Forelskelse gjør redd

Vet ikke hvordan jeg skal forklare det..

Noen ganger så har man bare en følelse. Kan ikke forklare hvor den kommer fra eller hvorfor. Den bare er der… Følelsen av tomhet. Av sårhet. Av at noe er galt, selv om det ikke er det.

Man føler seg liten og sårbar, uten å være det. Føler behovet om å krype dypt inn i en stor og varm armkrok og bli passet på, selv om alt er bra. Føler et sterkt savn etter å ha en dyp samtale om hvordan man føler seg med noen som betyr noe. Likevel vet man ikke hvorfor eller hva man skulle snakket om.

For alt er egentlig bra. Det er bare en følelse man ikke kan forklare. En følelse som dukker opp av intet. Som gjør deg tankefull uten å gi noen tanker.

I dag har jeg en slik dag. Kroppen kjennes tung. Sinnet kjennes mørkt. Hjertet kjennes sårt. Jeg er fylt med en uforklarlig sårhet. Aner ikke hvor den kommer fra. Aner ikke hvorfor den dukket opp. Eller hva den gjør her.

Liver er i utgangspunktet herlig om dagen. Hverdagen er en lek. Fritiden er fylt med latter. Gleden bobler i meg. Og hjertet er fylt til randen av forelskelse.

Er det derfor tro?

Det er lenge siden jeg har vært forelsket. Mange, mange år siden. Nå har jeg blitt tatt med storm. Jeg kjenner følelser jeg ikke husket. Følelser jeg ikke visste jeg hadde. Og det har gått fort. Fryktelig fort. Mange snakker om forelskelse ved første blikk. Jeg skal innrømme at jeg var betatt allerede før første blikk. Første blikk bare bekreftet det jeg ikke ville innrømme. At jeg var i ferd med å falle.

Men, jeg skal innrømme at forelskelsen gjør meg redd. Jeg er redd for å kjenne på følelser jeg ikke visste jeg hadde. Jeg er redd for å gi meg selv til en annen. Redd for å vise hvor mye han betyr for meg. Redd for å vise hvor sårbar han gjør meg. Redd for å gjøre meg så sårbar. Redd for å gå for fort frem. Redd for å vise meg for intens og skremme han bort. Redd for å vise for lite, ikke vise han at jeg er fortapt.

Likevel er ikke dette den største redselen. Den største redselen er at dette er for godt til å være sant. For det virker så godt. Så fantastisk. Ja, nesten for godt til å være sant. Og da sies det at da ER det faktisk for godt til å være sant. Stemmer det? Skal jeg stole på en indoktrinert fornuft? Eller skal jeg gi meg hen til følelsene mine? Risikere å bli såret?

En ting er i alle fall sikkert:

Forelskelse gjør meg redd!

Reklamer

Ett svar til “Forelskelse gjør redd

  1. Tilbaketråkk: So far, so good! | Toner av tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s