bor. Det er ganske enkelt å gjenvinne det som kan gjenvinnes. Det finnes ikke krevende. Hvis du, som meg en gang i tiden, ikke ønsker x antall søppelbøtter utover hele kjøkkenet, så finnes det mange finurlige løsninger for sånt. Som for eksempel denne løsningen fra Ikea:

Videre så må vi endre tankegangen vår når vi handler. Det viktigste her er vel å tenke gjennom «bruk og kast»-mentaliteten som bor i de fleste av oss. Nordmenn har blitt mer pengesterke, og det er alt for enkelt å kaste noe som funker fint for å kjøpe seg noe som er litt bedre. Ikke kjøp noe du ikke har bruk for. Skal du bytte ut noe, sjekk om det er mulig å selge eller gi bort det du ikke har bruk for lenger. Og en helt annen ting… Begynn å bli litt bevisst på emballasje. Det er mye unødig emballasje på ting vi kjøper. Hvorfor ikke bare være litt bevisst på at man velger produkter med minst mulig emballasje når man kan?

Hensikten med dette innlegget er å prøve å få folk til å tenke litt. Prøve å vekke folk på samme måte som jeg ble vekket. Vi som er voksne i dag vil kanskje ikke merke de store konsekvensene det har for miljøet at vi produserer den mengde søppel vi gjør, eller at vi ikke gjenvinner. Men, det vil generasjonene etter oss.

Vil vi etterlate oss en verden slik? Er vi så egoistiske at vi ikke tar ansvar? Eller klarer hver enkelt av oss å gjøre den lille innsatsen som skal til for at det samlet sett blir bedre?

Reklamer

2 Svar til “Vi er et søppelfolk!

  1. Det er jo egentlig bare et svar på mye av dette som du tar opp i den fine teksten din, og det er overfladisk forbruksfanatisme.
    Bruk og kast.
    Det gjør meg kvalm.
    Det gjør meg like kvalm som når jeg leser om oppvoksende generasjon med verdisyn som tegnes med lipgloss og rosa selvskryt.

    Stolt følger av bloggen din,
    Morten Besshø 🙂

    • Ikke få meg startet om dagens ungdom og verdisyn…. 😛 Da blir ikke dette en kommentar, men et helt innlegg. Jeg ser dagens ungdom med sin lipgloss og rosablogg og er bekymret for egen alderdom og tiden etter at jeg er borte. Rett og slett redd er jeg. Og det skal mye til!

      Liker at du følger, og liker bloggen din 😀 Du har også en fast leser 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s